Tilbake            
                                               Helligtrekongersdag

 

 

 

 

 

Søk! - og tilbe!

Mt. 2, 1 - 2

   1 Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes'* dager, se, da kom noen vismenn fra Østerland til Jerusalem. 2 De sa: Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så Hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe Ham.
* Herodes den store
   Det er nærliggende å tenke på Bileams profeti i 4 Mos. 24,17, når en leser om disse vismenn fra Østerland: «Jeg ser Ham, men ikke nå. Jeg skuer Ham, men ikke nær. En stjerne stiger opp av Jakob, et spir løfter seg fra Israel.»
   Bileam var riktignok en profet som vek av fra Herrens vei, men leser du 4 Mos. kap. 22, så vil du få se at Bileam og Herren talte sammen en rekke ganger.
   Det er også fra denne profetien i 4 Mos. 24,17, den tradisjon stammer fra, å bruke enten en stjerne eller et spir i toppen av juletreet.
   Stjernen taler jo om Jesus selv, Han som er morgenstjernen (2 Pet. 1,19), og spiret om at Hans rike skal være et kongerike – et evig sådant, men Bileam så muligens også det som vi kjenner som Betlehemsstjernen, i sitt profetiske syn – altså et konkret lys på himmelen – og som disse vismenn fulgte inntil de så Herren selv.
   Vi synger i julesangen: «Stjernen ledet vise menn
til den Herre Kristus hen; vi har òg en ledestjerne, og når vi den følger gjerne, kommer vi til Jesus Krist.»
   Ja, vi gjør det! Vi gjør virkelig det! Jesus har sagt: «For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for.» (Mt. 7,8; Luk. 11,10).
   Du tenker vel ikke at Herren driver gjøn med oss? Nei, jeg må personlig si det slik – i håp om å bli forstått rett – at mitt ja til Jesus, det er sannelig ikke mye verdt, om noe i det hele tatt – men Hans ja til meg, det står fast om så himmel og jord forgår. Og det skal da også skje! (Mt. 24,35; Mrk. 13,31; Luk. 21,33). For Han er trofast - Han som kalte deg! Det er Han du skal få sette din lit til – og ikke noe hos deg selv!
   Det er da også en sann, moden kristen sitt vitnesbyrd: Alt i Jesus! Intet i meg!
   Dette oppleves av de mange som veldig negativt, for vi vil jo så gjerne gjelde for noe. Og det kan jo også fremstilles på en slik måte at intet menneskelig er godt. Det blir jo helt feil! Og det er da også mye bra som utføres i denne verden av slike mennesker, og det fortjener de ros for. Men - og det er et men som aldri må glemmes – når vi har med Den Hellige å gjøre, så faller alt dette sammen. Da må vi av med skoene – som er et symbol på vår vandring her i verden – for vi står på hellig grunn. Gud er hellig, og vi er syndere, og det går ikke sammen. Det må skje en renselse!
   Apostelen Peter taler om denne renselse av hedningenes hjerte, der han taler til de eldste i Jerusalem i Ap.gj. 15,7-9 – det var noen som krevde at hedningene måtte omskjæres og pålegges å holde Mose lov: «Da det nå oppstod et skarpt ordskifte, reiste Peter seg og sa til dem: Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte meg blant dere, så hedningene av min munn skulle høre evangeliets ord og komme til tro. Og Gud, som kjenner hjertene, gav dem vitnesbyrd, idet Han gav dem Den Hellige Ånd likesom oss. Han gjorde ingen forskjell på oss og dem, for ved troen renset Han også deres hjerter.»
   Ser du? Ved troen – det vil si, troen på Jesu Kristi person og gjerning – renset Han deres hjerter. Fra det øyeblikk av du kom til denne tro på Jesus – denne tilflukt til Hans vunder og sår – var du ren for Gud! Du skal få tro det! Ikke det du ser, men det du hører! Ikke det du ser i deg selv, men det du hører av Guds ord!

   Vi bør merke oss en ting spesielt med disse vismenn – de gir nemlig uttrykk for hvorfor de hadde kommet denne lange, og i de tider, farlige og strevsomme vei: «- vi så Hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe Ham.» For å tilbe Ham!
   Er det lenge siden du tilba Jesus? Kommer vi ikke helst med våre behov og begjæringer? Det skal vi ifølge Ordet få lov til med frimodighet, idet vi ber i Hans navn: Skje din vilje! - men synes du ikke Han også fortjener din tilbedelse? Jo, Han fortjener min tilbedelse – det skal være sant! Han har ikke alltid gjort som jeg har bedt Ham om – men Han har holdt sin hånd over meg i alle disse år, forlatt et utall av synder og all slags dårskap, holdt meg oppe ved troen, og ført meg igjennom til at jeg også i dag kan stå her og kalle meg en kristen – det vil si, en Jesu venn.
   Denne trofaste Gud, konge og venn, var det disse var kommet til Israel for å tilbe.
   Og hør du som har tatt din tilflukt til Ham, her og nå – hør noen ord om dette riket fra Daniels bok: «Hans rike er et evig rike, og Hans herredømme varer fra slekt til slekt.» (Dan. 4,3).


