3 søndag i fastetiden

   Her i denne teksten fremstilles Jesus for oss både som frelser - det vil si, nåde og gave - og som forbilde.
   Det er en tekst som først og fremst henvender seg til de som er kristne, de som alt hører Herren til. «- men nå er dere lys i Herren» (v.8), skriver han til dem som han henvender seg til her. Men det er ikke dermed sagt, at den ikke også har et budskap til dem som ennå står utenfor, et budskap fra Herren, nettopp til deg.
   Tenk at Han, himmelens og jordens skaper, henvender seg til, og taler til deg! Hadde dette begynt å gå opp for folk, ville Bibelen ha ligget fremme på alle bord i landet. Men vantroen er stor fremdeles - også i den forsamling som kaller seg ved Hans navn!.
   «Bli Guds etterfølgere,» leser vi (v.1) - og da tenker vi i første rekke at vi skal gjøre en masse gode gjerninger, og la være en masse onde - og det er jo også rett, som vi ser av teksten: «Prøv da hva som er til behag for Herren! Ta ikke del i mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller!» (v.10-11). Det vil helt konkret si: Legg vinn på det du ut ifra Skriften ser er rett, og sky det som ikke er det. En kristen kan ikke leve i noe som Skriften holder for synd. - Nei, du kan ikke engang leve rolig i det dersom du bare er i tvil om det er rett, ikke sant?
   Men å bli Guds etterfølger er noe langt mer enn det, og det er også åpenbart i denne teksten, om du bare får se det.
   Her står jo like ut, hva Gud fremfor alt har behag i - det står om noe som er en vellukt for Ham (v.2b), og hør hva det er! - Hør det og la det få synke inn, om du er en kristen eller ikke, for dette gjelder alle: «- Kristus elsket oss og gav seg selv for oss som en gave og et offer.» (v.2).
   Dette, at Han gav seg selv for oss, for deg som sitter her nå, som en gave og et offer, det er en vellukt for Gud. Det er som en god duft for Ham altså, det behager og gleder Hans hjerte, det er hele Hans oppmerksomhet rettet mot, hva du og jeg angår: - Hva Jesus har gjort for oss! - Og så er det bare så vidt du våger å tro, at det også kan være for deg! - At det også kan gjelde for en slik en som deg, som bare har syndet og levd med ryggen mot Gud, opptatt med å tilfredsstille dine egne lyster og behov? Jeg skulle jo vært så helt annerledes, vet du! - Og så leser du altså dette, midt imot alle dine urolige tvilstanker, at det tvert imot er som en vellukt for Gud!
   Hva er det da å bli en Guds etterfølger? Ser du - så snart dette begynner å gå opp for en, faller bitene straks ned på noe andre steder enn de gjorde før. Å bli en Guds etterfølger er da først og fremst dette, at det som er en vellukt for Ham, også er blitt det for deg. Da er du blitt én ånd med Ham - da er dere opptatt av og gleder dere over det samme, nemlig Jesu Kristi gave og offer.
   Det står at det blir glede i himmelen blant Guds engler over én sjel som ser dette - og Guds engler ville jo ikke glede seg over noe som ikke også er en Guds glede!
   Så sitter kan hende du og tenker, på møte etter møte: Skal jeg virkelig våge å ta dette til meg? - Kan jeg tro at det gjelder en slik som meg? - Og så vitner altså Skriften at det, nettopp det, er himmelens glede - at du tror og tar imot det.

   Jeg skal lese disse to vers av teksten: «Bli derfor Guds etterfølgere som Hans elskede barn, og vandre i kjærlighet, likesom også Kristus elsket oss og gav seg selv for oss som en gave og et offer, en vellukt for Gud.» (v.1-2).
   Hva er da det første du tenker, etter din naturlige tankegang: - Å jeg må leve mer likt Jesus, jeg må være mer som Han var og er! - Og det er ikke galt tenkt - men først av alt må det gå opp for ditt hjerte, at slik er Jesus overfor meg. - Han har elsket og elsker meg så, at Han gav seg selv som en gave og et offer for meg! Guds frelse er altså en gave og et offer! - Slik ser Han på meg i denne stund!
   Uten dette lyset i hjertet - som Skriften kaller det - blir alle gjerninger bare lovstrev, og så snart dette budskap blir dunkelt for et Guds barn, blir det også bare lovstrev tilbake.

