Først teksten fra vers 1 til 14:
En frelser er dere født!
Og denne frelser er ingen ringere enn Herren selv. (v.11).
Dette er Herrens
evangelium til alle dem som strever under loven, idet de tror de må
grunne sin egen rettferdighet - ja, til alt folket. (v.10).
Han, din frelse, er deg født, er deg gitt som profetien
sier i Jesaja 9:6: «For et barn er oss født, en sønn er
oss gitt. Herredømmet er på Hans skulder, og Hans navn skal kalles
Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.»
Vår
frelse er med andre ord noe som er oss tilveiebrakt: - Han er oss født.
Dette er det veldige juleevangelium som i særlig grad lyder for en stor
del av folkets ører, en gang i året. Likevel går de fleste i mørket hva dette
angår. De hører og hører,
uten egentlig å høre. Denne profeti hos Jesaja er også et kraftig motargument
overfor de retninger som vil gjøre Jesus til noe mindre enn Gud selv.
Hør bare et par av de navn dette barnet skal bære: Veldig Gud! Evig
Far! Kan dette sies om noen annen enn Gud selv?
V.1.
Ja, hvilken makt hadde ikke keiser Augustus, kan en tenke. Han hadde makt
til å kreve all verden innskrevet i manntall.
Men ser du ikke
- bak dette - Ham som «bøyer kongens hjerte som bekker, dit Han vil?»
(Ordsp 21:1).
Jesus
skulle nå fødes - Han på hvems skulder herredømmet egentlig er lagt, og da blir
også keiseren redusert til en tjener for Ham, uten verken å ville, eller å vite
det.
Jesus skulle nemlig
fødes i Betlehem - som profeten Mika sier: «Men du Betlehem, Efrata,
som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå
for meg en ...» (Mika 5:1).
Og når Gud har
sagt: «Fra deg!» - da må det bli slik. Som også vitnesbyrdet
om Guds ords sannhet og pålitelighet lyder for oss i teksten vår,
i dag: «... og de priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og
sett, slik det var blitt sagt dem.» (v.20).
Derfor utgikk et
bud fra keiser Augustus i de dager!
Stans nå opp noe for uttrykket «i de dager.» Det forteller oss at
det er et historisk faktum dette, at Gud ble kjød. Det har skjedd i vår
- menneskets - historie, og det skjedde i de dager da Augustus var keiser
og Kvirinius var landshøvding i Syria.
Det forteller også om hvilken situasjon Guds folk var i, på det tidspunkt,
på grunn av sin synd og sitt frafall. De var underlagt hedenske og ugudelige herskere.
Det var som med trelldommen
i Egypt om igjen, da frelseren kom til dem. Denne gang ikke for å føre dem til
et jordisk rike, men sitt eget himmelske. Og det «røde hav» - for hver enkelt
av dem, og for hver enkelt av oss - som vi må igjennom for å nå over til den andre
siden, det er Hans blod - Lammets blod - som renser oss fra all
synd og urettferdighet. Ser
du ikke også korset når du ser krybben (v.12), da ser du heller
ikke den frelser som er deg født! Da ser du ikke Skriftens Jesus! Du ser
ikke Ham som englene vitner og synger om!
V.4.
Ingen fred på jorden var mulig, uten at synden og opprøret var sonet.
Dette er frelsen,
at det som skilte deg fra Gud - din synd og ditt opprør - ble lagt
på Ham, og sonet der. Derfor heter det da også i dette salige budskap,
i englenes munn: «... en stor glede - en glede for alt
folket.» (v.10).
Dette lyder til oss fra Guds englers (sendebuds) munn! Og bekreftes gjennom
hele Skriften.
Du kan trygt ta
det til deg, du som søker frelse. Ja, Han er deg født. Han som i seg
selv er frelse for alt folket. - Men «hvem trodde det budskap
vi hørte? Og for hvem ble Herrens arm åpenbart?» (Jes 53:1).
Ikke alle tok imot dette lyset da Han kom, og situasjonen er da heller ikke
annerledes i dag. Men du som søker Ham, du skal høre: En frelser er deg født!
Og som englene sier: I dag!
På denne bestemte dagen i historien ble Han, vår frelse, født!
Det er altså ikke noe uoppfylt du skal vente på, men noe oppfylt,
noe som nå er skjedd!
Dette er det for oss så ufattelige evangelium, som må bli oss
åpenbart. Det må bli forklart for vårt hjerte ved Den Hellige Ånd
- nemlig at vår frelse er noe som har skjedd.
Det er nemlig
umulig at vår glede kan være fullkommen - som blant annet Joh17:13
og 1 Joh 1:4, taler om - dersom det ennå sto noe tilbake for oss å
oppfylle.
