Tilbake            
                                               2 søndag i treenighetstiden

 

 

 

 



Det bad som gjenføder

Tit. 3, 4 - 7

   4. Men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbaret, 5. frelste Han oss, ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd, 6. som Han rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår frelser, 7. for at vi, rettferdiggjort ved Hans nåde, skulle bli arvinger til det evige liv, som vi håper på.  
 

   De er så innholdsmettede disse vers at en føler det nærmest som umulig å skulle tale over dem, hvilket det jo i virkeligheten også er uten Den Hellige Ånds opplysning (som med alt Guds ord forøvrig!). En blir så fattig på ord eller ord blir så fattige.
   Likevel, en har fått se noe i det, og så må en bare følge trangen til å dele det med andre, og legge det hele i Guds hånd hva eventuell virkning det skal bli.

   Det er det levende vann som Jesus talte om (Joh. 4) vi har for oss her, sannhetsord som har makt i seg til å holde oss fast for tid og evighet - i saligheten. Og jeg sier: Makt i seg!
   Da rører vi ved selve hemmeligheten - det som har vært selve kilden og årsaken til all frelse til alle tider fra fallets dag av, og selve kilden og årsaken til all sann lovprisning av Gud til alle tider. Nemlig åpenbaringen av dette: «- frelsen hører Herren til!» (Slm. 3,9 og Jona 2,10). Makten til å frelse oss ligger i Ordet, og ikke oss! Måtte vi få åpnet øynene for det.
   Alt er gitt deg i Jesus Kristus! Du som i sannhet har tatt din tilflukt til Jesus - det er ikke du som er en slik veldig fremgangsrik og fantastisk kristen, men det er du som nettopp på grunn av dine mangler og din synd som du ikke lykkes å få endelig bukt med, må ta din tilflukt til Ham som kom for å søke og frelse det som var fortapt. - Jeg spør deg: Synes du at du har så lite Ånd? - Du kjenner deg jo så tørr og fattig. Men er det sant det? - Mon det ikke er slik, fordi du ser på deg selv i stedet for å høre hva Ordet forkynner?
   Og hva forkynner nå det i denne sammenheng? Jo, som vi hørte: «Den Hellige Ånd, som Han rikelig har utøst over oss.» (v.5-6).
   Den feil du og jeg så ofte gjør, det er at vi retter blikket imot vårt eget bryst og likesom skal bedømme vårt kristenliv etter den temperaturen vi måtte finne der til enhver tid. Og da blir det ofte og mye klage hos den som er av sannheten: Å, mitt arme kristenliv! - Eller så retter vi blikket mot Den Hellige Ånd, som mange retninger i dag også vil ha oss til, og da blir det dette veldige føleriet, som er, fører inn i og ender i opplevelsestrelldom, som tar fullstendig styringen. Skal undre meg på om jeg i det hele tatt har Den Hellige Ånd? - Jo forresten, jeg har jo opplevd slik og slik. - Men nå da? - Nå når jeg føler meg så utfattig og åndelig tørr? - Har Den Hellige Ånd forlatt meg?
   Skriften derimot retter vårt blikk på noe helt annet, nemlig på Jesus Kristus!
   Nå skal vi lese disse vers hos Titus igjen, så skal du høre: «Den Hellige Ånd, som Han rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår frelser.» (v.5b-6).
   Altså, den som har Jesus Kristus, han har også Den Hellige Ånd rikelig utøst over seg, og trenger ikke gjøre noe «ekstra» for å få det.
   Og hør hvilket grunnlag dette er, i forhold til de andre vi har nevnt: «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid!» (Hebr. 13,8).
   Han er, som Skriften forkynner, gitt for syndere! - Dette forunderlige og for oss så utrolige, at Han frelser dem som ikke har rettferdige gjerninger! Vår helt opplagte tanke er jo den at vi må ha rettferdige gjerninger for å bli frelst. - Er det ikke også det vi stadig leter etter hos oss selv, som en slags bekreftelse på at vi står oss hos Gud og vårt kristenliv er i rette skikk? Men så forkynner altså Ordet, at Han frelser dem som ikke har rettferdige gjerninger! - Eller vi kan si det på en annen måte: Han er en frelser for dem som ikke har rettferdige gjerninger.

   Den er likevel ikke så gal, denne vår naturlige tanke om at vi må ha rettferdige gjerninger for å bestå for Gud - for loven skjønner vi oss på til en viss grad, som det er blitt sagt. - Det er sant at ingen skapning kan stå for Gud, uten å være tvers igjennom rettferdig og altså ha bare rettferdige gjerninger. - Det minste «korn» av urettferdighet hos et menneske og det er fortapt innfor Gud.
   Hør bare hva Herren sier om det ved profeten Esekiel: «Når jeg sier om den rettferdige: Han skal visselig leve! - og han setter sin lit til sin rettferdighet og gjør urett, da skal ingen av hans rettferdige gjerninger tilregnes ham, men for den uretts skyld som han har gjort, for den skal han dø.» (Esek. 33,13).
   Ser du da hvilket krav som ligger på deg idet du setter lit til din egen rettferdighet, dine gjerninger - ja, noe som helst ved deg selv, når den helt fullkomment rettferdige faller aldeles igjennom og mister alt, ved ett eneste feilgrep?
   Gud er hellig, helt fremmed for synd, og kan derfor ikke tåle et snev av den. - Derfor kan Han heller ikke erklære den for å være rettferdig, som det kleber den aller minste synd(ighet) ved.

