|
Når Herren får føre deg inn i Ordet, får du etter hvert se mer og
mer av de fine sammenhenger i hele Skriften – ja, alt henger
sammen. Det er ikke noe i Skriften som er løsrevet – som ikke er en
del av sammenhengen. Du ser det ikke uten videre, selv om det ofte er
like opp i dagen, som vi sier – men Herrens Ånd kan åpenbare deg det,
så du ser. Da ser du at noe som er sagt eller skrevet, gjerne får sin
oppfyllelse flere tusen år etter at det er skrevet. Da får du også
forståelsen av at du har med den evig levende å gjøre.
En slik ting ser vi i teksten vår, hvor vi får høre denne Guds
vilje uttrykt: «Da Han førte mange barn til herlighet, sømmet det seg
for Ham, som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres
frelses høvding gjennom lidelser.» (v.10). Gjennom lidelser!
Denne Kristi – vår utfriers – lidelser, er forutsagt
allerede på fallets dag, da Herren selv profeterer om det som nå skal
bli menneskets historie på jord, frem til utfrieren kommer og det
hele avsluttes, for så å begynne helt på ny igjen – på de nye himler
og nye jord, hvor rettferdighet bor, som vi kan lese om i 2 Pet 3:13.
På fallets dag profeterer Herren om den såkalte kvinnens
og slangens ætt, som det skal være et grunnleggende fiendskap mellom:
«Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt
og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse Hans hæl.»
(1 Mos 3:15).
Ser du den lidende Messias her? «- du skal knuse Hans hæl.» Det
skal koste Ham lidelse å få oss fri igjen, med andre ord. Det er hva
som sies her. Men vi skal merke oss med glede, at Han som står frem på
vegne av kvinnens ætt, Han får kun knust sin hæl, mens han som står
frem som hode for slangens ætt, han får knust sitt hode. Det er
forskjell på det.
Men det kostet Ham altså smerte – ja, det kostet Ham
livet, som vi jo vet, men som Han sier i Joh 10:18: «Ingen tar det
(livet) fra meg, men jeg setter det til av meg selv. Jeg har makt
til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen. Dette bud
fikk jeg av min Far.» Dette bud fikk jeg av min Far! Altså, derfor
var Han i denne verden, etter bud fra sin Far, at Han skulle gi livet
for oss. Og ved nettopp det knuste Han denne slangens hode.
Vi kan lese i Kol 2:15: «Han avvæpnet maktene og myndighetene
og stilte dem åpenlyst til skue, da Han viste seg som seierherre over
dem på korset.» Da Han viste seg som seierherre over dem på korset!
På korset! Det må du merke deg nøye, og aldri glemme – ja,
be om at du aldri må glemme det! Det var der Han seiret!
Det er dem, vet du, som tror de kan ta opp kampen med djevelen ut
fra seg selv, bare en bruker Jesu navn rett kraftig iallfall. Her for
noen år siden var det så mye tale om såkalte krigstunger – det vil si,
en særegen slags tungetale, hvor en skulle drive både djevelen og hans
hær av ånder på flukt. En skulle nærmest trampe hardt i gulvet og
skremme dem. Ifølge Guds ord, en åndelig galskap. Han bryr seg ikke
det minste om din mer eller mindre høylydte roping. Nå skal du høre
fra Ordet, hva du står overfor da – det kan vi lese i Judas' brev,
vers 8-9, hvor han taler om disse som spotter høye åndemakter: «Men
ikke engang overengelen Mikael våget å felle en spottende dom da han
trettet med djevelen om Moses' legeme, men sa: Må Herren straffe deg!»
Hørte du det?
Men nå skal du høre hva du kan gjøre – og du behøver ikke ta hardt
i engang – vis ham stille og rolig hen til det som skjedde på et
bestemt kors der nede på Golgata en gang. Det må han vike for,
for som vi jo leste her: «Han viste seg som seierherre over dem på
korset!»
Du og jeg er ikke i stand til å ta opp den kampen – det blir som
når Herren taler om kampen med Leviatan i Jobs bok kap. 40 «Prøv å
legge hånd på den! Den striden skal du komme til å minnes og ikke
gjøre det igjen! Nei, den som våger slikt, blir skuffet i sitt håp!
Han styrter til jorden bare han får se den. Ingen er så djerv at han
tør tirre den.»
Gud gav oss «krafts og kjærlighets og sindighets ånd,»
kan vi lese i 2 Tim 1:7. Ikke minst bør du merke deg begrepet, sindighets
ånd!
Nei, vis vår motstander til det vi synger i en sang: «Min Frelser
Han sparte seg ei, Men allting Han ofret for meg!»
Vi har i virkeligheten bare en anelse om den betydning det har
hatt, det som skjedde der på korset den bestemte dagen i historien.
