Det er døperen Johannes som vitner dette, står det. Han som var sendt ut i forveien for å vitne om Ham som nå kom til verden, kom til Israel: «Det var om Ham jeg sa: Etter meg kommer en mann som er kommet foran meg, fordi Han var før meg.» (Joh 1:30).
   Etter den naturlige fødsel var Johannes seks måneder eldre enn Jesus – men her sier han at Han (Jesus) var før han. Altså må Jesus ha hatt en tilværelse før han ble født inn i denne verden – en tilværelse som døperen ikke hadde hatt del i. Du og jeg hadde heller ingen tilværelse før vi ble unnfanget i denne verden, mens Jesus var en sann Gud fra evighet til evighet.
   Jeg sa at du ikke hadde noen tilværelse før du ble unnfanget i denne verden, det vil si, at du ikke hadde noe liv – men det er en ting jeg ønsker du skal få med deg i den forbindelse: Du var til i Guds tanke! Du var bestemt til liv, og det endatil til evig liv! Det er ikke noe Gud likesom kommer på og bestemmer seg for, når du eventuelt omvender deg, tror på Ham, tar imot Ham eller lignende – Han har alltid villet det for deg. Og det til tross for alt som hefter ved deg! Da begynner vi i det minste å ane hva nåde er for noe! Det er at en annen elsker deg uten grunn i deg! Årsaken finnes ikke hos den som er elsket, men hos den som elsker. Det er viktig å være seg det bevisst.    Det er ikke vanskelig å tro seg elsket av Gud, når en ikke finner noe galt ved seg selv – men den dagen du ser bare synd og svik og utroskap hos deg selv, at det er en masse ting du elsker og begjærer frem for Gud, Han som gav sitt liv for deg, da får du bruk for å se inn i hva Guds nåde virkelig er.

   Om et menneske ikke er klar over, eller er seg bevisst hva det vil si å være frelst av nåde blott, så vil det alltid – i sitt såkalte kristenliv – ha fokus rettet inn mot seg selv: Hvordan lykkes det for meg å være en kristen? Og en ser ikke dette som er selve evangeliet, at jeg er en kristen fordi det lyktes for Jesus! Og det er ikke kristenliv, det er å leve som åndelig trell, åndelig slave. Hvor du altså enten får et gode dersom du har vært flink, eller en eller annen form for straff eller tap, dersom du har falt igjennom.

   Her i teksten likesom males det ut hva vi mennesker er gjenstand for i Jesus Kristus – nåde over nåde! Hadde det ikke vært nok å si bare nåde? Jo da, men av og til flyter det bare over for den som får se. Som du kan lese de kjente vers fra Jes 40:1-2: «Trøst, trøst mitt folk! sier deres Gud. Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er endt, at hennes skyld er betalt, at hun av Herrens hånd har fått dobbelt» - hørte du det? – «for alle sine synder.» Og så følger profetien om døperen Johannes like på: «Hør, det er en som roper: Rydd i ørkenen vei for Herren! Gjør i ødemarken en jevn vei for vår Gud!» (v.3).
   Det er hans vitnesbyrd vi har stanset for nå i dette møtet. Det var profetert om ham allerede ved profeten Jesaja altså – at han skulle forkynne nettopp deg dette budskap. Du kan støte dette budskap fra deg, men du kan ikke si at det ikke er blitt forkynt deg, ikke sant? For det har det blitt nå!

   Når vi mennesker skal tenke på dette med Gud og frelse og samfunn med Ham og lignende etter vårt naturlige sinn og tanke, så tenker vi lovisk. Det vil si, at vi tenker vi må være eller gjøre noe bestemt om vi skal tekkes Gud – og det er sant på et vis, dersom vi skal bli frelst ved egen innsats, men det har vist seg umulig at noe menneske kan rettferdiggjøre seg selv innfor Gud, fordi vi er syndere. Derfor måtte Han finne en annen vei for oss – og du har hørt hva Jesus sier om seg selv: «Jeg er Veien!» (Joh 14:6).

E.K.

   Noen forkynnere kan gå langt i evangelisk forkynnelse – så langt at de forkynner alt det Gud har gjort for deg i Jesus Kristus, nå står det bare tilbake at du tror dette. Har de da gått langt nok? Er det i det hele tatt evangelisk forkynnelse? Nei, det er en forkynnelse som ender ved loven. En forkynnelse som krever en din gjerning til sist. Det fører ikke frem! Du når ikke målet, men blir liggende igjen her, ved en slik forkynnelse!
   Men nå er det de som går lenger enn dette – eller iallfall vinkler det annerledes: De forkynner deg Guds nåde i Jesus Kristus, og så er likesom du synderen der, og nåden her, nå mangler det bare at du kommer og tar imot den. Har de gått langt nok? Er det evangelisk forkynnelse? Nei, det er nettopp det samme som den forrige, den høres bare enda ett hakk bedre ut, men den ender hos deg. Det er noe du må foreta deg for å bli frelst!
   Et menneske blir frelst – eller får del i frelsen - ved at det får åpenbart noe helt bestemt og overraskende, nemlig dette at du har vært gjenstand for nåde hele tiden – også da du levde borte fra Ham. Den frelsende Guds nåde mot deg har alltid – fra evighet av – vært i Guds hjerte, og Han ofret sin Sønn til din forløsning for snart to tusen år siden. Gud er forsonet med deg! ER! Idet et menneske ser dette – møter Gud i dette, og ikke vender det ryggen, så forsones det mennesket med Gud. Smelter sammen med Ham!   

   Faderen, hvem er Han? Hvordan er Han overfor deg? Har noen noensinne sett Ham? Hør hva Johannes vitner for oss her: «Ingen har noensinne sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, Han har forklaret Ham.» (v.18).
   Men hvordan har Han forklaret Ham? Altså forklaret Ham på en slik måte at du kan se Ham! – se den usynlige!
   Jesus sier i Joh 14:9, etter at disippelen Filip har bedt Ham nettopp om at Han må vise dem Faderen: «Jesus sier til ham: Så lang en tid har jeg vært hos dere, og du kjenner meg ikke, Filip? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen?»
   I Jesus ser du Faderen! Som Jesus er, er Han! Det står om Jesus, at Gud lot hele sin fylde bo i Ham legemlig. (Kol 2:9). Og så hører vi igjen Johannes’ vitnesbyrd her, at av denne fylde har vi alle fått! – og hva består den av? – jo, nåde over nåde! «Nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus,» leser vi. Det er altså sannheten, det vi har vært samlet om på dette møtet, så ikke kast det bort i fjas. En dag vil du møte det igjen, det du har hørt i dette møtet, enten du da står på høyre eller venstre side av Hans domstol – det vil si, enten du da står blant dem som går fortapt eller dem som blir endelig hentet inn i saligheten!
   Gud velsigne hver enkelt av oss, at vi måtte være blant disse siste!