Tilbake            
                                               1 søndag i fastetiden

 

 

 

 



Gud frister ingen el. Lysten fanger

Jak 1:12 - 16

   12. Salig er den mann som holder ut i fristelse. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker ham. 13. Ingen som blir fristet, må si: Det er Gud som frister meg! For Gud blir ikke fristet av det onde, og selv frister han ingen. 14. Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst. 15. Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død. Far ikke vill, mine kjære brødre!
 

   Guds ord taler og forkynner at de troende har mange fiender på sin vandring her i verden, og dette Jakob peker på her er en av de virkelig store og mektige: Synden!
   En hører stadig mindre tale om denne fiende også i kristen sammenheng i dag - som om han likesom ikke eksisterte lenger, eller ikke var like farlig lenger. Jeg er redd det tvert imot er slik fatt, at han har seiret over dem. Enten har han fått et slik tak i deres eget liv, eller i deres nærmestes liv, at de har begynt å forsone seg med ham. Men Guds ord roper til oss også i dag, at han er Guds fiende og din fiende, han er den som skiller deg fra Gud som er livets kilde! Guds ord kan ikke gjøres ugyldig! Og hverken du eller dine kommer inn i himmelen ved å forlate og svekke Guds ord. Nei, det skjer tvert imot nettopp ved Guds ord - at vi får ta imot det slik som det står.
   Når du leser denne teksten - hvordan Jakob beskriver det her - så er det om det er en slange som ligger klar til hugg, og er du ikke obs da, så hugger den, og har den først hugget, så henger den fast og sprøyter mer og mer av gifta si inn i deg, inntil døden. For det er slik ennå i dag, i vår liberale tid, at syndens lønn er døden! (Rom 6:23).

   Så mektig er denne fiende, forkynner Guds ord, at det er aldeles fåfengt av meg og deg å ta kampen opp imot den. Her i teksten tales det om lysten, og lysten den finner du jo i ditt eget bryst. Det vil si at den er på innsiden! Den bemektiget seg deg allerede på fallets dag! Allerede på fallets dag ble du det som Paulus beskriver i Rom 7: En syndens trell! Vi er altså fanget av dette! «Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent. For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott. Disse ting er det som gjør mennesket urent.» (Matt 15:18-20).

   Slik taler Jesus om denne saken. Fra hjertet kommer det som gjør deg urent! Og hvor har du så ditt hjerte? Det er jo på innsiden - ja, det er senteret! Altså er selve kilden uren - derfor gjør den også alt annet urent. Til og med det beste vi gjør, er smittet av denne kilden! Hvordan kan du da kjempe deg fri? En fange kan vel ligge å kjempe i sine lenker, men han kommer ikke fri dem for det!
   «Ble min iver aldri matt, Gråt jeg både dag og natt, Syndens flekker er dog der,» sier sangeren.
   Du fristes altså innenfra: Lysten! Lysten er der - begjæret - og så dukker det opp noe i det ytre, altså noe som faller deg øye, som samsvarer med lysten som allerede er i hjertet, og så griper du etter det, slik som Eva grep etter frukten. Og resultatet? Død!
   Og så oppdager du det forferdelige - at du ikke ved noe som helst makter å komme fri dette som binder deg borte fra Gud. Så prøver da mennesket ved alle mulige og umulige religiøse øvelser, fra å gå i kloster og foreta pilegrimsreiser, ned til de mer enkle ting, å komme fri fra dette - kanskje hvis jeg gjør slik eller slik, så skal vel endelig seieren være der!
   Det som ligger bak dette strevet er ofte noe helt bestemt - vi kan kalle det synden i sin reneste form. Måtte Gud i sin nåde gi oss å peke på det og trekke det frem i lystet - for da kan vi bli frelst!
   Dette vi kaller for åpenbare synder - når et menneske i det hele tatt begynner å bry seg med disse ting, fordi det har fått et snev av Guds lovs lys inn i sjelens mørke, da er det nettopp dette det begynner å arbeide med og streve med - de åpenbare synder!
   Det kan være slike ting som røyking, alkoholbruk, narkotika, banning, lyve, jukse og bedra - og dette som kanskje overgår alt dette: Urene tanker! Hor! Utukt!
   Disse ytre ting de får en gjerne bukt med, man slutter rett og slett med det, og du kan høre mange vitnesbyrd om at Gud fridde meg fra trangen til alkohol og lignende. Ja det var fint, og det var jo nødvendig det, men hva så? Er du rettferdig for Gud, fordi du ikke ligger under for alkohol? Da er jo storparten av verdens befolkning rettferdige for Gud!