Blant annet så var det nok for at du skulle nå himmel og salighet. Du
behøver ikke noe mer enn det som skjer der. Hør det igjen, min venn!:
Du behøver ikke noe mer! Og dessuten seiret Han – som vi alt har hørt
– over alle de makter, både i deg og omkring, som vil hindre nettopp
det, at du når himmel og salighet.
E.K. |
Men det dreier seg ikke bare om å nå målet en gang – det er også nok,
det som skjer der på korsets tre – ja, hele Jesu tilstedeværelse i denne
verden, for at du kan leve i et fortrolig samfunn med Gud her og nå. Vi
leste det jo også i teksten vår: «For både Han som helliggjør, og de som
helliggjøres, er alle av én. Derfor skammer Han seg ikke ved å kalle dem
brødre.» (v.11). Er alle av én! Det vil si at du og jeg som tar vår
tilflukt til Jesus, vi er av samme ånd som Ham. Med andre ord, vi er av
Gud! Derfor kaller Jesus oss brødre.
Jeg sier det vel noe underlig nå, kan hende, men dette er det
viktig at du tror! Du går glipp av en stor og herlig sannhet, om du
ikke ser dette. Han er din bror! Som hun utbryter i en sang, Lina
Sandell: «Gud min broder - under over under! Å, hva større er vel sagt
på jord! Skjønt jeg kan ei tro det alle stunder, det er dog Hans eget
sanne ord.»
Ja, det er virkelig Hans eget sanne ord! Det leser vi jo her i
teksten vår, blant annet: «For både Han som helliggjør, og de som
helliggjøres, er alle av én.» Og i vers 13b: «Se, her er jeg og de barn
Gud har gitt meg.»
Og så leser vi dette – og da må du ha Jesu kors og død for øye: «Da
nå barna har del i kjød og blod, fikk også Han på samme vis del i det,
for at Han ved døden skulle gjøre til intet den som hadde dødens velde,
det er djevelen.» «- for at Han ved døden skulle gjøre til intet
den som hadde dødens velde, det er djevelen.» Ved døden! Som vi
hørte tidligere – Han viste seg som seierherre på korset! Ved
døden! Og så videre følgene av denne død og seier: «- og utfri alle
dem som av frykt for døden var i trelldom hele sin livstid.» (v.14-15).
Det er deg og meg det!
Nå behøver ikke du og jeg å frykte mer for døden. Den er beseiret,
ved Hans død! Ikke at vi ikke kan komme til å frykte – for vi er
gjerne ikke så sterke som vi i våre beste stunder kan komme til å tro,
men vi behøver ikke å frykte!
Og så står det så fint: «Han som helliggjør, og de som helliggjøres.»
(v.11). Merker du deg hvem som er aktiv her, og hvem som er passiv? Også
her er det Han som handler, og jeg som blir handlet med. Han er den som
helliggjør, og jeg er den som helliggjøres. Takk Gud! - for jeg får ikke
til å bli en millimeter mer helliggjort, om jeg så strever natt og dag.
Men også det skal få ligge i Hans hånd, som er kjærlighet over
kjærlighet, og nåde over nåde! Vi kan ikke fatte det fullt ut, enn si
uttrykke det fullt ut. En sanger har beskrevet det slik: «Om alle hav
med blekk ble fylte, var himlens hvelv av pergament, og var en penn
hvert strå på jorden, hver mann med skrivekunsten kjent, å skildre rett
Guds kjærlighet vil tømme alle hav, og himlens hvelv fra bryn til bryn
ei plass til skriften gav.»
Så kan du jo prøve – men det blir et håpløst prosjekt. Guds
kjærlighet og nåde, mot en stymper som meg, slutter aldri å forundre
meg.
«- og utfri alle dem,» leser vi her. Det er hva Han er, en
utfrier! Vår utfrier! Også din utfrier, du som er her nå. Du
kan vende ryggen til Ham, og gå bort, men i Ham har Gud gitt deg en hel
og full utfrielse, det skal du vite.
La oss høre dette en gang til, til slutt: «For det er jo ikke engler
Han tar seg av, men Abrahams ætt tar Han seg av. Derfor måtte Han i alle
ting bli sine brødre lik, for at Han kunne bli en miskunnelig og trofast
yppersteprest for Gud til å sone folkets synder. For ved at Han selv har
lidt og er blitt fristet, kan Han komme dem til hjelp som blir fristet.»
(v.16-18).
Og nå skal du høre, du som kanskje er i tvil om din adgang,
fordi du ser så mye elendighet og synd i deg – hva slags yppersteprest
du har innfor Gud: «For vi har ikke en yppersteprest» – ikke
en yppersteprest - «som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet,
men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd. La oss
derfor med frimodighet tre frem for nådens trone, for at vi kan få
miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid.» (Hebr 4:15-16).
En slik yppersteprest har du – og en slik yppersteprest
måtte du ha! (Hebr 7:26). Hør det til tro: Gud har i sin Sønn
gitt deg det du måtte ha
|
18 søndag
i treenighetstiden
