|
I kirkeårets tekster, er dette en av tekstene
på det som heter 3 søndag i treenighetstiden, og da har den fått overskriften:
Salige er de som er innbudt!
Og da må vi spørre: Hvem
er de! Hør da et ord av Jesus som setter dette fast på plass – urokkelig
fast! Joh 12:32: «Når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra alle
til meg.» Alle! Og det kjente vers ifra 1 Joh 2:2: «Og Han
er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også
for hele verdens.» Vi kan også ta med budskapet fra Hebr 10:10:
«Ved denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble
ofret én gang for alle.» Igjen dette for alle!
Der må jo nødvendigvis også
du være med! Ser du Guds nåde overfor deg i dette? Han har tenkt dette
også for deg!
Alle er altså innbudt! –
men hvem er da de utvalgte som Skriften taler om? Igjen: De som har
mottatt denne innbydelsen! De som ser at dette er for dem! – de er
i den utvalgte, den eneste som er utvalgt grunnet egen fortjeneste,
Jesus Kristus!
Du ser det er deg gitt
å være utvalgt! – gitt deg i Ham!
Så blir alene Han stående med den æren å ha
fortjent Guds rike, både for seg selv, og alle dem Han fikk gitt det!
Derfor også oppfordringen i teksten vår – vers 7: «- gi Ham æren!»
Gi Ham! Som vi leser i Åp 4:11, om de som der står for tronen:
«Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få lovprisningen og æren
og makten. For du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje ble
de til og ble de skapt.» Og i Åp 5:13: «Og hver skapning som er i
himmelen og på jorden og under jorden og på havet, og alt det som
er i dem, hørte jeg si: Ham som sitter på tronen, og Lammet, tilhører
velsignelsen og æren og lovprisningen og makten i all evighet!
Og som vi også ber i vårt
Fader vår - Matt 6:13b: «For ditt er riket og makten og æren
i evighet. Amen.»
Den dagen er som nevnt, æren
Hans alene – som den i virkeligheten alltid har vært – og ikke en
predikants, eller et kirkesamfunns eller hva som helst ellers du kunne
komme på – nei, Hans alene!
Som vi synger det i en av
de kjente bedehussangene: «Gi Ham ære, synd're
alle! For hos Ham vi full forløsning får.»
Full forløsning! – hos Ham
alene!
Hans brud har gjort seg rede, til dette
bryllupet leser vi her! Hvordan? Har hun kledd seg selv? –
og det så fullkomment at den Hellige brudgom skal være fornøyd med
det?
Når du kalles av prester
og predikanter til å gjøre deg rede – som du ofte kan høre - har du
da noen gang tenkt: Hvordan? Hvordan vil du gjøre det helt konkret?
Råder du over noe som helst som kan gjøre deg rede? Ja, men det må
jo være mulig, sier du, for her står det jo faktisk at Hans brud har
gjort seg rede! Og det kalles, som du hørte i teksten vår:
Guds sanne ord.
Men dette – hvordan hun er
blitt rede til å ta imot sin brudgom – åpenbares også i teksten her.
Det er en setning – eller i grunnen ett ord, som avslører det, som
kan hende er en gåte for deg. Iallfall er det nettopp det for så mange,
som derfor streber nettopp med dette å være rede om Jesus skulle komme
nå. Som det er sagt fra prekestolen – noe slikt som: Om du visste
at Jesus skulle komme til ditt hus nå, ville du da levd som
du gjør nå? Det skal likesom være vekkelsestale dette da, vet du.
E.K.
|
Ja, hva svarer du til det? Skulle du begynne å hykle da, og
forsøke å stable noe på beina som Han kunne være mer fornøyd med?
Ser du ikke hvor feil det blir, min venn! Den som er av sannheten
vil si til dette: Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre fra eller til, lovens
åndelige lys har overbevist meg om at alt mitt eget fremstår som fordervet
for Han, som er Den Hellige!
La oss høre hva teksten vår
vitner om denne Hans hellige, rene brud i vers 8a: «Det er henne
gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin!» Hun har fått
det! Hør nøye etter nå! Å bli rede, er altså noe du mottar!
Og hva besto så denne skinnende,
rene drakten i, eller av? – jo, det sies i siste del av vers 8: «For
det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger.»
Ja, se det ja – så var våre
gjerninger med likevel da! Så snart vender vårt iboende loviske sinn
seg bort fra det som nettopp ble åpenbart, nemlig at det var henne
gitt!
For å få en ytterligere belysning
av dette, går vi til Matt 25, hvor det står at Han skal stille sauene
ved sin høyre side, og geitene ved sin venstre. (v.33).
Vi skal ikke gå nærmere inn
på denne lignelsen nå, men den handler jo om de som gikk inn i himmelen
og de som ble utestengt, og hvor de som ble utestengt mente de hadde
gjort de gjerninger Herren viste til. Men da, hva med de som gikk
inn – og det har særlig aktualitet i forbindelse med det vi nå er
inne på – jo, hør! - De visste ikke selv at de hadde og eventuelt
når de hadde gjort disse gjerninger! Visste det ikke!
Og så er vi tilbake i teksten
vår igjen: Det var henne gitt!
I
Åp 3:2-3, leser vi om menigheten i Sardes «Våkn opp, og styrk det
andre som var i ferd med å dø. For jeg har ikke funnet dine gjerninger
fullkomne for min Gud.» Fullkomne gjerninger! – det
er altså hva Gud vil se i sin menighet! Nå fant Han altså i denne
menigheten lemmer som ikke var kledd i dette fine, hvite lin, som
Han har behag i. Nå var de på fortapelsens vei, og hva var årsaken,
og ikke minst, hva var løsningen? Jo, det sies jo også: «Kom derfor
i hu hvordan du har mottatt og hørt. Hold fast på det og omvend deg!»
Det du har mottatt og hørt!
– altså Ordet, budskapet, budskapet om Ham, den eneste! Det
er det og ikke ditt fromme strev som kler deg i fullkomne gjerninger
for Gud! De er gitt deg i Jesus fra evighet av! - Et gjenopprettet
fall i Ham!
Er du rede? Kan du
si, eller må du si: «Nei, for all den ting jeg visste, Kan jeg ei
min Jesus miste!» Det vet jeg iallfall!
Om jeg har fått
se så dypt i mitt eget hjertes fall, at jeg må si som
sant og visst: Dette kan ikke komme inn i himmelen! Da får jeg
bruk for budskapet om Ham som er gått foran meg inn og banet
meg vei ved sitt soningsblod!
Det er ingen annen
adgang til himmelen!
|
3
søndag i treenighetstiden
