3 søndag i advent

   Et ufattelig mektig ord - om det bare kunne gå noe opp for oss, hva vi virkelig leser her. Og det er altså ikke talt til og om de store og mektige i verden dette - det er ikke presidenten i USA eller Russland for eksempel, det er ikke de som har visst å ta seg frem og opp i denne verden, det er ikke de som flyter på et familienavn de har arvet - de som tidligere ble kalt de fornemme - nei, det er talt til de minste på jord, de som ikke har noen direkte innflytelse på det som skjer i denne verden annet enn gjennom sin bønn til Ham som virkelig har det!
   Det er de Skriften betegner som de saktmodige. De er allerede i Det Gamle testamente nevnt med løfte over seg - i Sal 37:11: «Men de saktmodige skal arve landet og glede seg ved mye fred.»
   Skal arve landet! Hva var det vi leste av apostelen i teksten her?: «For alt hører dere til - enten det er verden eller liv eller død.» (v.21-22). Nå taler han om det som et allerede oppfylt faktum - du har arvet det, nå venter det bare på den dag da du kan ta det i eie, og da renset fra all ondskap.
   Kommunistene, for eksempel, forsøkte å skape dette paradis på jord, hvor alt skulle tilhøre alle. Men de regnet ikke med ondskapen i mennesket, i dens egentlige form, og hvor umulig det var å rykke den opp med rot.

   Jesus taler også om dette i Bergprekenen, Matt 5:5: «Salige er de saktmodige, for de skal arve jorden.»
   Hvem er da de saktmodige? Jo, det er pr. definisjon, de som har lagt sin sak i Herrens hånd! De kalles også av Jesus i den samme preken som «de fattige i ånden.» Han priser dem salig og lover dem endatil mer enn jorden i arv - bare hør!: «- for himlenes rike er deres.» (v.3). Er deres! Er ditt her og nå! - du som har måttet ta din tilflukt til Jesus alene. Eller som vi hørte - har måttet legge hele din sak i Herrens hånd!
   Hvorfor det? Hvorfor gjør et menneske det? Et menneske som jo er født med den adamittiske natur, som i bunn og grunn vil være Gud lik selv - intet mindre. Jo, fordi det har gjort en grunnleggende erfaring, hva sitt eget angår! Det finnes ikke en smule der som kan tekkes Gud - det vil si, bestå for Gud. Det brenner alt opp i møte med Ham som er den fortærende ild imot all synd. Det vil ikke bar si synd i betydningen, det onde, det urene og lignende, men alt ufullkomment! Som vi ser det av skapelsesberetningen: «Og Gud så at alt var godt.» (1 Mos 1:18). Det vil si, at det holdt mål for Ham, fordi det var direkte av Ham.
   Hva da med det som er av oss? Jo, det brenner opp! Alt - alt - som ikke er direkte av Ham!
   Denne erfaring har han altså gjort i møte med Guds lov, den som krever at også motivet for enhver handling må være fullkomment rent - ja, som Gud selv.

   Det står om Lot, da Sodoma og Gomorra skulle gå under i Guds dom - han var ved sin tro rettferdig for Gud - at engelen pekte på en by, Soar og sa: «Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit.» (1 Mos 19:22).

   Jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit, sier engelen! Er ikke det merkelig? Nei, det er faktisk ikke det - byen kunne ikke rammes av dommen, så lenge den rettferdige var der. Ellers ville også Soar gått under! Vi kan si at den ble berget ved Lot. Det er jo nettopp hva Abraham sier til Herren, når han får høre dommen over byene i 1 Mos 18:23 og 25: «Vil du da rive bort den rettferdige sammen med den ugudelige? - Det være langt fra deg å handle på dette vis og slå ihjel den rettferdige sammen med den ugudelige, så det går den rettferdige på samme måte som den ugudelige. Slikt være langt fra deg! Skulle ikke all jordens dommer gjøre rett?»
   Så Lot måtte altså ut først! Slik vil Herren også hente sine ut før den endelige dommen over denne verden.
   Noen vil kanskje si: Ja, men da kunne jo Lot bare blitt i byen, og dermed hindret dommen. Ville Lot da blitt å regne som rettferdig? Var ikke Lot rettferdig for Gud, fordi han i likhet med sin onkel Abraham trodde Gud? Jo visst!

Soar, denne byen som ikke skulle gå under i dommen, og derfor ble et sikkert tilfluktssted for Lot og hans døtre - kona ble jo stående igjen som en saltstøtte i ørkenen, fordi hun hadde sitt hjerte i Sodoma og de ting som der utspant seg, velstanden og det søte liv som fulgte på den - denne tilfluktsbyen er et bilde på Jesus, Han som vi flyr til og blir berget. Soar ble redningen ved den rettferdige dom vsr i den - Jesus blir vår redning ved sin rettferdighet. Han Den Rettferdige! Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Der i 1 Joh 2:1b, brukes Den Rettferdige som et egennavn! Han heter det!

