|
«Det aldri var noen som Jesus på jord, så medynksfull, kjærlig og
mild.»
Ja, slik heter
det i en kjent sang. Og det er også helt i samsvar med Skriftens eget
ord om Ham. Det vitner vers 16 her blant annet: «La oss derfor med
frimodighet tre frem for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og
finne nåde til hjelp i rette tid.»
«La oss derfor,» viser
tilbake til at vi har en slik yppersteprest - som vi kan lese av Hebr
7:26 og 8:1: «For en slik yppersteprest var det vi måtte ha – hellig,
uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyet over himlene. Men en
hovedsak ved det vi her taler om, er dette: Vi har en slik yppersteprest
som satte seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene.»
Frimodigheten skal springe ut av vårt syn på Jesus,
ikke på oss selv
og vår
kristendom. Det vil si, vår evne til å leve det kristne
livet! Når skulle du da bli frimodig for Gud? Jo, da du var
blitt en fullbefaren fariseer og alt sant lys var slokket ut! Men
for en tragisk ende det vil få!
Men vi har ifølge Ordets vitnebyrd en slik
yppersteprest! Derfor kan vi med frimodighet
komme frem for nådens trone. Det er ingen mangler ved Jesus,
vet du! Derfor får jeg lyst til å gjøre som en
ofte gjør i disse dager - iallfall på facebook - sette
et stort smilefjes etter.
Men nettopp dette fokuset på vårt eget
er det som stiller seg i veien for oss alltid, når det gjelder
denne sak - ja, vi kan trygt si at vi står oss selv i veien
- og det helt frem til det skjer som vi leser i teksten her: «For
Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd.
Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg,
og dømmer hjertets tanker og råd.»
Ja, også etter at dette er skjedd, skjer det
stadig at dette dømte hjerte - endatil dømt til døden,
ikke noe mindre - vil opp og leve sitt liv igjen, det vil si - bli
regnet med!
Da erfarer vi det som Per Nordsletten sukker over
i sangen sin: «Men akk, jeg har
et kjød som alltid gjør meg møye, Det er jo dømt
til død, men vil seg ikke bøye!»
Det er en oppmuntring
fra apostelens side dette han holder frem her. Han peker på det for
oss, for at vi skal rette blikket dit. For han vet at de som ser sant
på seg selv, ofte blir forsagte med tanke på Gud. «Jeg er jo ikke
slik som jeg burde være. På ingen måte!»
Forsagte blir vi fordi vi ser
mer på oss selv, vår synd og våre nederlag, enn på Jesus.
Så sto det også
noe annet i sangstrofen vi siterte, nemlig - På
jord. Det aldri var - og vi kan si: er - noen
som Jesus på jord Og det er også helt etter Guds ord. Jesus
er også her på jord, i denne stund.
Han er i sitt Ord. Det du hører og det du leser, det
du har hørt og det du har lest, og som plutselig kan dukke opp i erindringen.
Han taler til deg ved sin Ånd i dette Ordet. Jesus er altså til stede
hos deg der du er nå - og hører eller leser.
Han vil tale med deg om din synd,
om dine spesielle vanskeligheter, om din hjelpeløshet og om sin frelse,
sitt blod som Han gav til soning for deg, sin medlidenhet med dine skrøpeligheter
som vi leste om her og om himmelen der fremme.
Ånden vitner, står det skrevet, og det er den Ånd som
flere steder i Skriften bærer navnet og betegnelsen Sannhetens
Ånd, blant annet i Joh 14:17 - og Han vitner om Jesus, ypperstepresten,
som gjør tjeneste i himmelens helligdom.
Og Han gjør ikke tjeneste der ved å ofre noe, men ved
rett og slett å åpenbare seg for Guds trone, som det offer som er
brakt, en gang for alle. (Åp 5:6).
Har du noen gang
stanset for dette, at det er gjort soning for deg, en gang for
alle? At det er ofret for deg, en
gang for alle?
Det skal altså ikke gjentas. Heller ikke ved noe offer fra din side,
skal du stå for Gud, men ved Hans offer alene.
Du har i grunnen alltid, fra
du var et foster i mors liv, vært frelst ved denne soning. Og den gjelder
til ditt siste sekund i denne verden. Jesu offer på Golgata! Den ene
gang for alle - for deg!
Han er hos sine
troende for å minne om det, og Han er iblant de andre, hvem det så
er, for om mulig å få dem dit hvor Han kan få åpenbare dem det.
Men mange er så
oppslukt av denne verdens ting at de ikke er i stand til å høre. For
Han roper ikke på gatene, som vi kan lese i Jes 42:2.
Og å være «oppslukt,» det vil si, at det er det som fyller
hjertet. Og mange er så oppslukt også av «kristendom,» at de ikke
har bruk for Jesu egentlige
gjerning - forsoningen.
Disse er i en langt verre situasjon faktisk, enn hva
den åpenbare hedningen er, selv om det for all verden ser helt
motsatt ut. To kan stå på hver sin side av en foss og rope til hverandre,
du ser at munnen beveger seg, men er ikke i stand til å oppfange et
eneste ord, på grunn av fosseduren som fyller ørene helt.
