Tilbake            
                                               17 søndag i treenighetstiden

 

 

 

 



Han har gjort ende på døden el. Fra evighet av!

2 Tim. 1, 7 - 12

   7. For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd. 8. Skam deg derfor ikke ved vår Herres vitnesbyrd eller ved meg, hans fange, men lid ondt sammen med meg for evangeliet, i Guds kraft! 9. Han er den som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall. Han gjorde det ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning og nåde, den som Han gav oss i Kristus Jesus fra evighet av. 10. Nå er denne nåde blitt åpenbart ved vår frelser Jesu Kristi åpenbaring. Han har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet frem i lyset ved evangeliet, 11. og ved det er jeg satt til forkynner og apostel og lærer for hedninger. 12. Derfor er det også jeg lider dette. Men jeg skammer meg ikke ved det. For jeg vet hvem jeg tror på, og jeg er viss på at Han er mektig til å bevare den skatt som er betrodd meg, til dagen kommer.
 

   Han, skriver her Paulus, og vitner om sin kjære frelser - Han som hadde fridd ham ut av egenrettferdighetens finmaskede og forføreriske nett, og satt ham ut i den sanne frihet, den frihet som Kristus har frigjort oss til (Gal. 5,1) - den frihet som Han kjøpte oss så dyrt. (Gal. 3,13).
   Du er vel ikke blant dem som ser smått på den og stort på ditt eget? - Ser smått på det som Jesus er og har gjort og stort på det du er og har gjort. Da er du i tilfelle som Paulus før omvendelsen, og har ikke noe hjertelig vitnesbyrd om Jesus, men kan i høyden tale om «kristendom.»
   Du kan nok tale om Jesu gjerninger, men vil helst tale om, og regne med dine egne og hva du driver med. Vi i vår misjon og lignende.
   Her taler Paulus om Guds og Kristi gjerninger - de gjerninger som Gud har lagt til grunn for vår frelse.
   Vi venter hele tiden på gjerninger innenfra - forandring innenfra - våre gjerninger - at vi skal bli slik og slik. Det er det naturlige for oss. Derfor passer den såkalte karismatikken oss veldig godt. Det vil si, vårt gamle menneske. Karismatikk og nådegaver - det som i seg selv er godt, der hvor det er av Gud - kan veldig snart bli en snare for oss, fordi vi i oss selv er så selvsentrerte i bunn og grunn, og begynner derfor å definere vårt kristenliv ut fra slikt som skjer ved og med oss.Men hør du: Gud regner med gjerninger som er gjort utenfor oss! - Hør det gjerne igjen: De gjerninger som blir deg til frelse, de har skjedd utenfor deg, i en annen person.
   Hør bare hvor forunderlig det lyder her om Guds nåde: «- den som Han gav oss i Kristus Jesus fra evighet av.» (v.9c).
   Fra evighet av! Før det var mennesker til. - Før det overhodet var skapt noe som helst på jord, «mens jorden var øde og tom - og Guds Ånd svevet over vannene.» (1 Mos. 1,2).
   Hvor var du da med dine gjerninger, dine bønner, din gode vilje, ditt kristelige liv og hva det nå enn måtte være du har å vise frem?
   Da besluttet Han å gi oss frelse og nåde i Kristus Jesus! - Og til dette er du nå kalt!
   Det er det forunderlige vi leser her, vet du, at Han frelste oss før Han kalte oss. (v.9). Først frelste Han deg i sin Sønn Jesus Kristus, og gav deg sin nåde i Ham, og til denne frelse - denne helt og fullkomment ferdige frelse - har Han kalt deg.
   Det er som du leser i lignelsen om det store gjestebud i himmelen - tjenerne ble sendt ut med innbydelse - men ikke med den innbydelse som mange kommer til deg med - en innbydelse som kun fører i trelldom: De sier: Kom! Ja, men er det galt? -  Er ikke dette rett da? Nei, det var ikke den innbydelse de ble sendt ut med, de som Herren har sendt! - Her er nemlig det viktigste utelatt, det grunnlag de skulle få komme på.
   Hør bare hvordan innbydelsen egentlig lyder: Kom, for nå er det ferdig!» (Luk. 14,17). Ikke: Rekk opp hånden! Ta en alvorlig bestemmelse! Fatt en sann beslutning! Bøy kne! osv., men hør!: «- alt er nå ferdig
   Nå lyder det ikke lenger gjør, men hør! Hør ordet om hva Gud har gjort i stand for deg.
   Men på grunn av at det eneste mange har hørt er et bydende: Kom! - er det også der de lever. De strever med å komme til rette. - Stadig nye svikt og fall, og stadig nye forsett og beslutninger: Å, om jeg bare kunne ha vært en bedre og mer helhjertet kristen! Men jeg er så vinglete i alt i grunn.
   Ja, gid vi alle kunne vært bedre og mer helhjertede, men det blir vi i alle fall ikke ved å beslutte oss til det. Det lengste vi kan nå på den veien er i tilfelle å bli bedre fariseere.