Du synes kanskje at din synd imot Jesus er så stor, og det er den jo - alltid større og verre enn vi tenker om det - men hva er den mot Hans nåde? Agatha Rosenius har uttrykt det fint i en sang: «Mi synd er mot Jesus som gneisten mot hav. Den sloknar og søkk i det djupaste kav.»
Det fortelles om en uteligger som hadde tatt seg inn på et møte i en større by i Norge - satt langt bak og gikk ut etter en stund med den tanke at for meg er det håpløst. Men de hadde sunget denne sangen på møtet, og da han kom ned på kaiene (dette var i den tid da det var dampbåter som gikk) skjedde nettopp det, at en gnist føk av pipa på en av båtene, og sluknet mot vannflaten med et fres - da gikk budskapet opp for ham: «Mi synd er mot Jesus som gneisten mot hav.» - Og hør: «Den sloknar og søkk -!»

   Det står et ord i Skriften som er vanskelig å fatte én gang for alle: «Der synden ble stor, ble nåden enda større!» (Rom 5:20).
   Altså, hadde min synd vært mye større enn hva den er - ja, så ville nåden vært det også!
   Er ikke det et ord å grunne på resten av livet? - Eller hva med dette: «Er vi troløse, så forblir Han trofast. For Han kan ikke fornekte seg selv.» (2 Tim 2:13).
   Kan du fatte at Han er slik? - Det er vel knapt noe som er verre enn troløshet! - Det er jo et av de laveste utslag av vår synd. Tenk bare på det du som er gift eller i et parforhold - dette å bli sviktet! - Troløshet er en ond sak.
   Og så kan du lese verset igjen: «Er vi troløse, så forblir Han trofast. For Han kan ikke fornekte seg selv.»
   Skulle du ikke da våge å nærme deg Ham?

   Det blir ofte sagt iblant oss: Frelsen beror ikke på gjerninger. Til det kan jeg svare: Det er i grunnen helt feil! - Vår frelse beror nettopp på gjerninger!
   Kanskje du skvatt noe til nå - lutheraner som du er? Men det er sant! - Vår frelse er ikke noe diffust noe, noe som likesom henger i luften - nei, den er grunnet på helt konkrete gjerninger utført her på jord - men det er Jesu gjerninger og ikke våre. Det er denne gjerning som er en vellukt for Gud!
   Vår frelse hviler altså på fjellgrunn, Guds egne gjerninger. Ja, da forstår du, da får jeg tro at det holder da!

   Så kommer Hans formaning til deg som har fått se inn i dette: «Dere selv var jo en gang mørke, men nå er dere lys i Herren. Vandre som lysets barn!» (v.8).
   Du har jo fått del i lyset, og er lysets barn - ja, lys i Herren, som det er uttrykt her - vil du da vende tilbake til mørket, strevet under lovgjerningene, mangelen på frelsesvisshet, en dunkel oppfatning av Herren osv.? - Vil du ikke heller se det som er en vellukt for Gud? «Kristus elsket oss og gav seg selv for oss som en gave og et offer.» (v.2).

   Igjen, om du alt skulle ha glemt det, det er dette som gleder Guds hjerte. Hør bare noen ord om dette mot slutten her - og jeg vil gjerne at du som har Bibelen med deg slår opp og leser det selv. Først: «I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.» (1 Joh 4:10). - «Tar vi imot menneskers vitnesbyrd, så er Guds vitnesbyrd større. For dette er Guds vitnesbyrd, at Han har vitnet om sin Sønn.» (1 Joh 5:9). - Og hør hva Han har kalt deg til - og når Han har funnet det for godt å kalle deg, hvem er da du som setter spørsmålstegn ved det? - Hør nå hva Han kaller deg til: «Gud er trofast, Han som kalte dere til samfunn med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.» (1 Kor 1:9). Det er altså hva du er kalt til!
   Og Han er trofast, Han som kalte deg til dette! Det er ikke noe usikkert ved dette - det er bare mitt og ditt hjerte som er så smittet av vantro. Men også den synd naglet Han til korsets tre - bare ikke du nå velger å bli i din vantro.
   Ja, Han er trofast, Han som har kalt deg, og merk deg da - også om du har vært troløs. La ikke noen djevelens anklage, noen lovens dom eller ditt eget hjertes fordømmelse få drive deg bort fra Ordet om korset! Og heller ikke noen lovisk forkynnelse, som sier deg at det må mer til enn «bare» troen på Jesus og Hans verk for å bli frelst - eller en forkynnelse som lover deg en større grad av hellighet og vekst som kristen ved noe som helst annet enn dette å vokse i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus. (2 Pet 3:18).

   «Dere selv var jo en gang mørke, men nå er dere lys i Herren. Vandre som lysets barn!» (v.8). «- men nå -.»

Kanskje prøver du å finne rom for Jesus i ditt hjerte - men hør nå først av alt: Det er rom for deg hos Ham! Han har åpnet deg adgang, og det ved sitt eget blod! Så «Frykt ikke, du lille hjord! For det har behaget deres Far å gi dere riket.» (Luk 12:32).
Det har behaget Ham å gi deg ...!