Lidelseshistorien el. I synderes hender Langfredag med særlig vekt på kap. 26 vers 59- 68
59 Men
yppersteprestene og hele rådet søkte falskt vitnesbyrd mot Jesus, slik
at de kunne få dømt Ham til døden. Men de fant ikke noe, enda mange falske
vitner kom fram. Men til sist kom to fram og sa: Denne mann har sagt:
Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager! Da
stod ypperstepresten opp og sa til Ham: Svarer du ingenting? Hva er det
disse vitner imot deg? Men Jesus tidde! Og ypperstepresten sa til Ham:
Jeg tar deg i ed ved den levende Gud at du skal si oss om du er Messias,
Guds Sønn! Jesus sier til ham: Du har sagt det! Men jeg sier dere: Fra
nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme
på himmelens skyer. Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Han
har spottet Gud! Hva skal vi nå med vitner? Se, nå har dere hørt gudsbespottelsen.
Hva mener dere? De svarte og sa: Han er skyldig til døden. Da spyttet
de Ham i ansiktet og slo Ham med knyttneven. Andre slo Ham med stokker
- og de sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo deg? |
Menneskets fall er virkelig dypt.
Dybden av den ondskapen som fyller menneskehjertet er det i grunn Det naturlige
menneske kan gjerne forholde seg til allslags bud og religiøse regler
- et tvers igjennom strengt levesett, for den saks skyld. Men det
sant guddommelige råder det ikke med. Det fører enten til at en forferdes
over det som åpenbares i ens hjerte og faller ned for Herren, som
Peter: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» (Luk 5:8),
eller så reiser det seg motstand mot det som blir åpenbart og ender
i forherdelse og et blomstrende gudshat. Dette bor
altså i
menneskehjertet som en slange i sitt bol. Men så lenge lyset ikke får
skinne inn i denne hulen, ligger den og slumrer og sover, og mennesket
kan endatil tro at det er godt på bunnen - ja, det
er jo faktisk den gjengse tro dette. I denne beretningen om Jesus for
det høye råd, ser vi dette gudshatet utfolde seg fritt. Alt hykleriet
og løgnen som åpenbarer seg, og den brutale behandlingen av Ham, som
yppersteprestene tillater. Men her kommer
all forbitrelsen mot Herren til overflaten. «De hater meg uten årsak.»
Sal 69:5. E.K. |
Derfor lærer Skriften oss at vi
ikke skal vente oss noe sant godt fra det gamle menneske. Bare der hvor
du opplever at det naturlige menneske er «brutt» - har fått en «knekk» -
der flyter gudsliv. Her blir ofte sett etter talegaver,
lederegenskaper, administrative evner, et vinnende vesen osv., men hva
er dette tjenlig til om det ikke er undergitt Guds Ånd? Dette er ikke
annerledes i dag, enn det var på Jesu tid. Men ennå lyder Herrens
ord til oss - for det som mennesker akter høyt, er en styggedom
(vederstyggelighet)
i Guds øyne. (Luk 16:15). |