Tilbake            
                                               4 søndag i fastetiden

 

 

 

 



Jesus er prøvet i alt el. Så du i Ham skal eie Guds fulle velbehag

Hebr 4:14-16

   Vi tar også med vers 12 og 13:

   12 For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd. 13 Og ingen skapning er skjult for Ham. Alt ligger nakent og bart for hans øyne som vi skal stå til regnskap for.
   14 Da vi nå har så stor en yppersteprest, som er gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! 15 For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd. 16 La oss derfor med frimodighet tre frem for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid.

   «Det aldri var noen som Jesus på jord, så medynksfull, kjærlig og mild.»

   Ja, slik heter det i en kjent sang. Og det er også helt i samsvar med Skriftens eget ord om Ham. Det vitner vers 16 her blant annet: «La oss derfor med frimodighet tre frem for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid.»
   «La oss derfor,» viser tilbake til at vi har en slik yppersteprest - som vi kan lese av Hebr 7:26 og 8:1: «For en slik yppersteprest var det vi måtte ha – hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyet over himlene. Men en hovedsak ved det vi her taler om, er dette: Vi har en slik yppersteprest som satte seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene.»
   Frimodigheten skal springe ut av vårt syn på Jesus, ikke på oss selv og vår kristendom. Det vil si, vår evne til å leve det kristne livet! Når skulle du da bli frimodig for Gud? Jo, da du var blitt en fullbefaren fariseer og alt sant lys var slokket ut! Men for en tragisk ende det vil få!
   Men vi har ifølge Ordets vitnebyrd en slik yppersteprest! Derfor kan vi med frimodighet komme frem for nådens trone. Det er ingen mangler ved Jesus, vet du! Derfor får jeg lyst til å gjøre som en ofte gjør i disse dager - iallfall på facebook - sette et stort smilefjes etter.
   Men nettopp dette fokuset på vårt eget er det som stiller seg i veien for oss alltid, når det gjelder denne sak - ja, vi kan trygt si at vi står oss selv i veien - og det helt frem til det skjer som vi leser i teksten her: «For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.»
   Ja, også etter at dette er skjedd, skjer det stadig at dette dømte hjerte - endatil dømt til døden, ikke noe mindre - vil opp og leve sitt liv igjen, det vil si - bli regnet med!
   Da erfarer vi det som Per Nordsletten sukker over i sangen sin: «Men akk, jeg har et kjød som alltid gjør meg møye, Det er jo dømt til død, men vil seg ikke bøye!»

   Det er en oppmuntring fra apostelens side dette han holder frem her. Han peker på det for oss, for at vi skal rette blikket dit. For han vet at de som ser sant på seg selv, ofte blir forsagte med tanke på Gud. «Jeg er jo ikke slik som jeg burde være. På ingen måte!»
   Forsagte blir vi fordi vi ser mer på oss selv, vår synd og våre nederlag, enn på Jesus.

   Så sto det også noe annet i sangstrofen vi siterte, nemlig - På jord. Det aldri var - og vi kan si: er - noen som Jesus på jord Og det er også helt etter Guds ord. Jesus er også her på jord, i denne stund.
   Han er i sitt Ord. Det du hører og det du leser, det du har hørt og det du har lest, og som plutselig kan dukke opp i erindringen. Han taler til deg ved sin Ånd i dette Ordet. Jesus er altså til stede hos deg der du er nå - og hører eller leser.
   Han vil tale med deg om din synd, om dine spesielle vanskeligheter, om din hjelpeløshet og om sin frelse, sitt blod som Han gav til soning for deg, sin medlidenhet med dine skrøpeligheter som vi leste om her og om himmelen der fremme.

   Ånden vitner, står det skrevet, og det er den Ånd som flere steder i Skriften bærer navnet og betegnelsen Sannhetens Ånd, blant annet i Joh 14:17 - og Han vitner om Jesus, ypperstepresten, som gjør tjeneste i himmelens helligdom.
   Og Han gjør ikke tjeneste der ved å ofre noe, men ved rett og slett å åpenbare seg for Guds trone, som det offer som er brakt, en gang for alle. (Åp 5:6).

   Har du noen gang stanset for dette, at det er gjort soning for deg, en gang for alle? At det er ofret for deg, en gang for alle? Det skal altså ikke gjentas. Heller ikke ved noe offer fra din side, skal du stå for Gud, men ved Hans offer alene.

   Du har i grunnen alltid, fra du var et foster i mors liv, vært frelst ved denne soning. Og den gjelder til ditt siste sekund i denne verden. Jesu offer på Golgata! Den ene gang for alle - for deg!

   Han er hos sine troende for å minne om det, og Han er iblant de andre, hvem det så er, for om mulig å få dem dit hvor Han kan få åpenbare dem det.
   Men mange er så oppslukt av denne verdens ting at de ikke er i stand til å høre. For Han roper ikke på gatene, som vi kan lese i Jes 42:2.
   Og å være «oppslukt,» det vil si, at det er det som fyller hjertet. Og mange er så oppslukt også av «kristendom,» at de ikke har bruk for Jesu egentlige gjerning - forsoningen.

