|
Disse vers i Romerne 4 forkynner oss troens vei til frelse.
Skriften beskriver to veier til frelse og liv – lovens, det vil si,
gjerningenes vei, og troens vei, det vil si, nådens vei.
«Den
som har gjerninger, får ikke lønnen av nåde, men som noe han har fortjent.»
(v.4).
Den ene – lovens vei forkynner:
Den som har gjerninger får ikke nåde, men lønn. Gud kommer rett og
slett i et gjeldsforhold til mennesket, blir det noe skyldig, som
til en leiearbeider.
Til disse som søker å bli
rettferdige på denne veien, sier Gud: Gjør det så godt som jeg krever
det, så skal du få lønn som lovet! Nettopp som vi leste – ikke noe
av nåde! Ikke som mange kan tenke: Så godt jeg kan og nåde for resten
– altså, for det jeg ikke kan. Men nei, på denne veien leste vi, heter
det lønn, når det bedømmes som bra nok, det vil si, oppfyllelse av
ALT som står skrevet i lovens bok, men ingen nåde! Som vi kan lese
det i Gal 3:10: «For alle de som holder seg til lovgjerninger, er
under forbannelse, for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke
holder fast ved alt det som står skrevet i lovens bok, slik
at han gjør det.» Hørte du? – gjør ALT!
Disse to ting lar seg ikke
blande! La oss stanse for det første bud i tibudsloven.
«Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din
sjel og av all din makt.» (5 Mos 6:5).
Spørsmålet som lyder til
deg da er såre enkelt: Gjør du det? Du skal, sier budet! Dette
kommer også i andre bud, som: Du skal ikke begjære osv. Begjærer du?
Du skal ikke, sier budet! Gud mener det jo!
Mange tenker – loven gjelder
ikke lenger, og trøster seg til Jesus. Men Jesu verk blir ikke den
til del som stoler noe på Ham og noe på seg selv. Enten er du på lovens
vei, og da beror helt på deg selv, eller så er du på nådens vei, den
som du opplyses om ved evangeliet og da løst fra loven.
Nåde betyr for intet!
Uten betaling! Det vil si, uten en smule grunn i den som er
gjenstand for den, ellers blir det ikke mer nåde, men gjerning.
Hva er det som er bra nok
da, for at en som meg skal kunne entre inn i Guds evige rike? Det
uttrykkes i Bergprekenen i Matteus 5. Rene av hjertet! Fariseerne
lærte at det ikke først og fremst var fullkomne gjerninger Gud krevde,
men rent motiv. Og dette er dessverre også et ganske så vanlig syn
i kristne kretser. Men dette er lovens vei!
Du vet, rent motiv forutsetter
et rent hjerte. Er ikke hjertet rent blir ingen tanke, ord eller gjerning
det heller, for alt liv og handling springer ut av hjertet. Et rent
hjerte er jo noe uendelig fint – er hjertet rent, da blir hele livet,
ja, ALT rent!
Men du, har du et slikt hjerte
i deg selv? Nei, du har nok oppdaget også i dag at du er langt fra.
Men så sier Ordet at det må vi ha, om vi skal se Gud.
Det er mange som har en kristendom
som utelukker den absolutte nødvendighet av en Frelser og Forsoner.
Som en forkynner sa: Gud krever ikke det umulige av oss. Er det sant?
Nei, det er ikke sant! Når Gud krever, så krever Han alltid det fullkomne,
det vil si, det umulige. Og Han møter oss ikke under noen omstendighet
på halvveien. Et rent hjerte, det er bra nok – da først skal du se
Gud.
Jesus sier om menneskehjertet,
utspringet, kilden for alt liv i Matt 15:18-20a: «Men det som går
ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket
urent. For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri,
falskt vitnesbyrd, spott. Disse ting er det som gjør mennesket urent.»
Det som kommer derfra
det gjør mennesket urent! Ikke som mange hevder altså, at mennesket
er godt på bunnen. Det er nettopp der det ikke er godt, som Jesus
nettopp forkynte deg nå.
Om de troende står det –
Guds Sønns blod renser oss fra all synd – også våre gode gjerninger.
Våre beste gjerninger må renses i Jesu blod, om de skal bli stående
for Gud.
Menneskehjertet er altså urent ifølge Skriften,
og er også alle sanne troendes erfaring. Profeten Jesaja skriver i
Jes 64:5: «Vi ble som den urene alle sammen. All vår rettferdighet
ble som et urent klesplagg. Som løvet visnet vi alle sammen, og som
vinden førte våre misgjerninger oss bort.»
Profeten var Guds munn overfor
folket. Men du vet, han hadde stått innfor Han som er lys, som vi
leser det i Jes 6:1-4: «I det året da kong Ussia
døde, så jeg Herren sitte på en høy, opphøyet trone, og slepet av
Hans kåpe fylte templet. Serafer stod omkring Ham. Seks vinger hadde
hver. Med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med
to fløy han. Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig,
hellig er Herren, hærskarenes Gud! All jorden er full av Hans herlighet.
