Frelsens gave!

Apg 8:26-40

   26 Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Bryt opp og dra mot sør på den vei som går ned fra Jerusalem til Gasa. Denne veien er øde. 27 Filip brøt opp og drog av sted. Og se, en etiopisk hoffmann, en mektig embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos den etiopiske dronning Kandake, var kommet til Jerusalem for å tilbe. 28 Han var nå på hjemvei, og satt i sin vogn og leste profeten Jesaja. 29 Da sa Ånden til Filip: Gå dit bort og hold deg nær til den vognen! 30 Filip løp da borttil, og hørte at han leste profeten Jesaja, og sa: Skjønner du det du leser? 31 Han svarte: Hvordan skulle jeg vel kunne det når ingen rettleder meg? Og han bad Filip stige opp og sette seg sammen med ham. 32 Men det avsnitt i Skriften som han leste, var dette: Som et får ble Han ført bort for å slaktes, og lik et lam som er stumt for den som klipper det, slik åpner Han ikke sin munn. 33 I Hans fornedrelse ble dommen over Ham borttatt. Hvem kan fortelle om Hans ætt? For Hans liv blir tatt bort fra jorden. 34 Hoffmannen sa da til Filip: Jeg ber deg si meg: Hvem er det profeten sier dette om? Er det om seg selv eller om en annen? 35 Da tok Filip til orde, og idet han gikk ut fra dette skriftsted, forkynte han evangeliet om Jesus for ham. 36 Mens de nå kjørte frem langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann, hva er til hinder for at jeg blir døpt? 37 Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn! 38 Så bød han å stanse vognen. Og de steg begge ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham. 39 Men da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger, for han drog sin vei med glede. 40 Men Filip ble funnet i Asdod. Han drog gjennom alle byene og forkynte evangeliet, helt til han kom til Cæsarea.

   «Hvem kan fortelle om Hans ætt?» spør Jesaja. Ja, hvem kan? - kan du? Han etterlot seg jo ingen kjødelige barn! Så hvem er de da?
   «Hva er til hinder for at jeg blir døpt?» spør hoffmannen. Nei, hva er vel til hinder, når Herrens Ånd har opplyst et menneskes hjerte til tro på Jesu gjerning? – ingen – og hør det gjerne igjen: ingen! - for i Ham er alle hinder tatt bort! På dette kan enhver hedning – ja, den svarteste synder motta dåpen, og vi kan føye til: kun på dette! Ikke på denne tro egentlig, selv om denne tro selvsagt må være til stede, men rett og slett på hva som er skjedd ved Jesus Kristus, før denne etiopiske hoffmann kom til tro på det!
   Her er vi inne på noe viktig! Frelsen i Kristus var fullført og gitt ham før han kom til tro på det!
   Hør du – denne frelse i Jesus, du hevder å eie i tro, når kom den til? – i det øyeblikk du kom til tro? – var den ikke til før? Jo, den var det, men nå ble du flyttet inn i den! Når? – i det øyeblikk du så at den var – var – din!
   Jeg kjøper en julegave til et barnebarn – denne gaven er jo dette barnebarns fra det øyeblikk jeg bestemmer meg for å kjøpe den! Men dette barnebarn ser den ikke før den blir pakket opp på julaften!
   Ser du dette? – allerede da Gud i evigheten bestemte at du skulle få eie denne gave i Jesus Hans Sønn, var det ditt, og så pakkes denne gave ut på Golgata for alles øyne til tro. Som Jesus sier i Joh 12:32: «Når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra alle til meg.» Nå har du altså muligheten til å se Guds gave – men den ble ikke din først da du så det, men nå fikk du ta det i eie! Det er gjort for, og gitt til alle, men ingen har del i det før den tro Den Hellige Ånd virker nettopp ved dette evangelium om den blodkjøpte frelse!
   Hvorfor tvilte du? sier Jesus til Peter der han synker i bølgene – og gir oss selv svaret i det Han sier: Du lite troende! Det er gjort for, og gitt til alle, men ingen har del i det før den tro Den Hellige Ånd virker nettopp ved dette evangelium om den blodkjøpte frelse!
   Hvor ofte må Han ikke si, også til oss, du og jeg, om sant skal sies: Hvorfor tviler du? Han har jo sagt deg at alt er ferdig! Alt!

