Tilbake            
                                               2 søndag i fastetiden

 

 

 



Tro i prøvelse

Jak. 1, 2 - 8

   2 Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser. 3 For dere vet at når troen blir prøvet, virker det tålmodighet. 4 Men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, og ikke komme til kort i noe. 5 Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud - for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse - og så skal han få den. 6 Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden. 7 Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, 8 slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.

   Vi møter en strenghet i disse vers hos apostelen Jakob. Han legger ikke fingrene mellom, som vi gjerne kaller det, men går rett på oss. Det kan virke skremmende på oss det, når Ordet møter oss på denne måten. Vi vil helst kjæles med, vet du. Og særlig de sanne troende, som aldri finner noe fullkomment hos seg, kan komme i vanskeligheter i møte med slik tale.
   Men nettopp til dem som føler seg slik stilt overfor dette, kommer Ordet til hjelp: «Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud - for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse - og så skal han få den.» (v.5).
   Her møter du Guds sanne sinnelag – Guds smil til den elendige om du vil: «- for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse -.» Det skulle anspore deg til å komme, uten noen tvil om at Gud vil både høre deg og gi deg. For her står da vitterlig, alle! Jeg spør deg om det opplagte nå: Står det ikke alle her? Jo! Men hvorfor tviler du da? Er det da noen grunn til å tvile? Nei, overhodet ikke! Og det er i lys av dette du må lese eller høre det det påfølgende verset: «Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden.» (v.6).
   Det er som vi leser apostelen Paulus' ord i Ef. 4,14: «- for at vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep.»
   Ser du? Nettopp denne strenghet vendes til trøst for deg, og ansporer deg til frimodighet innfor Gud, om du bare får se det i det rette lys. Ikke blikket vendt innover for å måle og veie den tro som eventuelt måtte være der, men med blikket festet på Ham, den absolutt troverdige – Han hvem det er en skam å tvile på!
   Dette vitner om Gud! Hans vesen. Hans troverdighet. Hans vilje til å hjelpe og frelse deg.

   Tenk deg en person i det offentlige liv – gjerne i bygda her, eller i en større sammenheng – som gjennom et langt liv hadde vist som et oppriktig og sannferdig menneske, et menneske som hadde stått last og brast for det som var sant og rett osv. - ja, du ser typen for deg. Om du da offentlig hadde trukket hans oppriktighet i tvil, ville du ikke høstet mye bifall av folk flest, ikke sant? Hva da med Gud, når Han har gitt deg et direkte løfte! Hvorfor tviler du på Ham? Har du noen grunn til det?
   Ser du? Der kommer strengheten, eller dommen her i teksten inn – tviler du, så er det tvil på den fullkomment sannferdige! Og da må du høre nøye – og ta det til deg til trøst: Du har ingen grunn til det! Det står jo ikke der for å drive deg bort dette, men for å drive deg til! Hvorfor tviler du på en mann som har vist seg tilliten verdig, på alle vis? «Kom til Ham,» skriver Peter til deg, «den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud, og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære frem åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus. For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på Ham, skal ikke bli til skamme.» (1 Pet. 2,4-6).
   Han som kaller deg til seg – som kaller deg til tro og tillit – Han er dyrebar for Gud! Igjen: Hvorfor skulle du da tvile på Ham! Det er her du får en dask på lanken, vet du. Våkn opp! Ser du ikke hvem du tviler på!

   Han du ber til – Fader vår, du som er himmelen – Han har vitnet om sin Sønn. Og hva har Han vitnet for deg? Jo, at Han har gitt deg en hel og full adgang til seg, både i livet her på jord og i evigheten, i Ham. Dette kalles i Ordet for din frelse!
   Du bruker vel ofte ordet og begrepet evangeliet, gjør du ikke? Men hva er evangeliet? - Hva handler det om! Hør apostelen Paulus' tale til menigheten i Ef. 1,13: «I Ham (Jesus) har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, ja, i Ham har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt.»