   Men mens vi nå har dette fremme, la oss høre hva Guds ord sier om det: «Han gjorde det ikke etter våre gjerninger.» (v.9b) - Ikke etter våre gjerninger! - Hva er da grunnlaget?: «- men etter sin egen rådslutning og nåde.» Og «den gav Han oss altså i Kristus Jesus fra evighet av!» (v.9c).
   Det er lenge siden det, ikke sant? Du var vel ikke til stede der med dine gjerninger og ditt kristenliv?
   Nei, Han frelste oss ikke på grunn av våre gjerninger, Han frelste oss ikke på grunn av vårt kristenliv - Han så i nåde til oss da vi ikke hadde gjort verken godt eller ondt, og fullførte vår frelse her på jord, mens vi ennå var syndere og ugudelige, som Ordet vitner - som Gud vitner - for oss: «Mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.» (Rom. 5,6). Og: «Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på Ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet. Slik priser også David det menneske salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger.» (Rom. 4,5-6).
   Her prises altså den salig som ikke har gjerninger, men tror på - tar sin tilflukt til - Guds gjerninger, slik de er åpenbart oss i Jesus Kristus. Se din frelse!

   Men går det an? Frelse, er ikke det en heller abstrakt sak? Noe vi må føle og kjenne? Nei, så visst ikke! Se på Jesus, så ser du din frelse!
   Du er vel stadig på ny på jakt etter bekreftelsen i ditt eget hjerte? - Se på Jesus, sier Ordet, Han er din frelse, helt og fullt!


   Men jeg må vel tro på Ham, og jeg må vel tro på Ham rett? - Det er det som så ofte bekymrer meg: Tror jeg på Ham rett! Ja, men dersom du skal tro på Ham rett, må du vel først høre om Ham rett - for det er jo ordet om Ham som virker troen.
   Om du arbeider og vrir og vender på din tro, så blir den jo ikke mer rett for det - for det er ikke i din makt å frembringe en rett tro - men se på Jesus, så kommer troen!
   Som presten Olav Valen-Sendstad skriver - han skulle holde bibeltime om troen i Stavanger domkirke, var det visst - han gikk og sveiv nede på bryggene der i byen, og der møtte han en kjent lekpredikant. Det ble til at han fortalte predikanten hva han skulle ha bibeltime om, og da sa predikanten: Forkynn Jesus så kommer troen!
   Troen er ingen gjerning - noe den stadig blir gjort til - men den er en Guds gave til deg, og den kommer der hvor Jesus blir avmalt for hjertet. Derfor heter det også så alvorlig: Forherd ikke ditt hjerte! Lukk deg ikke til for budskapet! Gud har ingen annen løsning for deg! - Her er ingen plan B! - Blodet - Jesu Kristi dyre blod - renser oss fra all synd! Det er den eneste adgang!
   Og denne fullkomne renselse kom i stand etter Guds egen rådslutning og nåde, leser vi i teksten vår. (v.9).

   «Salige er de som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult. Salig er den mann som Herren ikke tilregner synd.» (Rom. 4,7-8).
   Ikke den som er uten overtredelser, men den som har fått dem tilgitt! - Ikke den som er uten synd, men den som har fått den skjult! - Ikke den som er uten synd, men den som ikke får den tilregnet!
   Se for all del forskjellen her, for du er vel ikke uten overtredelser og synd! Nei! Altså er du i et livsnødvendig behov av Jesu offer, av Guds nåde ved Ham. Uten dette går du jo i sannhet en evig fortapelse i møte, for du må jo erkjenne: Jeg har overtredelser og synd!

   «Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt!» (Mt. 18,11; Luk. 19,10). Og det er jo nettopp hva du er!
   Når Jesus kommer til hjertedøra for å banke på, så henger det et navneskilt der som forteller om hvem som bor der inne. Og det står ikke: En herlig skapning, skapt i Guds bilde - som du hører så mye av i dag - men: Fortapt! - står det. Den som bor der inne, heter og er Fortapt! - Derfor banker Han på!
   Det er mange som forsøker å stryke ut det navneskiltet - særlig i vår tid - og skrive noe annet i stedet. Men uansett hva vi gjør, står det - fra himmelen sett - ikke bare fremdeles skrevet, men alt i deg roper: Fortapt! Måtte du også få se det i tide!

   Da Pilatus skrev på korset over Jesu hode: Jødenes konge - kom jødenes yppersteprester til ham og sa: «Skriv ikke: Jødenes konge. Men skriv at Han sa: Jeg er jødenes konge!» Men da svarte Pilatus: Det jeg skrev, det skrev jeg!» (Joh. 19,21-22).
   Slik taler også Guds ord til deg. Du kan ikke forandre det, men det kan forandre alt for deg. For når vi leser her at Guds frelse er av Hans nåde, fullendt for oss i Jesus Kristus, og ikke på grunn av våre gjerninger, da sier Han også til deg: «Det jeg skrev, det skrev jeg!»
   Ta nå det med deg! Og hør hva den apostel forkynner som gav avkall på alt for denne frelse og rettferdighets skyld - den som var og fremdeles er av Gud: «For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd. Skam deg derfor ikke ved vår Herres vitnesbyrd eller ved meg, hans fange, men lid ondt sammen med meg for evangeliet, i Guds kraft! Derfor er det også jeg lider dette. Men jeg skammer meg ikke ved det.»
   Jeg skammer meg ikke ved det! Det vil si: Jeg fornekter det ikke, for nettopp det, og ikke noe annet ble meg til frelse!


   Jesus, åpne du mitt øre
Ved din gode Hellig Ånd,
Ved mitt hjerte må du røre,
Ta det i din frelser hånd.
Følg meg, før meg hvor jeg går,
Så i lydighet jeg står
Til din vilje rett å gjøre,
Og ditt ord med fryd å høre!

E.K