   Vers 37 i teksten vår: «Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje.» Hele ditt hjerte! Det høres jo svært ut – ja, uoverkommelig for vår tanke! Og hvordan kan jeg vite at jeg tror av hele mitt hjerte? Men han gir i grunn svaret på det hoffmannen i teksten her idet han sier: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn!» Med andre ord: intet ved siden! Nei, Jesus alene! Det er rett og slett tale om tro på evangeliet, og tro på evangeliet det vil si, tro på Jesus alene! Alt vårt eget utelukket. Da ser du at dåpen ikke er noen lydighetshandling fra din side, men en fri og uforskyldt gave fra Guds!
   Blander du noe som helst inn i dette – noe som må gå forut, midt i prosessen eller i ettertid – da tror du ikke evangeliet, eller la oss si det på denne måten for å bli i teksten vår: Da tror du ikke av hele ditt hjerte! Nei, evangeliet får ikke da opplyse hele ditt hjerte, men det er svarte flekker her og der. Jesus får ikke den ære av deg som tilkommer Ham!
   Hva om dette barnebarnet mitt skulle si, til den gaven jeg hadde kjøpt det av kjærlighet og med ønske om å glede: Hva vil du ha til gjengjeld, bestefar? Det ville jo ha såret meg!

   Ja, se, det forutsatte troen å bli døpt, sies det! Dette sies også om alle de voksne som ble døpt på apostlenes tid. Hør du! – for det første, det var ingen av disse som var døpt før, derfor ble de døpt som voksne. Men så, et viktig spørsmål – hvor kom hoffmannens tro fra?  Tok han seg sammen til en tro av hele hjertet? Nei, ved Guds Ånds virksomhet ved Ordet - ved det budskap om Jesus som Filip forkynte ham!

E.K.

   Troen er av Gud, lagt ned der alt hinder - det vil si, vårt eget, er ryddet av veien som udugelig!
   Skal jeg vise deg den lydighetshandling Gud ville ha og har fått på dine vegne? Den står i Rom 5:19: «For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes (Adams) ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdige ved den enes (Jesu) lydighet.»
   Og så kan vi spørre: Er det noen av oss som døper våre barn uten Ordet? Jesus sier jo også, at om vi ikke tror som et spedbarn, kommer vi ingenlunde inn i Guds rike! Men disse sier altså motsatt! Hvem er da høyesterett her? Denne etiopiske hoffmann trodde som et spedbarn! Han hadde åpenbart en dyp hunger etter å få svar på sitt spørsmål, og i denne hunger fant Herren en åpning for sitt budskap! Troen er av Gud, ikke av oss!

   «Filip løp da borttil, og hørte at han leste profeten Jesaja, og sa: Skjønner du det du leser? Han svarte: Hvordan skulle jeg vel kunne det når ingen rettleder meg?» (v.30-31).
   Det er jo dette Paulus tar opp i Rom 10:13-17: «For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Men hvordan kan de påkalle en som de ikke er kommet til tro på? Og hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at det er noen som forkynner? Og hvordan kan de forkynne, uten at de blir utsendt? Som skrevet står: Hvor fagre deres føtter er som bringer fred, som bringer et godt budskap! Men ikke alle var lydige mot evangeliet. For Jesaja sier: Herre, hvem trodde vel det han hørte av oss? Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.»
   Filip var en slik en med fagre føtter, han brakte fred til denne urolige sjel, og hva brakte han da? – jo, han brakte ham Jesus! Resultatet leser vi i teksten vår – vers 39: «- og hoffmannen så ham ikke lenger, for han drog sin vei med glede.» Med glede!
   Som apostelen skriver i Rom 14:17: «Guds rike består jo ikke i mat og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd.»
   Det tales mye om å ta imot Ånden, bli fylt av Ånden og lignende, og det taler jo Skriften om også, men det tales ofte om det som om Ånden er atskilt fra Jesus, atskilt fra Ordet, men hvordan fylles du med denne rettferdighet, fred og glede? – er det noe Den Hellige Ånd fyller deg med nærmest ut av det blå?
   Da må vi stille det spørsmål: Hvor er denne rettferdighet, fred og glede til stede? – hvor, eller rettere, i hvem er det gitt oss. Du vet nok svaret på det – det er jo i Jesus dette er gitt! Hva er det da Den Hellige Ånd fyller ditt hjerte med, når Han fyller deg med rettferdighet, fred og glede? – jo, Ordet om Jesus!
   Du kan si, at ved Åndens vitnesbyrd, som er Ordets vitnesbyrd, får Jesus et stadig fastere feste i ditt hjerte! Da har du en fred og glede der inne som ikke så snart blåses over ende av dette livets mange sure hendelser, som apostelen Peter skriver i 1 Pet 1:6: «Derfor jubler dere av glede, selv om dere nå en liten stund, når så skal være, har sorg i mange slags prøvelser.»
   Selv om! – slik er det! Vi er ikke fritatt fra all lidelse fordi vi hører Jesus til – nei, en del lidelse kan tvert imot komme på, nettopp fordi vi hører Jesus til, men sin frelse tar Han aldri tilbake, den kan du bare miste ved å vende ryggen til den! Og det er hva djevelen og hans åndsmakter arbeider iherdig på – så gi akt på Herrens ord: Våk og be! (Matt 26:41; Mark 14:38), – og: Joh 16:33: «Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden.» - også den verden som bor i ditt hjerte, og stadig truer med å ta overhånd! Bare Jesu Ånd kan bevare deg fra den!