Tilbake            
                                               2 søndag i påsketiden

 






 

Men nå er Kristus oppstått!

1 Kor 15:12 - 21

   12. Men når det blir forkynt om Kristus at Han er oppstått fra de døde, hvordan kan da noen blant dere si at det ikke er noen oppstandelse fra de døde? 13. Dersom det ikke er noen oppstandelse fra de døde, da er heller ikke Kristus oppstått. 14. Men er Kristus ikke oppstått, da er vår forkynnelse intet, og den tro dere har, er intet. 15. Da blir vi stående som falske vitner om Gud. For vi har vitnet mot Gud at Han har oppreist Kristus, noe Han altså ikke har gjort, dersom det er så at de døde ikke oppstår. 16. For dersom de døde ikke oppstår, da er heller ikke Kristus oppstått. 17. Men er ikke Kristus oppstått, da har dere en unyttig tro, og da er dere ennå i deres synder. 18. Da er også de fortapt som er sovnet inn i Kristus. 19. Har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker. 20. Men nå er Kristus oppstått fra de døde og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn. 21. For ettersom døden kom ved et menneske, så er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske.

   Det er dype sannheter vi står overfor her - dype enkeltsannheter, som sammen utgjør én sannhet - nemlig sannheten om vår situasjon som mennesker i dag, og hvordan Gud, Han som skapte oss overmåte (såre) gode, som det heter, har grepet inn.
   Vi mennesker er så visst ikke såre gode lenger - det vitner livet omkring oss klart om - ja, det roper denne sannhet til oss, og den som er kommet inn i det sanne Guds lys med sitt liv, han erfarer denne sannheten i sitt eget hjerte. Han erfarer det som Skrifter sier: «Synden kom inn i verden ved et menneske.» Nå er det blitt mer enn noen ord i en bok – han erfarer det!
   Og så kaster Guds ord lys over dødens gåte: - hvorfor? - hvorfor døden? - Jo, det står videre i verset: «Døden på grunn av synden!» (Rom 5:12). Døden på grunn av synden! - derfor dør vi altså!
   Døden er ikke en naturlig del av livet, som enkelte hedninger hevder - døden er en fiende av livet, med andre ord, det motsatte! - Og på grunn av vår synd, seirer den. Og som vi leste i teksten vår: «- døden kom ved ett menneske.» - Og den ble rakt mennesket av ham som Jesus kaller «en drapsmann fra begynnelsen.» - Og han «står ikke i sannheten,» men «han er tvert imot en løgner og løgnens far.» (Joh 8:44).
   Løgnens far! - det vil med andre ord si: Han som all løgn har sitt utspring i.
   Det var altså hva mennesket tok imot, på den ulykksalige dagen - løgnens ord! - Og det førte til død, på samme vis som sannhetens ord fører til liv! - Derfor heter det også, livets ord! Det fører livet med seg, som det står: «Han (Jesus) har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet frem i lyset ved evangeliet. (2 Tim. 1:10). - Ved evangeliet!

   Hvordan ble mennesket en synder, og hvordan kom døden inn i menneskeslekten? - Ved at det tok imot løgnens ord, vitner Skriften. - Og hvordan blir så mennesket legt og frelst igjen? - Ved å ta imot sannhetens ord, vitner den samme Skrift.
   Det vi leser sammen er altså ikke hvilke som helst ord - det er Guds ord, sannhetens ord, til oss direkte fra himmelen! Den som mottar det og tror det, han blir frelst ved det - men den som ikke tror det, og støter det fra seg, han «skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham,» sier Ordet. (Joh 3:36).

   Alle disse enkeltsannheter er samlet og åpenbart i den ene store Sannhet, Jesus Kristus - Han som sier: «Jeg er Sannheten!» (Joh 14:6).
   Hadde det virkelig gått opp for oss, hva løgnen - denne åndelige løgn - fører med seg, hadde vi ikke unt oss rast eller ro, før vi eide full visshet om, at vi hadde liv i Sønnen! - Den berøver oss livet, det evige, og senker oss ned i den evige fortapelse.
   «Har Gud virkelig sagt?» - slik kom han til Eva den første gang, og slik kommer han til oss også i dag. Rosenius sier noe slikt som: «Eva - så snart denne røsten av slangen nådde hennes øre, skulle hun ha flyktet hals over hode, flydd for sitt liv, bort fra ham.» I stedet så gir hun seg altså i ordskifte med ham, og resultatet kan vi bokstavelig talt kjenne på kroppen hver eneste dag.
   Hadde det virkelig gått opp for oss, hva løgnen - denne åndelige løgn - fører med seg, hadde vi ikke unt oss rast eller ro, før vi eide full visshet om, at vi hadde liv i Sønnen! - Den berøver oss livet, det evige, og senker oss ned i den evige fortapelse.
   «Har Gud virkelig sagt?» - slik kom han til Eva den første gang, og slik kommer han til oss også i dag. Rosenius sier noe slikt som: «Eva - så snart denne røsten av slangen nådde hennes øre, skulle hun ha flyktet hals over hode, flydd for sitt liv, bort fra ham.» I stedet så gir hun seg altså i ordskifte med ham, og resultatet kan vi bokstavelig talt kjenne på kroppen hver eneste dag.
   - Men det er mye verre, enn hva vi kjenner på kroppen - noe vi blir klar over, når øynene våre åpnes for de åndelig og evige konsekvenser av dette.
   Like lite som en død kan bestemme seg for å riste døden av seg, og stå opp til livet igjen, kan du og jeg fri oss selv ut av denne tilstand, vi er kommet i. Derfor heter det også nettopp, at vi naturlig er døde i synder og overtredelser. (Ef 2:1).