E.K.
   «Hans herredømme er et evig herredømme, og Hans rike varer fra slekt til slekt.» (Dan. 4,34).
   «Hans rike ødelegges ikke, og Hans herredømme varer inntil enden.» (Dan. 6,27).
   «Hans herredømme er et evig herredømme som ikke forgår, og Hans rike er et rike som aldri går til grunne.» (Dan. 7,14).
   «Hans rike skal være et evig rike, og alle makter skal tjene og adlyde «am.» (Dan. 7,27).
    Igjen og igjen, et evig rike, et rike som ikke går til grunne! Og fra Fil. 2,10-11: «- i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.» Og til sist fra Hebr. 12,26-28: «Hans røst rystet den gang jorden. Men nå har Han lovt, og sagt: Enda en gang vil jeg ryste, ikke bare jorden, men også himmelen. Men dette ordet: enda en gang, gir til kjenne at de ting som rystes skal bli tatt bort. For de er jo skapte ting. Og så skal det som ikke kan rokkes, bli stående. Da vi altså får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til Hans behag, med blygsel og ærefrykt.»
   Det som ikke kan rokkes! Et rike som ikke kan rystes! Det er hva du har fått del i! Og det uforskyldt av nåde! Og blir heller aldri noe annet enn uforskyldt av nåde! Det må du merke deg nøye! Det har aldri sin grunn i deg, og vil heller aldri få det – det har sin grunn i Ham, i Hans nåde, alene.
   Dette var det disse vise menn gikk igjennom strabaser for – for å kunne komme og tilbe Ham! Han fortjener vel også vår tilbedelse, selv om den er så uendelig svak og ringe i uttrykk mang en gang, så lever vi i den sannhets erkjennelse at Han er vår salige frelser og Herre. Vi må si som disiplene: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige!» (Joh. 6,68-69).
   Ja, hvem andre kan frelse deg? Hvem andre kan gi deg det vi nettopp har pekt på? Jo før du kommer til den konklusjon – ingen -  desto bedre!
   Det er som Herren sa til Israelsfolket den gang – det lyder også for oss nå: «- for at de både i øst og i vest skal vite at det er ingen foruten meg. Jeg er Herren, og det er ingen annen.» (Jes. 45,6).
   «For så sier Herren, som skapte himmelen, Han som er Gud, Han som dannet jorden og gjorde den, Han som grunnfestet den, Han som ikke skapte den til å være øde, men dannet den til bolig for folk: Jeg er Herren, og det er ingen annen.» (Jes. 45,18).    «Kom i hu de ting som hendte fra eldgammel tid, at jeg er Gud, og ingen annen. Jeg er Gud, og det er ingen som jeg.» (Jes. 46,9).
   Ingen annen – ingen annen!

   Disse vise menn, de hadde stjernen – vi har mer: Vi har Hans ord iblant oss! La oss be om at Han må ånde det på oss, så vi ser og forstår – forstår med hjertet, som Jesus taler om. Det var de mange jøders tragedie, at de ikke forsto med hjertet til omvendelse. De sto Ordet imot! Det står vel bedre til med oss? Det er iallfall ingenting som tilsier at det er for sent, for at også du kan bli en Jesu tilbeder, om du da ikke allerede er det.
   Som en sa – han sammenlignet Sør-Norge med Nord-Norge – her sør vasser vi i Guds ord. Jeg forstår hva han tenkte på, men er dette sant? Vi vasser nok i møter mange steder, men i Guds ord? Minner det ikke mer om profeten Samuels tid: «Herrens ord var dyrt i de dager, av syner var det få.» (1 Sam. 3,1b).
   Det er iallfall grunn til å spørre, skulle jeg tro. Men disse vismenn hadde fått øye på, hva Guds ord hadde forkynt dem – nå så de det, og fulgte det, og Guds Sønn, deres Herre og frelser, ble åpenbart dem. Dette er grunnen til at de ble kalt nettopp vismenn.
   Så spørs det da om samme betegnelse kan anvendes på oss med rette – vismenn, viskvinner – fordi også vi har fått øye på, hva Guds ord har forkynt oss?
   Har du sett Jesus? Har Han blitt åpenbart deg i Ordet, så du har sett hvem Han er, og tatt din tilflukt til Ham alene? For – to ting til slutt – og merk deg to ord: Ingen og All: På den ene side: Det er ingen redning utenfor Ham - ikke i noe utenfor Ham – og på den annen side: All redning er i Ham!