E.K.

   Hørte du det? Apostelen taler om noe som kalles sannhetens ord – og hva er nå dette han kaller sannhetens ord? Jo, evangeliet om deres frelse! Evangeliet om din frelse, kalles i Ordet for sannhetens ord! Hva grunn skulle du da ha til å tvile?
   Og så er det også noe annet vi skal stanse for i dette verset i Ef. 1,13, som er svært viktig å få med seg i vår tid, kanskje mer enn noen gang før: «- ja, i Ham har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt.»
   Ser du? Da de kom til troen, på det evangelium vi nettopp har pekt på - sannhetens ord – da fikk de til innsegl Den Hellige Ånd! Merk deg dette lille, men avgjørende ord her: Da! Det er ikke noe du får i ettertid, ved å gjøre et eller annet, en lydighetshandling for eksempel som å døpe seg på såkalte rette måte, eller noe annet – nei, sky det, og tro Guds ord, at Han ble gitt deg til innsegl da du kom til tro på Jesus. Gud har ikke bruk for dine rette måter, men at du priser og opphøyer – ja, tror på Ham i hvem alt er rett for Gud – og det i ditt sted!

   Så blir også disse apostelen Jakobs ord, til trøst for den troende! Denne apostelens refs åpenbarer for meg Guds troverdighet! Det sømmer seg ikke å tvile på Ham! Men jeg tviler på meg selv, og det er det også all grunn til, dessverre.
   Og da er det de som tenker og sier: Nei, jeg tviler ikke på Gud – å, nei, men det er jeg som er problemet! Hva slags problem da? Hva består dette problemet i, egentlig? Jo, nå skal du høre: Det er så mye synd som dukker opp i meg – og det hender jeg faller i det også. Ja vel! Er det mer? Ja, jeg har likesom så lite tro. Jeg tviler så ofte. Ja vel! Er det mer? Ja, jeg får det likesom ikke til å fungere, det er så mye vrangt med meg. Og slik kan du holde på. Men hør du nå!: Kom Jesus for dem som får det til? Kom Han for dem det fungerer for? Kom Han for dem som ikke hadde synd og fall? Kom Han for dem som hadde tro nok? Har du ikke lest fortelling i Skriften om Hans disipler? Og har du ikke hørt fra Hans egen munn at Han ikke er kommet for å kalle rettferdige, men syndere? At Han er kommet for å søke og frelse det som var fortapt? At Han er kommet for syke, blinde, lamme osv.? Hvor blir det argumentene dine da? Hva er problemet egentlig? Ikke det du ser på, men at du ikke tror evangeliet om din frelse!

   Så kom nå! Vend om! Vend om og tro evangeliet! Vend om og tro Jesus! Han som gikk i lidelse og død for deg, fordi Hans kjærlighet nettopp til deg utelukket at Han kunne gjøre annet! Og hør dette apostelens ord ennå en gang: «Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud - for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse - og så skal han få den.» (v.5).
   Ser du ikke da, at det er en skammelig ting – for å bruke et slikt ord – å tvile på Gud. Og det er dette som er selve synden, sier Jesus i Joh. 16,8-9, hvor Han taler om Åndens gjerning på jord: «Og når Han kommer, skal Han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: Om synd, fordi de ikke tror på meg
   Og da vil jeg spørre deg til slutt: Har du bekjent din synd for Herren? Ja, det og det og det. Ja vel, men har du bekjent selve synden, den Jesus gjorde deg oppmerksom på her? At du ikke tror på Ham! Det er da begynner å be om troens gave, og at Han må bevare deg i troen på sin Sønn, Jesus Kristus, det blødende Guds Lam. Sonofferet! Han som har gitt meg adgang til helligdommen ved sitt blod! Adgang helt inn til Guds trone, som nå er en nådetrone!

   En god overskrift over disse Jakob sine vers er: Gud er troverdig! Merk deg det nøye!