Tilbake            
                                               2 Påskedag

 

 



 

Jeg vil oppfylle løftene

Ap.gj. 13, 32 - 35

   32 Og vi forkynner dere evangeliet om det løftet som ble gitt til fedrene. Dette har Gud oppfylt for oss, deres barn, da Han oppreiste Jesus. 33 Slik står det jo skrevet i den annen salme: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag. 34 Men at Han har oppreist Ham fra de døde, så Han ikke mer skal vende tilbake til tilintetgjørelse, det har Han sagt slik: Jeg vil gi dere de hellige løfter til David, de trofaste. 35 Derfor sier Han også på et annet sted: Du skal ikke overgi din Hellige til å se tilintetgjørelse.
 

    «Og vi forkynner dere evangeliet om det løftet som ble gitt til fedrene,» taler apostelen her. Gud hadde fra gammelt av gitt oss et løfte – ja, allerede på fallets dag forkynte Han ham som skulle komme og knuse slangens hode – det vil si, gjøre ende på hans makt – og det skulle Han gjøre gjennom egen lidelse. Denne slangen skulle knuse Hans hæl.
   Vi skal merke oss forskjellen her – hvem ble mest alvorlig skadet i dette sammenstøtet, var det slangen eller Han som kaltes kvinnens ætt? Ingen kan leve videre med et knust hode. Det er døden det. Men en knust hæl, det er ikke like alvorlig. Selv om også Jesus måtte dø døden, for våre synder – og det en forsmedelig og grusom død – så hadde Han noe, djevelen ikke hadde, og det sier Han blant annet i Joh. 10,18 – da taler Han om sitt liv: «Ingen tar det fra meg, men jeg setter det til av meg selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen. Dette bud fikk jeg av min Far.»
   Døden kunne ikke holde på Ham som var uten synd. Hans død hadde sin årsak i andres synd – din synd – som Han tok på seg som sin egen. Det var dette Han innledet ved å la seg døpe i Jordan – synderes dåp. Den dåp de tok idet de bekjente sine synder.
   Hvordan kunne Han gå i en slik dåp, Han som ikke hadde noen synd? Det ville jo være meningsløst om Han skulle gjøre det på egne vegne, vet du. Det er jo også dette Døperen Johannes  stusser ved, da han i Mt. 3,14, sier: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og du kommer til meg!» Men da får han dette salige svaret av Jesus: «La det nå skje! For slik er det riktig av oss å fullføre all rettferdighet. Da lot han det skje.» (v.15).
   Jesus skulle fullføre all rettferdighet! Han skulle ta hele menneskehetens synd på sitt legeme, og bære konsekvensen av det fullt ut – nemlig døden! Det er skjedd!
   Derfor må du merke deg hva apostelen videre forkynner, etter dette: «Og vi forkynner dere evangeliet om det løftet som ble gitt til fedrene.» Da forkynner han nemlig videre: «Dette har Gud oppfylt!» Han har oppfylt det nå! Det er det evangelium vi forkynner dere – og det er det evangelium som forkynnes her nå! Og noe annet evangelium finnes ikke!
   Din frelse har ene og alene sin grunn i at Han har oppfylt løftet Han gav til fedrene! Hør det! - og la det få synke inn! Han er ikke kommet til verden for å kreve av deg, Han er kommet for å frelse! Og det er da noe helt annet, ikke sant!

   Frelse, ja! Men hvordan skal det gå til? Det er spørsmålet som alltid dukker opp – for vi tenker alltid at det er noe som må skje. Men hvordan lød det nå, det evangelium som apostelen forkynte? Jo, han talte om noe som har skjedd! Gud har oppfylt sitt løfte! Han har gitt deg en hel og fullkommen frelse i sin Sønn, Jesus Kristus!
   Det er ikke noe mer som skal skje! Det er dette som forkynnes deg til tro! Det som er gjort ferdig for deg.
   La oss lese videre hva apostelen forkynner om denne Guds oppfyllelse av løftet – hvordan gikk det til? Jo, hør det!: « Dette har Gud oppfylt for oss, deres barn, da Han oppreiste Jesus.» - da Han oppreiste Jesus!
   Da Han oppreiste Jesus, da var løftet fullkomment oppfylt, og da var frelsen fullkomment ferdig for deg. Det er det du er kalt til å feste blikket på. Ikke gå omkring og være kristen etter beste evne. Nei, det kan nok komme en del nyttig ut av det, men det har ingenting med frelsen å gjøre. Frelsen hører Herren til. Du trenger ikke legge noe til der.

