3 søndag i åpenbaringstiden

   En ny himmel og en ny jord! Og det innebærer en jord som er helt annerledes enn denne sorgens jord som nå er. Vi kan lulles inn i et bedrag av dette velstandssamfunnet vi lever i, det gir oss jo så mange muligheter for opplevelser og makelighet. Det er ingen sult og materiell nød iallfall, som truer ved vår dør. Men det er som nevnt et bedrag det hele, plutselig slår ulykken til i en eller annen form, og vi ser at ikke noe av denne velstanden kan hjelpe oss. Og for å våkne opp for bedaget -det Jesus i Matt 13:22 og Mark 4:19, kaller rikdommens bedrag, trenger du bare kaste et blikk ut over denne elendige verden.
   Her i teksten åpenbares en helt annerledes jord, uten disse plager som synden har ført inn i tilværelsen: «Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer.» Og enn mer: «Han (Gud) skal bo hos dem, og de skal være Hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud.» Han skal være hos oss, som Han var hos de første mennesker før fallet.
   Men så står det i denne teksten, et ord vi skal merke oss: «Det er skjedd!» (v.6). Det er skjedd! Hvordan kan det forklares? Forklaringen ligger i det som sies i verset foran: «Og Han sier til meg: Skriv! For disse ord er troverdige og sanne!» (v.5), og det som sies like etter: «Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden.» (v.6).

   I Rom 4:17, kan vi lese om Abraham og den Gud han trodde på: «- den Gud som han trodde på, Han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er til, som om det var til.» Kaller på det som ikke er til, som om det var til.
   Dette vi er inne på nå, har med en forståelse av hvem og hvordan Gud er, å gjøre. Slike ord i Skriften er en åpenbaring av Gud. Det vil si, ord som Gud åpenbarer seg ved. «Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden.» Han er begynnelsen og enden, og alt innimellom - på samme tid! På samme tid! Han er den evige Gud! Det er ikke noen begynnelse og ende i Ham. Han er, rett og slett. Som Han åpenbarte sitt navn for Moses i 2 Mos 3:14: «Da sa Gud til Moses: Jeg er den jeg er. Og Han sa: Så skal du si til Israels barn: JEG ER har sendt meg til dere.»
   Vi er i tiden, så vi regner alt ut fra en begynnelse og en ende. Det var en gang. Vi kan muligens huske begynnelsen på en sak, men vi er ikke der. Det er Gud!

   Hebreerbrevets forfatter skriver om Jesu herredømme: «Alt la du under Hans føtter. For da Han la alt under Ham, holdt han ikke noe tilbake som Han ikke underla Ham. Ennå ser vi ikke at alt er Ham underlagt. Men Han som for en kort tid var satt lavere enn englene, Jesus, Ham ser vi kronet med herlighet og ære fordi Han led døden, for at Han ved Guds nåde skulle smake døden for alle.» (Hebr 2:8-9).
   Vi ser Ham kronet med herlighet og ære, vi vet at alt er Ham underlagt, med andre ord: Det er skjedd!, men ennå ser vi ikke at alt er Ham underlagt! Det venter på sin dag, da denne sannhet skal bli åpenbar for alle.
   Dette er typisk for det profetiske ord, profetene talte om det som skulle komme som om det allerede hadde skjedd. Vi kan bare ta de kjente vers fra Jes 53, når du hører dem så vær klar over at de ble talt flere hundre år før Jesus kom som menneske til jord, men profeten taler om det som noe som allerede er skjedd: «Han skjøt opp som en kvist for Hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så Ham, men Han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i Ham. Foraktet var an og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet Ham for intet. Sannelig, våre sykdommer har Han tatt på seg, og våre piner har Han båret. Men vi aktet Ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på Ham, for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår har vi fått legedom. Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme Ham. Han ble mishandlet, og Han ble plaget, men Han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det. Han opplot ikke sin munn. Ved trengsel og ved dom ble han revet bort. osv. (Jes 53:2-8).

E.K.