Dørpostenes fester bevet ved røsten av dem som ropte, og huset ble
fylt med røk.»
E.K.
|
Likevel står det om en stor skare ingen kunne telle for Guds
trone erklært å være rettferdige i Hans øyne – de er rettferdiggjort
av Gud. Hvem er de? Er de virkelig rettferdige? Er det derfor Han
har erklært dem å være det? Eller er det slike som har gjort så godt
de har kunnet, som det gjerne kalles, og så har Gud gitt nåde for
resten? Har gud sett til deres gode vilje, og så kommet til hjelp
og lagt til det som ennå manglet?
Nei, disse får i Skriften
her betegnelsen – ugudelige! Hørte vi rett? Ugudelige! Ja!
Men videre – hva har de gjort for å bli rettferdige for Den Hellige
Gud? De er jo ikke lenger ugudelige der de står for tronen, men tvert
imot rettferdige! Ingenting! Det står her i vers 5 i teksten
vår: «Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på Ham som rettferdiggjør
den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet.»
Uten gjerninger! Her er troen
satt opp som en motsetning til gjerninger. Du må tro,
kan du høre sagt. Da er troen blitt gjort til en lovgjerning, og dermed
til noe ganske annet enn den sanne, frelsende tro. Det er loven som
krever tro men en slik tro etter loven finnes
ikke i verden, det er kun den egenrettferdiges innbilning somsprekker
som en såpeboble i møte med den levende Gud. For vi kan ikke prestere
å tro ut fra oss selv. Troen er ingen prestasjon fra vår side – ikke
noe vi gir Gud, men noe Han gir oss – ikke et offer vi bringer Ham,
men en Guds gave som vi hører av Ef 2:8.
Vi formanes ved Jesaja i
Jes 55:3a: «Vend øret hit og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel
leve.»
Men det sies mer: Han kom
for syndere – rettferdiggjør den ugudelige, som vi nettopp
leste, de som ingenting har å vise til, og forkaster dem som viser
til sine gjerninger, som sin tjeneste for Ham for eksempel.
Døde Han for rettferdige?
Du skal få svar fra Rom 5:6: «For mens vi ennå var skrøpelige, døde
Kristus til fastsatt tid for ugudelige.» Ser du deg selv som et moralsk
bra menneske også innfor den levende Gud. Da er du en blant de rike
Han sender tomhendte bort. Der er kun spørsmål om blodet, utgytt for
våre synder!
Du kan høre mye bønn som lyder som følger:
Gi meg mer kjærlighet, gi meg mer nød for de ufrelste, mer visdom,
mer kraft, osv., i det uendelige nærmet. Og det er klart, en sann
troende blir aldri fornøyd med seg selv – men det var en tid jeg også
ba slik, det vil si, min bønn besto av det? Jeg ville ha hele kristendommen
i meg selv. Men jeg fikk se, at skjult under alt dette lå den gamle
slangen: Dere skal bli -. Ville slippe å være nådetigger som
måtte møte Gud i en stedfortreder. Jeg ville ikke være fortapt synder,
så et forsøk på å unngå sannheten, det er hva dette i virkeligheten
er, men fremstår ofte som sunn åndelighet. Jeg ville rett og slett
være noe selv – rettferdig i meg selv, understøttet og hjulpet ved
Guds kraft og styrke. Ingen sunn åndelighet, nei, men tvert imot en
farlig vei å komme inn på.
Men når du hører all denne
bønn og mas om å få av Gud: Gjør meg til osv., hvor ofte hører
du noen be om det Jesus først og fremst kom for å bringe, nemlig hvile?
– det Han kaller til i Matt 11:28. Er det virkelig så få iblant oss
som kjenner på behovet for åndelig hvile? Det er i tilfelle en sterk
og alvorlig indikasjon på at de ikke har kommet til Ham som hjelpeløst
fortapte syndere i første omgang, derfor er heller ikke dette det
fremste behov.
Er det noen her som er trett
av all tjeneste og krav som er blitt lagt på deg, enten det er i kristen
virksomhet, eller det vi kaller verden, og som derfor ønsker å finne
hvile? Du er på rett vei! Du søker nemlig det Han først og fremst
kom for å gi. Det er du fattige stakkar som er på rett vei!
I Joh 7:37-39a, kan vi lese
Jesu ord, der Han roper ut til et folk opptatt med å gjennomføre alle
slags religiøse ritualer og oppgaver: «Men på den siste, den store
dag i høytiden, stod Jesus og ropte ut: Om noen tørster, han komme
til meg og drikke! Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra
hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa Han om
den Ånd de skulle få, de som trodde på ham.»
Og nå takker jeg Gud, at
jeg fikk bringe det videre til deg i dag!
|
5 søndag
i åpenbaringstiden