E.K.
|
Slik arbeider
djevelen frenetisk i våre dager - ikke minst gjennom underholdningsindustrien
- med å fylle sinnet med denne verdens fjas og ting, så
du ikke skal høre kallet fra Ham som kaller så stille.
Hans «kom for alt er ferdig,» er som en stille susen midt i denne
verden larm.
I våre dager vurderes ofte en menighet utfra kriteriet
om den er stor eller liten, om det er mange som samles der eller få.
Stort mer misvisende kan det ikke bli! Det er innholdet som er det
avgjørende! Som en sa: Det betyr ingenting hvilken etikett
en setter på en tom flaske, men settes det feil etikett på
en full flaske kan det være direkte farlig. Innholdet samsvarer
ikke med det etiketten forkynner deg. Så kan du drikke ren gift
i den tro at det er helsebringende!
En liten dråpe gift i maten din dag for dag, etter
en tid så har det tatt livet av deg, selv om det var så
lite ad gangen!
Du som måtte kjenne deg så elendig,
du synes ikke at du kan tro det gjelder deg det som har med Jesus og
frelsen å gjøre, men du ville så gjerne tro på Ham, og høre Ham til.
Du, det er djevelen som vil gjøre fosseduren så sterk at du ikke hører
Herrens ord, ved å få festet oppmerksomheten din alle andre steder enn
på Jesus som din Frelser, sendt deg av Gud, din himmelske Far.
Ja, men alle mine
tilbakefall, jeg kan liksom ikke annet enn å falle? Slik synes det!
Tenk deg en som ligger syk på
hospitalet, og så skulle legen si: «- kast denne pasienten ut, han har
jo stadig tilbakefall!»
Nei, du har en
Frelser som vi leste om det, i Hans eget ord: «- en yppersteprest
som har medlidenhet
med oss i våre skrøpeligheter.» Slik er altså Jesus. Ja, men det har
gått noe opp for deg, hvor alvorlig synden egentlig er! Ja,
men hva så? Har du fått noe annet sted å gå
med den?
Han kom ikke for å gjøre deg
syndfri her på jord, men for å skjule deg i sin - hør! - i
sin
rettferdighet, så du ved det skal stå syndfri
for Gud.
Derfor står det skrevet, at vi skal komme frem for nådens
trone, med frimodighet.
Se på Jesus, så kommer også frimodigheten. Ja, Han har
jo sagt at Han ikke vil stæte meg bort, om jeg kommer til Ham
- og Han har ikke satt noen begrensning på det! Skal jeg da
tro Hans ord, eller skl jeg tro hva jeg føler og opplever?
Hva tror du veier tyngst?
Jeg vitner altså
for deg, at det er mulig å bli frelst, ikke ved en eller flere øvelser
fra din side, men fordi Jesus allerede har gjort det. Også deg har
Han tatt med seg opp på korsets tre. Dine synder er
sonet, en gang for alle. For en styggedom du bedriver,
du som vil ordne noe av dette selv, fremfor å knele ned ved
korsets for og ha nok i det som skjer der!
Måtte du bare gi
Ham rett når Han taler til deg i sitt ord, om synd og nåde, så de
også kunne bli deg forlatt.
Ifølge teksten her, som jo er Guds eget ord, er
Jesus for deg en yppersteprest som «er
prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd.»
Hør nå det!
Han besto der vi falt! Det er det som skal sørge
for at du når himmel og salighet, ikke din egen rettferdighet!
Jesu rettferdighet, en rettferdighet så gjennomført ren,
at det er umulig for et menneske å oppnå det ut fra seg
selv!
Du skal legge merke til i beretningen om Jesu forklarelse
på Tabor, der skriver Markus noe som du ikke finner hos de andre
evangelistene - bare hør!: «Hans
klær ble så skinnende hvite at ingen på jorden som bleker klær, kan
få dem så hvite.» (Mark
9:3).
Hørte
du? «-
ingen på jorden som bleker klær,
kan få dem så hvite.»
Dette er et bilde til opplysning angående det vi er inne på
nå. Hvite? Ja vel! - men ikke så hvite! Alt som
er av Gud, av det sant hellige, er himmelhøyt over alt det
vi falne skapninger kan oppnå! Som profeten Jesaja vitner i
Jes 64:5a: «Vi
ble som den urene alle sammen. All vår rettferdighet ble som et urent
klesplagg.»
Urent
klesplagg! - ikke skinnende hvitt
altså! Vi ble som den urene!
- han som kom der i hagen i en slanges skikkelse. Og som han vitner,
profeten: Alle
sammen!
Når du har sett det! - når Guds ord
dette tveeggede sverdet har trengt igjennom, inn i hjertes innerste
krok, og du har sett det samme som profeten her - da kan du også
se evangeliet, nåden, for hva det egentlig er, og finne hvile
i denne rettferdighet som er skinnende hvit - nemlig Jesu rettferdighet,
Guds usigelige gave til deg, synderen!
|
4 søndag
i fastetiden