   Disse er i en langt verre situasjon faktisk, enn hva den åpenbare hedningen er, selv om det for all verden ser helt motsatt ut. To kan stå på hver sin side av en foss og rope til hverandre, du ser at munnen beveger seg, men er ikke i stand til å oppfange et eneste ord, på grunn av fosseduren som fyller ørene helt.

E.K.

   Slik arbeider djevelen frenetisk i våre dager - ikke minst gjennom underholdningsindustrien - med å fylle sinnet med denne verdens fjas og ting, så du ikke skal høre kallet fra Ham som kaller så stille. Hans «kom for alt er ferdig,» er som en stille susen midt i denne verden larm.
   I våre dager vurderes ofte en menighet utfra kriteriet om den er stor eller liten, om det er mange som samles der eller få. Stort mer misvisende kan det ikke bli! Det er innholdet som er det avgjørende! Som en sa: Det betyr ingenting hvilken etikett en setter på en tom flaske, men settes det feil etikett på en full flaske kan det være direkte farlig. Innholdet samsvarer ikke med det etiketten forkynner deg. Så kan du drikke ren gift i den tro at det er helsebringende!
   En liten dråpe gift i maten din dag for dag, etter en tid så har det tatt livet av deg, selv om det var så lite ad gangen!

   Du som måtte kjenne deg så elendig, du synes ikke at du kan tro det gjelder deg det som har med Jesus og frelsen å gjøre, men du ville så gjerne tro på Ham, og høre Ham til. Du, det er djevelen som vil gjøre fosseduren så sterk at du ikke hører Herrens ord, ved å få festet oppmerksomheten din alle andre steder enn på Jesus som din Frelser, sendt deg av Gud, din himmelske Far.

   Ja, men alle mine tilbakefall, jeg kan liksom ikke annet enn å falle? Slik synes det!
   Tenk deg en som ligger syk på hospitalet, og så skulle legen si: «- kast denne pasienten ut, han har jo stadig tilbakefall!»

   Nei, du har en Frelser som vi leste om det, i Hans eget ord: «- en yppersteprest som har medlidenhet med oss i våre skrøpeligheter.» Slik er altså Jesus. Ja, men det har gått noe opp for deg, hvor alvorlig synden egentlig er! Ja, men hva så? Har du fått noe annet sted å gå med den?
   Han kom ikke for å gjøre deg syndfri her på jord, men for å skjule deg i sin - hør! - i sin rettferdighet, så du ved det skal stå syndfri for Gud.
   Derfor står det skrevet, at vi skal komme frem for nådens trone, med frimodighet.
   Se på Jesus, så kommer også frimodigheten. Ja, Han har jo sagt at Han ikke vil stæte meg bort, om jeg kommer til Ham - og Han har ikke satt noen begrensning på det! Skal jeg da tro Hans ord, eller skl jeg tro hva jeg føler og opplever? Hva tror du veier tyngst?

   Jeg vitner altså for deg, at det er mulig å bli frelst, ikke ved en eller flere øvelser fra din side, men fordi Jesus allerede har gjort det. Også deg har Han tatt med seg opp på korsets tre. Dine synder er sonet, en gang for alle. For en styggedom du bedriver, du som vil ordne noe av dette selv, fremfor å knele ned ved korsets for og ha nok i det som skjer der!

   Måtte du bare gi Ham rett når Han taler til deg i sitt ord, om synd og nåde, så de også kunne bli deg forlatt.

   Ifølge teksten her, som jo er Guds eget ord, er Jesus for deg en yppersteprest som «er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd.» Hør nå det!
   Han besto der vi falt! Det er det som skal sørge for at du når himmel og salighet, ikke din egen rettferdighet! Jesu rettferdighet, en rettferdighet så gjennomført ren, at det er umulig for et menneske å oppnå det ut fra seg selv!
   Du skal legge merke til i beretningen om Jesu forklarelse på Tabor, der skriver Markus noe som du ikke finner hos de andre evangelistene - bare hør!: «Hans klær ble så skinnende hvite at ingen på jorden som bleker klær, kan få dem så hvite.» (Mark 9:3).
   Hørte du? «- ingen på jorden som bleker klær, kan få dem så hvite.» Dette er et bilde til opplysning angående det vi er inne på nå. Hvite? Ja vel! - men ikke hvite! Alt som er av Gud, av det sant hellige, er himmelhøyt over alt det vi falne skapninger kan oppnå! Som profeten Jesaja vitner i Jes 64:5a: «Vi ble som den urene alle sammen. All vår rettferdighet ble som et urent klesplagg.»
   Urent klesplagg! - ikke skinnende hvitt altså! Vi ble som den urene! - han som kom der i hagen i en slanges skikkelse. Og som han vitner, profeten: Alle sammen!
   Når du har sett det! - når Guds ord dette tveeggede sverdet har trengt igjennom, inn i hjertes innerste krok, og du har sett det samme som profeten her - da kan du også se evangeliet, nåden, for hva det egentlig er, og finne hvile i denne rettferdighet som er skinnende hvit - nemlig Jesu rettferdighet, Guds usigelige gave til deg, synderen!