«For det er jo ikke engler Han tar seg av, men Abrahams ætt tar Han seg av.» (v.16). Men hvem er nå denne Abrahams ætt? – jo, det er syndige troende på jord. Det er de som er Abraham lik ved den samme tro som han. Og i Joh 8:56, åpenbarer Jesus hva det er for tro, eller hva innhold det er i den tro: «Abraham, deres far, frydet seg til å se min dag. Og han så den og gledet seg.»
   Han så løftet oppfylt ved Jesus Kristus, Guds lam – Guds offerlam for sine synder, for det han erfarte bodde i ham som fallen skapning! Nå så han Jesus ofret for dette, til en fullkommen soning for Gud, så han kunne synge og lovprise Gud slik som Simeon i templet, der han sto med dette barnet Jesus i sine armer - Luk 2:29-30: «Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord, for mine øyne har sett din frelse!» Bare at Abraham kunne bringe frem denne lovprisning for Guds frelse, flere tusen år før Han kunne holdes i armene som for Simeons del.
   Abrahams ætt - hvem er det egentlig? Paulus skriver om det i Gal 3:16: «Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det gjelder én: Og din ætt. Og dette er Kristus.»
   Til Ham er løftene gitt, og i Ham er løftene oppfylt!

   Ja, hva slags slekt er vi egentlig? Vi får jo svar blant annet ved Rom 8:3, hvor det lyder slik: «For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet,» Det er videre utbrodert i Hebr 4:15: «For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd.»
   Ja, Han kom i samme liknelse som oss, men uten synd! Ja, tenk det – et kjød som oss, det vil si, et vesen som oss, men uten synd! Det vil altså si at Han ikke bare kom i et legeme som vårt i alle deler, men også et vesen, et sinn, som var helt fritt for den synd som bor i oss!
   Han skulle jo fri oss ut, ved dette! Vers 14: «Da nå barna har del i kjød og blod, fikk også Han på samme vis del i det, for at Han ved døden skulle gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen.»
   Merk deg det nøye, og dvel ved det: Ved dette! Det skulle gis, ofres, til vår utfrielse! Det som kom til jord ved Ham, det skulle gjelde for Gud i ditt sted! For ikke noe annet kunne gjøre dette så fullkomment at det dugde for Gud! Ikke noe annet! – og slett ikke disse dyreofrene som de brakte på alteret. Det ble gjort på Herrens egen befaling, men det kunne ikke gjøre soning og ta bort synd, det skulle bare minne Israel på at deres synd måtte gjøres soning for, og videre være et vitnesbyrd om det offer Herrens selv skulle bringe, og som da Abraham og Simeon, med mange andre i den gamle pakt så og ble frelst ved! De så altså den nye pakt før den var innstiftet her på jord ved Jesu Kristi legeme og blod!
   I Hebr 10:4-10, leser vi noen for oss salige ord – det er Sønnen som taler profetisk før Han åpenbares her på jord som mennesket Jesus Kristus: «For det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder. Derfor sier Han når Han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg. Brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til. Da sa jeg: Se, jeg kommer - i bokrullen er det skrevet om meg - for å gjøre din vilje, Gud. Først sier Han altså: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer ville du ikke ha, og hadde du ikke lyst til - enda disse blir båret frem etter loven. Deretter sier Han: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar bort det første, for å la det andre stå fast. Ved denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle.»

E.K.

   Hørte du nå det? – «Ved denne vilje er vi blitt helliget!» Ikke ved at du går omkring og prøver å hellige deg selv, ved all slags åndelige øvelser, slik som hedningene holder på, men ved denne Hans vilje! – og hva var nå den? – jo, som Han sier det så krystallklart her: «- ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle.»

   Hør nå det, min venn! Det er en smerte for meg, at jeg ikke kan legge det inn i ditt hjerte – men jeg kjenner Han som kan! Men vender du deg bort fra Ham som taler, hvor vil du da gå for å finne redning? – «Se til at dere ikke avviser Ham som taler!» kan vi lese i Hebr 12:25. Ja, se til! – for enten hører du det til salighet, eller det går deg forbi og du ender i helvete! – det vil si, den dom som er beredt for synderen! Det var den Jesus kom for å utfri deg fra – som du leser i Luk 3:7: «Han (døperen Johannes) sa da til folket som drog ut til ham for å bli døpt av ham: Ormeyngel! Hvem lærte dere å flykte fra den kommende vrede?»
   «Den kommende vrede!» Altså er det en vrede, en dom, som er på vei hit til meg og deg, men det er en som lærer deg å flykte fra den i sannhet, nemlig Den Hellige Ånd – så hør!
   «Se, jeg kommer - i bokrullen er det skrevet om meg - for å gjøre din vilje, Gud,» vitnet Jesus for deg. Han skulle gjøre Guds vilje idet Han skulle oppfylle den lov Han selv hadde innstiftet! Som Han sier det til deg: «Han tar bort det første, for å la det andre stå fast.» Tar bort loven som sådan - ikke ved å oppheve den, men ved oppfyllelse, og lar det, det vil si, evangeliet, stå fast! Som vi også hører det av samme apostel i Hebr 7:19: «Loven førte jo ikke noe til fullkommenhet. Men et bedre håp blir ført inn, og ved det kan vi nærme oss Gud.»
   Det er nemlig bare det fullkomne som kan bestå for Gud – og da kan du jo prøve deg på det i denne stund! Om du da tenker og sier som så mange: Nei, fullkommen er jeg nå ikke, men jeg gjør det beste jeg kan, og faller jeg gjennom nå og da, så er vel Herren så nådig at Han tilgir det? – da er du en av dem som unndrar seg til fortapelse!
   Nei, ved denne hellige vilje, ved dette hellige offer, som du ser der på Golgata kors er Den Hellige tilfreds, og dermed du frelst! Ikke ved noe annet!
   Dersom du tenker at du er kommet lenger enn dette – som mange dessverre gjør – da er du kommet for langt – og hør det jeg sier deg nå: Da er du kommet for langt bort! Du har aldri aktet dette offer for hva det virkelig er, for da ville du ikke hatt denne innstilling!

   Hør Jesus i Hans yppersteprestelige bønn i Joh 17:19: «Og jeg helliger meg for dem, for at også de» - altså, ved det! «skal være helliget i sannhet.»
   Lar Han deg få se inn i dette, da tar Han ved det bort den frykt du hørte om i teksten – vers 15: «- og utfri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sin livstid.»
   Selv om han fremdeles står for deg som en fryktelig fiende – døden – så kan du nå likevel si frimodig som Paulus i 1 Kor 15:55: «Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?» Jeg har allerede dødd, der på Golgata, for et par tusen år siden! Det blod som ble utøst der, det er til liv for meg nå – ja, evig liv!
   Din Gud er «en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å sone dine synder,» sies det i teksten vår her. Da skal ikke du tenke noe annet, vet du!