2 søndag i påsketiden

   La oss merke oss noe nøye her med det samme, for det er de som sier de er kristne – og du må bare ikke våge å si noe annet – men noen oppstandelse fra de døde – nei, det tror de jo ikke på. Jesus lærte oss bare hvordan et anstendig og godt menneske skal leve rett her på jord. Og med det så var altså Hans misjon ferdig, ifølge disse menneskene. Du finner dette blant en del såkalte kjendiskristne, politikere som kaller seg kristne, og ikke minst blant prester. La oss derfor stanse for hva Guds eget ord sier om dette i teksten vår her: «Da blir vi stående som falske vitner om Gud. For vi har vitnet mot Gud at Han har oppreist Kristus, noe Han altså ikke har gjort, dersom det er så at de døde ikke oppstår.» (v.15).
   «Da blir vi stående som falske vitner om Gud. For vi har vitnet mot Gud.» Går det da an å være en kristen på samme tid? Være en kristen, og vitne mot Gud!
   Du ser, det er ikke vi, men Guds eget ord som dømmer disse menneskene. De trenger til omvendelse, om de ikke skal bli stående med dette på den siste dag. Du har vitnet mot meg! Jeg har vitnet for deg, at jeg har oppreist min Sønn fra de døde til din rettferdiggjørelse, men i stedet for å ta imot dette med takk, har du vitnet mot meg, og dermed ikke bekjent meg som din Gud, men en løgner. For som vi leser her: «For vi har vitnet mot Gud at Han har oppreist Kristus, noe Han altså ikke har gjort, dersom det er så at de døde ikke oppstår.» (v.15b).
   Du som er en kristen, det vil si, en som har erfart sannheten i Guds ord, og derfor er blitt et vitne – ikke godta slikt noe, men tal Guds ord til dem, om de kanskje kunne våkne.

   Hør hvilke konsekvenser av det tilfelle, at Kristus ikke skulle være oppstanden: «Men er ikke Kristus oppstått, da har dere en unyttig tro, og da er dere ennå i deres synder. Da er også de fortapt som er sovnet inn i Kristus.» (v.17-18).
   Du ser, det hele står og faller med dette, at Kristus oppsto fra de døde. Uten dette faller Golgata bort som en feilslått handling. Da er altså ikke dine synder sonet, og du er ennå i dine synder, som apostelen skriver det her. Og så skriver han: «Da blir vi stående som falske vitner om Gud.» (v.15b). Disse forkynte ikke en idé, en anskuelse, de var vitner! De hadde selv sett det!
Som det står om den gamle pakts ofringer i Hebr 9:7: «Men i det andre teltet (det vil si, det aller helligste) går bare ypperstepresten inn, én gang om året, og da ikke uten blod, som han bærer frem for seg selv og for folkets forseelser.»
   Dette fulgte folket med på, og dersom ypperstepresten kom ut av dette teltet igjen i live – ja, da var offeret tatt imot av Gud, og de kunne gå glade og trygge bort.
   At ypperstepresten gikk inn i dette teltet med offeret for folkets synder, det var et forbilde på Jesu - den sanne yppersteprestens – død og oppstandelse. Ser du? - likesom yppersteprestens komme ut av teltet igjen var et vitnesbyrd om, og en garanti for at offeret var tatt imot for israelfolkets synder, slik er Jesu oppstandelse fra de døde et vitnesbyrd om, og en garanti for at Hans offer er tatt imot, og at all vår synd er sonet. Det er et vitnesbyrd om, og en garanti for at vi nå er rettferdige for Gud i Ham. Det er et Guds vitnesbyrd om, og en Guds garanti for at dette Jesu offer nå bærer oss like til himmel og salighet, like visst som at Han som er Sannheten ikke kan lyve.

E. K.

   Hør nå! - for dette er viktig å få med seg: Gud kan ikke – gjentar: kan ikke – lyve! Jesus kan ikke lyve! Kan rett og slett ikke! La det få synke inn! Kan du få noen sikrere grunn for din tro?
   Da ypperstepresten gjorde denne handlingen én gang om året, da sto folket bare å så på dette. De gjorde ingenting her. Hvor var du da vår yppersteprest Jesus Kristus gikk gjennom det telt som er større og mer fullkomment, som ikke er gjort med hender – det vil si: som ikke er av denne skapning,» som vi kan lese det i Hebr 9:11. Var du med og bidro? Med andre ord: Hva har du gjort til din egen frelse? Svaret er gitt – ingenting! Du var jo ikke engang født!
   Det snakkes om kallet – det å være kalt av Gud. Dette er Guds kall til deg nå! Dette taler Han til deg nå! Jeg har kjøpt deg til Gud med mitt blod! Vi forkynner noe som er ferdig – og det er verken du eller jeg som har gjort den minste flis av det, det er et verk av Gud alene.
   Det forkynnes deg fra himmelen at Gud er forsonet ved dette Jesu verk, og så går gjerne du og regner på om du har gjort rett og skjel for deg i det ene og det andre, som om det berodde på det. Det er jo en bra ting å gjøre det som er rett – det kan jo aldri bli galt å gjøre rett, for å si det slik, men Gud er allerede forsonet ved Jesu gjerninger, og trenger ikke dine i tillegg, da Jesu gjerninger her på jord nettopp var gjerninger til din forsoning. Du trenger ikke å legge noe til der.

   Du kan høre sagt slikt som: Tenk om du engang skal få høre det i himmelen: Hvorfor sa du ikke mer ifra? Hvorfor vitnet du ikke mer? - og lignende. Hør du: Det er ingen fordømmelse for dem som er i himmelen. De er nettopp frikjent fra alt som kunne anklage dem.
   Men som vi ser, også av teksten vår her – det hele beror på om Kristus virkelig er oppstanden.

   Nå tok vi kort for oss noen av konsekvensene i det tilfelle, at Kristus ikke skulle være oppstanden. Og det ble et mørkt bilde. Men hvordan ser bildet ut om Han er oppstanden? Det kan ikke beskrives med ord! Men hør nå hva apostelen forkynner deg og meg her: «Men nå er Kristus oppstått fra de døde!»
   Er dette sant, da er jeg fullkomment rettferdig for Gud her jeg står nå, i Ham! Da er du fullkomment rettferdig for Gud, der du sitter nå, i Ham! I Ham! Ikke ved dine gjerninger – nei, ved Hans gjerninger!

   Var Kristus ikke oppstanden – da har jeg en stor del av mitt liv, drevet med noe av det mest meningsløse en kan drive med, for da er, som apostelen forkynner det her - vår forkynnelse intet, og den tro dere har – altså som en følge av denne forkynnelse - er intet. Intet! Mindre kan det ikke bli! Men hør det nå endelig igjen: «Men nå er Kristus oppstått fra de døde!» Priset være Gud!