   Men nå taler altså Guds ord underlig om dette her - men først vil jeg bare si noe kort til deg, som ikke har klart å «spise» det du har hørt til nå: - Du har et stort problem - du står ikke i sannheten! - Du må gjerne rose deg av Kristus og kristendommen aldri så mye, det hjelper ikke - og tenk så på bakgrunn av det Rosenius sa om Eva, og hva hun burde ha gjort - tenk på hva som skjer i dag - man er overhodet ikke redd for å sette Guds ord under debatt, som det heter - det ord som betyr liv eller død for oss – evig liv og evig død! - Og dette skjer fremfor alt i kristne kretser!
   Det er her, hva gjelder Guds ords betydning for oss mennesker, at gledesbudskapet kommer inn - Guds ord taler underlig og åpenbarer noe stort og herlig, idet det taler til noen mennesker her på jord, og sier ikke: « - dere er døde i synder og overtredelser,» men «dere var.» (Ef 2:1).
   De er det ikke mer! - De er gått over fra døden til livet! - som vi kan lese det i Joh 5:24 og 1 Joh 3:14. - Her må du få nåde til å skille mellom hva du er i deg selv, og hva du er i Kristus! Ved hva har dette skjedd? - Jo, det sier Jakob oss i sitt brev: «Etter sin vilje har Han født oss ved sannhets ord!» (Jak 1:18).
   Hva er det for et sannhets ord? Det vet jo den som er født ved det, men vi forvirres så snart og glir bort. - Hør hva Paulus forkynner: «I Ham (Jesus) har også dere - fått til innsegl Den Hellige Ånd - da dere fikk høre sannhetens ord.» - Og så åpenbarer han, hva det er: «- evangeliet om deres frelse!» (Ef 1:13).
   Altså Ordet om Jesu Kristi stedfortredende verk - det er det sannhets ord, ved hvilket Gud føder oss til sine barn - ordet om korset!

   Dette Jesu Kristi verk for oss, er det altavgjørende! - Er ikke Hans verk fullkomment? - Altså: er ikke Han som levde og døde for oss, også oppstått til livet for oss - ja, så er vår tro, vår tilflukt til Ham, aldeles forgjeves og unyttig, sier Paulus her. - Da er vi fremdeles i våre synder og dermed også i dødens grep - ja, vi er de ynkverdigste av alle mennesker. (v.19).
   Men så må du snu det hele om, og spørre: Hva om Kristus er oppstått? - Hva da med den som har tatt sin tilflukt til Ham?
  Jo, da er vi absolutt ikke de ynkverdigste, men tvert imot de lykksaligste av alle mennesker. - Da er vi nemlig ikke i våre synder, da er de på korsets tre og i Jesu grav, og døden med dem. - Døden er oppslukt til seier, som det heter. (1 Kor 15:54).

   Og jeg spør deg, du som kaller deg en Jesu Kristi venn og troende: Hvor er dine synder – ifølge Ordet? Svarer du det samme som Ordet? - Det vil si - tror du det?
   Mine synder er naglet til korsets tre! - All min synd har fått sin straff! - Det er fortid! Den synd jeg kommer til å oppleve i morgen - den har allerede fått sin straff, den er allerede sonet for! Vi er virkelig fri! - Derfor skylder vi ikke synden og denne verden noe. - Vi er kalt til å leve i Jesus og følge Ham, Han som er død og oppstanden for oss! (2 Kor 5:15) - for merk deg, hva Paulus sier i teksten her: «Men nå er Kristus oppstått fra de døde.» (v.20a).
   Ingen behøver derfor fortapte å gå - for Han som Johannes vitner dette om: «Han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens» (1 Joh 2:2) - Han vitner Paulus om her: «Han er oppstått fra de døde!» Altså, Gud har tatt imot det offer Jesus brakte for oss, og viste det nettopp ved dette, at Han oppreiste Ham fra de døde.
   Hvorfor skal du da gå fortapt, når Han er både død og oppstanden for deg? Ser du ikke Guds frelse - sannhetsordet som Han gjenføder oss ved? Det står iallfall rett foran deg, med utstrakte armer!

   Men vi trenger å minnes Peters vitnesbyrd - et vitnesbyrd av Den Hellige Ånd: «Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved!» (Apg 4:12).
   Altså, den som trår feil her, han kommer til å bære konsekvensene av det i all evighet, og likeså den som «trår» rett!


   Jesus, Jesus, Han alene,
Han
er den som kan og vil!
Hva så andre enn vil mene,
Ham jeg trenger meg hen til.
Det er Ham, min sjel, du må
Ene, ene lite på!
Ham jeg også fast vil holde
Inntil hendene er kolde!

E.K.