   Men så kommer vi for eksempel til dette med urene tanker - da blir det verre! Tankelivet - det er det ikke like lett å få styr på. Og da merker du dette som heter lysten! Lysten til det onde! De tanker du gjør deg om andre mennesker. De dommer du feller i ditt hjerte helt automatisk, storhetstanker, hovmod, selvopphøyelse osv. Da får du en kamp hvor du snart må innse at du er den svake part.
   Og da kommer vi inn på dette jeg nevnte: Synden i sin reneste form. Hvorfor denne kampen? For det er ikke fordi du elsker Gud og Hans bud over alle ting - det er for å berge deg selv! Du vil ikke bli stående naken som den fortapte og elendige synder du jo er. Det vi har med å gjøre her, det er egenrettferdigheten - selvrettferdigheten. Selvrettferdiggjørelsens ånd - den som er snar til å dømme andre, og snar til å rettferdiggjøre deg selv! Å, det føles som alt går under, når vi skal avkles denne kappa! Men her ikke Gud nådig! For det er umulig selv for Han å få frelse den som fremdeles er innhyllet i denne kappen! Det er nettopp det som åpenbares i Jesu møte med fariseerne og de skriftlærde.

   Hva vil du gjøre med det? Har du funnet noen vei? Her hvor Paulus må rope: «Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme!» (Rom 7:24).
   Ja, hvem? Det er her lysten fremfor alt fører til synd, en synd til døden - nemlig at vi vil berge oss selv. Berge vårt gamle menneske fra dommen, og begynner å gå krokveier!
   Paulus hadde funnet veien ut han - det var en som i sin nåde hadde åpenbart den for ham - derfor fortsetter han, etter sitt fortvilte rop: «Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre! Jeg, som jeg er, tjener da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.» Rom 7:25
   Vi gjør gjerne det motsatte vi - vi vil prøve å tjene Gud med vårt kjød! Og så får vi alle disse kristelige og religiøse formene som ingenting er verdt, for Gud. Og det er jo tross alt Han, og ikke du og jeg som skal ha det avgjørende ord i denne saken.
   Strever du med å få dette kjødet til å leve for Gud, eller er du blant dem som takker og lover og priser Ham - ikke fordi Han har gjort deg så from og gudfryktig at du ikke lenger er som andre mennesker, men fordi Han har forlatt deg dine synder, og lar deg få stå i denne nåde, som Skriften beskriver det? (Rom 5:2). «Så tjener jeg da Guds lov med mitt sinn
   En sann troende lever altså med en takk i sitt hjerte - for Jesus! Midt i kampen, midt i striden, midt i dommen over alt mitt eget, det beste som det verste, kan jeg takke Gud for Jesus!
   Men du får jo aldri et egenrettferdig menneske med deg på denne takken! Det vil si et menneske som fremdeles lever i sin egenrettferdighet! Det menneske vil i beste fall være med på å takke Gud for hjelp og kraft til selv å bli. At en trenger noe bistand kan en vel være med på - men å takke for gaven i Jesus alene! - å, nei. Da har en jo ikke noe selv!
   Synden mot evangeliet er langt, langt mer alvorlig enn synden mot loven! Synden mot loven finnes det frelse og redning fra - Jesu, Hans Sønns blod renser fra all synd - men hva skal berge deg om du vender deg bort fra evangeliet, eller blander noe av ditt eget i det? Da må du jo omvende deg! Og da skjønner vi jo, at omvendelse, det er å vende seg fra alt annet, til evangeliet! Til Ordet om Jesus! Ordet om korset! Ordet om blodet!
   Han har kjøpt deg fri, fra dette som fører til død - og som du aldri kan fri deg selv ifra, om du så fikk evigheten til disposisjon! Men nå skal du altså få lov til å tro, at du er kjøpt fri! Det vil jo da si, at prisen allerede er betalt! Da kommer du jo altfor sent dersom du vil betale noe selv. Og du som kjemper med å holde fast på evangeliet - du skal la det få bekrefte sannheten for deg enn en gang: Det er nok det som Jesus gjorde! Gjorde for deg!


   Av nåde alt jeg får
Hos Gud fra først til sist,
Av nåde leges mine sår
Av legen Jesus Krist.

E.K.