   Disse piner og plager vi leser om i vår tekst, de som var borte på den nye jord, når tok Herren dem bort? Det leste vi her hos profeten Jesaja: «Sannelig, våre sykdommer har Han tatt på seg, og våre piner har Han båret. Men vi aktet Ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger.»
   Du ser, at det Gud har bestemt det skjer også. Derfor kan han tale om det som om det allerede var skjedd, profeten. Det er også profetisk tale i dag, ikke å forutsi nye ting som skal skje, men å tale til oppbyggelse og sjelesorg ved å peke på ordet fra den trofaste Gud. Som når apostelen Paulus i Fil 1:6, skriver: «Og jeg er fullt viss på dette at Han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.» - jeg er fullt viss på! Hvordan kunne han være det? Fordi Han kjente Gud, og derfor visste at Han kom til å oppfylle sitt ord. Eller når han i Rom 4:21, skriver om Abraham at «han var fullt viss på at det Gud hadde lovt, det var Han òg mektig til å gjøre.» Igjen: Fullt viss på!
   Ser du dette? Er du fullt viss på din frelse? Er du fullt viss på at du skal ende i himmelen en dag? Om ikke, hvorfor? Hvorfor er du ikke sikker på det? Er ikke Gud troverdig? Jo da, svarer da noen så fromt, men jeg, det er jeg som er problemet. Er det i tilfelle noe problem Jesus ikke tok med seg på korset? Noe Han glemte kanskje? Noen synd Han ikke tok med seg dit?
   Eller kanskje du ikke er blant dem som sliter med det vi kaller åpenbare synder, men du er så skiftende, så vankelmodig, ofte så sviktende i dette å tro.
   Jeg vil spørre deg: Var dette noe Gud ikke regnet med når Han ville ha med deg å gjøre? Forregnet Han seg, når det gjelder deg?
   Så skiftende. Hør hva Gud Herren i sitt ord vitner om mennesket, og da gjelder det mennesket i det store og hele: «La det stå fast at Gud er sannferdig, men hvert menneske er en løgner!» (Rom 3:4). Det vil altså si, at Han visste det før Han kalte deg! Da må jo også Hans frelse nødvendigvis være så omfattende at den inkluderer slike noen.
   Så vankelmodig! Vet du at han hvis bekjennelse Herren har bygd sin menighet på, han het i utgangspunktet Simon, som betyr Den vankelmodige! Skulle være en mulighet for deg også da.
   Så lite troende! Hvor mange ganger sa ikke Jesus, nettopp til sine disipler: Dere lite troende!, og så hjalp Han dem.
   Du må forstå at ikke noe av dette kan stenge deg ute fra samfunnet med Gud. Det heter i profetien om Jesus i Jes 57:14: «Det skal bli sagt: Bygg, bygg, rydd vei! Ta hvert anstøt bort fra mitt folks vei!» Hvert anstøt! Hørte du det? Alt som kan stenge deg ute, har Han tatt bort! Det var det som skjedde ved Jesus Kristus! Derfor kan Ordet i dag si oss: Det er skjedd!
   Hør nå fra teksten vår, for nå taler Herren til deg: «Og Han som satt på tronen sa: Se, jeg gjør alle ting nye!»
   Hva hørte du? Hva sa Herren? Jeg gjør alle ting nye! Ikke du, for du kan ikke forandre noe grunnleggende, men bare pynte på det ytre - men jeg sier Herren!

   Hør dette velsignede ord fra Herrens egen munn, vår tekst slutter med: «Jeg vil gi den tørste å drikke av livets vannkilde uforskyldt.» (v.6b).
   Det første du kan merke deg er det Han sier først her: «Jeg vil!» Det er Hans vilje, Hans ønske, Hans begjær, å gi den tørste å drikke! Og du tenkte at du måtte bli verdig, det vil si utørst, først! Nei, det er den uverdige i seg selv som tørster!
   Og hva er det Han ønsker å gi deg å drikke? «-av livets vannkilde!» Det vil si at du ved det Han gir, drikker deg til liv, evig liv! Og så kommer det igjen, det du for all del må legge deg på hjerte og sinne: «- uforskyldt!» Uten egen fortjeneste! Uten å være verdig! Uten grunn i deg! Med grunn i Herrens vilje alene! I Guds nåde!
   Du som har tatt din tilflukt til Jesus, frelserens vunder og sår - fordi du ser din eneste mulighet for frelse i Hans forsoningsverk, dette du leser i teksten her om den nye himmel og den nye jord, det er noe du skal få oppleve der fremme, så sant som Herren ikke kan lyve! Det gjelder bare at du holder fast ved det Han forkynner deg: For Jesu skyld alene! Av nåde blott! Uten grunn i deg!