E.K.

   Men vet du hva navnet Soar betyr? Det betyr liten! Men var Jesus liten? Nei, så visst ikke! Hør hva Han sier til sine disipler ved en anledning: «Dere kaller meg Mester og Herre. Og med rette sier dere det, for jeg er det.» (Joh 13:13). En annen uttalelse av Jesus som du nok kjenner, til Filip som gjerne ville se Faderen!: «Jesus sier til ham: Så lang en tid har jeg vært hos dere, og du kjenner meg ikke, Filip? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen?» (Joh 14:9).
   Nei, Han var så visst ikke liten! Men har du hørt uttrykket - liten i menneskers øyne? Ja - og det var Han i sannhet! Det åpenbarer allerede profeten Jesaja om Ham i Jes 53:2: «Han skjøt opp som en kvist for Hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så Ham, men Han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i Ham.»
   Han svarte altså ikke til deres kjødelige og syndige forventninger!
   Det har vært talt og sunget mye om Jesu skjønnhet opp igjennom historien – og det gjøres den dag i dag – men det er en skjønnhet bare den tilgitte synder ser. Denne skjønnhet åpenbares i Hans vesen. Som det også heter om Ham i Hebr 1:3a: «Han (Jesus) er avglansen av Hans (det vil si, Faderens) herlighet og avbildet av Hans vesen.» Av Hans vesen!
   Hva vekkes i deg, når du nå hører at du skal få verden i eie? Vet du hva jeg tror en sann kristen da tenker? Hva skal jeg med den? Den tilfredsstiller ikke mine dypeste behov - jeg vil heller ha Jesus! Nei, hva har vel verden å tilby en kristen?

   Det står i 2 Pet 3:13, om den nye himmel og den nye jord: «- hvor rettferdighet bor!» Hvor rettferdighet bor! Først da er vi i et rett forhold til den. Først da kan vi bruke den rett.

   Dersom det er sant, de ting jeg har forkynt deg nå - om du nå er kommet inn i den erkjennelse som åpenbares der, hva er da de såkalte vises visdom? Ser du verdens visdom og klokskap i forhold til dette, da ser du at det er tomhet! Det er famling i blinde! Men «- dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi hører ikke natten eller mørket til,» skriver apostelen til tessalonikerne: (1 Tess 5:5).
   Du som kristen - altså en som da vandrer i lyset - du burde jo være innforstått med dette, så du ikke skal bli hengende fast ved denne verden og de ting som er her, på en slik måte at du blir stående igjen i denne åndelige ørkenen som en saltstøtte, lik Lots hustru. Jesus advarer jo eksplisitt imot det i Luk 17:32: «Kom Lots hustru i hu!» Minnes henne altså!

   Vi hørte på slutten av teksten vår her: «- alt hører dere til, men dere hører Kristus til, og Kristus hører Gud til.» (v.22b-23).
   Alt hører dere til! Vi er altså ført tilbake til uskyldstilstanden før fallet, hvor Gud velsignet og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden. Og Gud sa: Se, jeg har gitt dere osv.» (1 Mos 1,28-29). Alt er nå deres! Men - og få med deg det men'et - dere og alt tilhører Gud!
   Visst er det godt å høre at alt hører oss til, gitt oss av Gud selv - men det er først og fremst en velsignet beskrivelse av hvordan Gud har ført oss tilbake til denne tilstand - ja, en enda høyere tilstand enn den de hadde, da vi også får himlenes rike i eie!
   Hør en gang til: «- alt hører dere til, men dere hører Kristus til, og Kristus hører Gud til.»
   Alt hører dere til! Vi spør: I hvem er alt dette gitt oss? Jo, i Kristus, ikke sant? Det er i Kristus du eier det! Og det er i Kristus Gud eier deg, i betydningen Guds barn! Han kjøpte deg til seg, og løsepengen - betalingen - var Kristus! Det er ufattelig at Gud ville kjøpe meg så dyrt, men det vitner altså Ordet, og det kan jo ikke lyve!
   Du har vel hørt ordet fra Kol 3:3: «Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud.»
   Skjult med Kristus i Gud! Som Jesus sier i Joh 14:6: «Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.»
   Ikke ved dine gjerninger! Ikke ved din tjeneste for misjonen! Ikke ved din utholdenhet! Ikke ved dine bønner eller gaver eller hva du nå ellers måtte komme på - men skjult med Ham!
   Ta imot det med takk! Gud har betalt, la det være nok! La det for all del være nok!
   Vi hørte alle hvordan teksten vår begynte: «La ingen bedra seg selv!» (v.18).