En annen ting vi skal merke oss her, er at Herren ikke menget
seg med de store, de rike og vise i samfunnet, men med de små og elendige.
|
Det er Gud selv
som stiger ned iblant dem! Blir en av dem! En av oss!
«En fattig
jomfru satt i lønn, og fødte himlens kongesønn.»
De fattige Josef
og Maria - de som det ikke var plass til i herberget - hyrdene på
marken osv. Og når Jesus vokser opp, og begynner sin gjerning, da
hører vi om Ham: «- alle tollere og syndere holdt seg
nær til Ham for å høre Ham.» (Luk 15:1).
Hør det som om
det var første gang, og la det få synke inn: Tollere og syndere!
I Guds nære selskap.
Han var i seg
selv Guds ord til folket. Og vi forstår vel hva som da ble
talt, i og med at «alle tollere og syndere holdt seg nær til Ham?»
Jo, Guds nåde! Jesus er i seg selv Guds nådeord! Han
var kommet ned til dem, og var blitt en av dem. Har du sett
Jesus slik?
Eller trodde du
Han holdt seg der hvor «godtfolk» ferdes?
Godtfolk har aldri
hatt bruk for denne frelser, så lenge de i egne øyne er «godtfolk.»
Han skal nemlig «frelse sitt folk fra deres synder.» (Matt
1:21).
Hør vitnesbyrdet: «Hun fødte sin sønn!» (v.7).
Med dette
for øye skal vi få ønske hverandre en God Jul!
En Frelser er oss født i dag,
I mennesker Guds velbehag,
Gud være pris og ære!
Nå er Han født i Davids stad -
Den Sønn som englene tilbad,
Velsignet evig være!
Min sjel,
Kjenn vel
Denne nåde
Fri fra våde
Mett ditt øye
Nå med lyset fra det høye!
Og så fra vers 15 til 20: For de små!
Igjen åpenbares
Guds forunderlige nåde for oss i Hans ord - i Hans gjerning!
Hyrdene
var virkelig små i Israel på den tiden. De var holdt for å være mindreverdige
mennesker, upålitelige - ja, kjeltringpakk var vel den alminnelige
betegnelse på dem.
Disse var det altså englene først åpenbarte seg for,
med det salige budskap: «Dere er en frelser født!» Og så videre:
«Han» - altså Han som er født dere til frelse - «er Messias,
Herren - i Davids stad.»
De må vel ha blitt forundret! Her kom ikke englene med
noe budskap om at først må dere omvende dere, og gjøre slik og slik,
så skal Han som er født i Davids stad også være deres frelser.
Dette er ren lovisk-fariseisk lære. En lære som er svært så utbredt
blant oss også i dag!
Nei, frelseren er født dere, så forkomne, foraktede
og syndige dere nå er, der dere ligger på marken! Bare gå nå til Betlehem
og se: «Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»
(v.12).
Og altså - det barn dere der finner, Han er deres
frelser! Omvendelse - det vil si, sann omvendelse - er nettopp
å vende seg fra sitt eget (både godt og ondt) til Ham
som gjelder i stedet for mitt eget.
Har du som leser dette sett det? Han som ligger der i
krybben er din frelser! Det spørres ikke om du synes om det
eller ikke. Heller ikke om hvem, hva og hvordan du er - eller har
vært. Det forkynnes deg bare like ut, at dette er Herren, din Gud,
blitt for deg!
Forkaster du det, så er det din sak - men vil du gjøre
som disse hyrdene på marken, gå og se etter om det stemmer det som
de hadde hørt forkynt, så skal du finne at din frelser er sann. Hør
bare vitnesbyrdet om hyrdene: «Hyrdene vendte så tilbake, og de priste
og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, slik det var blitt
sagt dem.» (v.20).
Han
kom til disse små, og Han ble født i den lille og uanselige byen Betlehem.
Født av den fattige Maria, tømmermannen Josefs trolovede. Hele veien
ser du det samme mønster - de små!
«Og alle som hørte det, undret
seg over det som ble sagt dem av hyrdene» (v.18). Ja, ikke
underlig at de undret seg over dette, at så store ting kunne sies om dette utfattige
barn som lå der i en krybbe. - Tenk, engleskarer som opplyser himmelen for å
vitne om Ham! - At Han er frelser og Messias, Herren! Ikke rart at de undret seg.
«Men Maria tok vare på alle disse ord og grunnet på dem i sitt hjerte.»
(v.19). Underlig også for henne dette - at blant de første vitnesbyrd
hun fikk høre om Jesus kom fra den slags folk. Allerede
da må det ha begynt å demre for henne hva slags konge og Herre det her var tale
om. Siden økte dette lyset bare på, da tollere og syndere holdt seg nær til Ham,
mens Han alle vegne støtte an mot de fromme og religiøse i landet.
Måtte dette få opplyse ditt hjerte også denne julenatt, og alle dager du ennå
måtte få her på jord! . |