   Det er noen som er så ivrige da, til å understreke at vi må jo si ja! Jo da, men en må jo stusse på mennesker som hevder å være frelst av nåde blott, at de legger noen vekt på sitt eget ja. Hva er et ja fra et upålitelig menneske verd? Hvor mye Peters kraftige ja til Jesus var verd, det ble åpenbart der han satt ved kullilden og bannet og sverget på at han ikke kjente det menneske.

E.K.

    Nei, der hvor Den Hellige Ånd har fått gjøre sin gjerning, nemlig å bringe et menneske til sannhets erkjennelse, der er det menneske kun fornøyd med Jesu ja. For Han er trofast!

  Vi har allerede vært inne på Guds løfte i Edens hage på fallets dag – og vi kan lese noen til - først Jes. 7,14: «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi Ham navnet Immanuel.» Jes. 9,6: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på Hans skulder, og Hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.» Jes. 40,9: «Stig opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Oppløft din røst med kraft, du Jerusalems gledesbud! Rop høyt, frykt ikke! Si til Judas byer: Se, der er deres Gud!» Sak. 2,17: «Vær stille, alt kjød, for Herrens åsyn! For han har reist seg og er gått ut av sin hellige bolig.» Og til sist fra Jes. 35,4: «Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, frykt ikke! Se, der er deres Gud! Hevnen kommer, Guds gjengjeldelse. Han kommer selv og frelser dere.»
   Og så kan du selv finne alle de møter Herrens løfte er uttrykt på i Skriften. Og nå forkynner altså apostelen deg, at dette er skjedd! Dette må du virkelig gripe til – er skjedd! Evangeliet er et budskap om noe som er skjedd! Et budskap om en ferdig frelse! Kom for alt er ferdig! - som vi kan lese i Mt. 22,4. Alt – alt! - er ferdig! Som vi synger i en sang: «Da står intet tilbake å gjøre for deg, alt er fullført ved Frelseren død.» Ved Frelserens død!

   Jeg vil helt seriøst spørre deg som bekjenner deg som en kristen – har du virkelig hørt og trodd evangeliet, noen gang? Er det din bekjennelse du hviler på, eller er det bekjennelsens innhold?
   Jeg er jo ingen kristen fordi jeg kaller meg det. Det gjør ingen til en kristen. Jeg er ingen kristen fordi jeg ber,. Nei, det gjør jo muslimen også. Jeg er ingen kristen fordi jeg kaller Jesus Herre. Det er det jo mange som skal gjøre i følge Ordet, uten å noensinne være kjent a Ham. (Mt. 7,22-23): Nei, jeg er en kristen fordi jeg har funnet hvile i Kristus – i det evangelium som er blitt forkynt meg. Jeg takker min Gud for, og lever i det som er ferdig, det vil si, det Han har gjort!

   Jesus ble – også i følge den teksten vi har stanset for nå – oppreist fra de døde. Han så ikke tilintetgjørelse, leser vi. Han var den første som ble forvandlet og oppsto i et herlighetslegeme, til et forbilde for oss. Det er altså Hans ord til deg – at slik skal også du oppstå, ved meg. Jesus gjorde ikke noe av dette for sin egen del, Han var i herligheten fra evighet av – Han gjorde det for deg. For at du skulle få del i Hans herlighet. Så la ikke Hans møye være forgjeves for deg, ved at du vender deg til og håper på noe annet – eller trekkes til noen annen åndelighet. Det er mye som lokker i dag. Det var en søt røst som lokket og lovte Eva i sin tid også – men bak den søte røsten var en slange.

   La oss lese det igjen til slutt: «Og vi forkynner dere evangeliet om det løftet som ble gitt til fedrene. Dette har Gud oppfylt for oss, deres barn, da Han oppreiste Jesus.» (v.32).

Til toppen