   Så vi har altså rett når vi tenker: Ingen kan møte Gud, uten rettferdige gjerninger! Men hvor skal vi så hente det fra, det som blir oss til liv? Du ser, vi er virkelig fortapt i oss selv.
   Som sagt: Vi forstår oss på loven til en viss grad, men den kan ikke bringe oss lenger enn til den erkjennelse, at vi er fortapt!
   Evangeliet derimot kolliderer aldeles med vår tanke. Hør bare dette: «Likesom én manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker.» (Rom. 5,18). Leste et sitat av Luther her om dagen: «Loven viser sykdommen, evangeliet gir medisinen.»
   En manns rettferdige gjerning blir til livsens rettferdiggjørelse for meg! Jesu stedfortredende gjerning, det er evangeliet!
   Og det sier jo seg selv, at den som selv har rettferdige gjerninger å regne med, aldri vil ta sin tilflukt til dette! - Kan det ikke! Bare de som ingenting har tar sin tilflukt til dette.

   Et annet ord om denne saken, som du nok har hørt mange ganger - men nå skal du ikke bare høre det, nå skal du tro det også!: «Den som har gjerninger, får ikke lønnen av nåde, men som noe han har fortjent. Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på Ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet.» (Rom. 4, 4-5).
   Rettferdiggjør den ugudelige! - Den som ikke har gjerninger - det vil si, rettferdige gjerninger.
   Da er vi jo midt inne i teksten vår - for det er jo klart at den ugudelige umulig kan fortjene noe, han har jo nettopp ingen rettferdige gjerninger. Det vil si at alle de gjerninger han har, dømmes å være urettferdige.
   Hvordan det da går til, det sier teksten vår oss: «- for at vi, rettferdiggjort ved Hans nåde, skulle bli arvinger til det evige liv, som vi håper på.» (v.7).
   Da Gud så at vi var redningsløst fortapte i vårt fall, gav Han oss alt i sin Sønn, Jesus Kristus. Han rettferdiggjør oss av nåde!
   Jeg vet ikke om det har gått riktig opp for deg, hva du har hørt nå? Du har hørt at du er frelst i Jesus Kristus - uten (egne) rettferdige gjerninger.

   Du tenker: Å, jeg skulle ha bedt mer! - Jeg skulle ha gjort mer slik og slik og vært mer slik og slik! osv. Ja, det stemmer nok helt sikkert det, men er ikke alt dette nettopp gjerninger? - Og nå hørte du at Han «frelste oss, ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort.» (v.5a).
   Det er kan hende helt rett det at du burde det ene og annet mer enn før, men det må du ikke blande inn i din frelsessak, for da er du virkelig ille ute. - Minnes ordet fra profeten Esekiel som vi nettopp siterte! - når det gjelder din frelsessak er det nemlig bare én ting som er aktuell: Hans miskunn! Nåde over nåde!
   Det skal du altså få glede og fryde deg i - med alle dine mangler og uten alle disse goder du gjerne skulle hatt - at det ikke er noe som kan rokke ved din frelse, nettopp fordi den ikke er grunnet på dine rettferdige gjerninger eller overhodet noe ved deg, men Hans. - Og de kan vel ikke miste sin verdi om du har en dårlig dag eller tusen!
   Gud er all nådes Gud - all trøsts Gud - og hør: Han har rikelig utøst Den Hellige Ånd over deg! Du må bare få blikket rettet på rett sted, nemlig Hans ord. - Og det er noe vi nok trenger å minnes på i dag, hvor dette med lære er så underkjent: Det er farlig å ikke få det!

   Vil du da leve der hvor ikke én urett blir tålt fra din side - eller vil du leve der, hvor all urett er sonet og oppveid av en annens rettferdige gjerning, og hvor du derfor får stå i en stadig renselse? Hvor Gud ønsker å ha deg hen, det levner Ordet ingen tvil om!

   Hør dette velkjente Bibelverset til slutt: «Dersom vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.» (1 Joh. 1, 9).
   Det er skrevet til de troende dette - og de får stå fornyet og rettferdige for Gud til enhver tid - ikke fordi de kan stige frem for Ham med fremgang og resultater, men fordi de bekjenner synd! Og dette fordi det gjør dem ondt, og fordi de har sett den åpne kilde mot synd og urenhet. (Sak. 13,1).

 
   Jeg har sett den åpne kilde
Mot all synd og usselhet,
Og jeg hørte Åndens stemme:
Den er og for deg beredt.

E.K.