Ved troens rettferdighet!

Rom 4:13-25

   13 For det var ikke ved loven Abraham eller hans ætt fikk det løftet at han skulle være arving til verden, men ved troens rettferdighet. 14 For dersom de som holder seg til loven, er arvinger, da er troen blitt unyttig og løftet satt ut av kraft. 15 For loven virker vrede. Men der det ikke er noen lov, der er det heller ikke noe lovbrudd. 16 Derfor fikk han løftet ved tro, for at det kunne være av nåde, slik at løftet kunne stå fast for hele ætten, ikke bare for dem som har loven, men også for dem som har Abrahams tro. Han er jo far til oss alle, 17 slik det står skrevet: Til far for mange folkeslag har jeg satt deg. Han er vår far i Guds øyne - den Gud som han trodde på, Han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er til, som om det var til. 18 Mot håp trodde han med håp, for at han skulle bli mange folks far, etter det som var sagt: Slik skal din ætt bli. 19 Uten å bli svak i troen tenkte han på sitt eget legeme, som alt var utlevd - han var jo snart hundre år - og på at Saras morsliv var utdødd. 20 Men på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble sterk i sin tro, idet han gav Gud ære. 21 Han var fullt viss på at det Gud hadde lovt, det var Han òg mektig til å gjøre. 22 Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet. 23 Men ikke bare for hans skyld er det skrevet at det ble tilregnet ham. 24 Det er skrevet også for vår skyld som skal få rettferdigheten tilregnet, vi som tror på Ham som oppvakte Jesus, vår Herre, fra de døde, 25 Han som ble gitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse.

   «For det var ikke ved loven Abraham eller hans ætt fikk det løftet at han skulle være arving til verden, men ved troens rettferdighet. For dersom de som holder seg til loven, er arvinger, da er troen blitt unyttig og løftet satt ut av kraft.»
   Det er nærmest farlig bare å sitere dette i dag, til og med i såkalte lutherske forsamlinger – men det står nå her! Hør det igjen: «For dersom de som holder seg til loven, er arvinger, da er troen blitt unyttig og løftet satt ut av kraft.» Det vil jo da si, med andre ord, at de som holder seg til loven er ikke arvinger!
   Vi er ganske familiære med at de som holder seg til lovgjerninger er uten arvedel, men her står det rett og slett loven – og det blir straks noe fremmed for mange i forsamlingen. Men kan du holde deg til loven uten at det blir lovgjerninger som en følge av det? Idet du begynner å gjøre det som loven krever av et menneske – ja, så gjør du selvsagt lovgjerninger. Og hva sier så apostelen om dette i Gal 3:10: «For alle de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse, for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt det som står skrevet i lovens bok, slik at han gjør det.»
   Altså ingen velsignelse av dette, men tvert imot forbannelse! Idet dette går opp for deg, så nærmer du deg den med forsiktighet, for den brenner nemlig opp alt som ikke er fullkomment! – det er nemlig Guds hellighet du kommer i berøring med, og det er jo bare en som kan verne deg mot den, ikke sant?
   Vi leser i Hebr 9:14: «- hvor meget mer skal da Kristi blod - Han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv frem for Gud som et lyteløst offer - rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud!»
   En ren samvittighet for Gud – ikke ved hva jeg har gjort eller ikke gjort, det vil si, etter loven – men ved Kristi blod! Som Peter sier i møte med falske forkynnere – judaister som de kaltes – i Apg 15:7-11: «Da det nå oppstod et skarpt ordskifte, reiste Peter seg og sa til dem: Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte meg blant dere, så hedningene av min munn skulle høre evangeliets ord og komme til tro. Og Gud, som kjenner hjertene, gav dem vitnesbyrd, idet Han gav dem Den Hellige Ånd likesom oss. Han gjorde ingen forskjell på oss og dem, for ved troen renset Han også deres hjerter. Hvorfor frister dere da Gud og legger et åk på disiplenes nakke som verken våre fedre eller vi var i stand til å bære? Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de.»
   «- ved troen renset Han også deres hjerter!» Hørte du det? Ved troen! Da kan vi hente fra teksten vår – vers 13: «For det var ikke ved loven Abraham eller hans ætt fikk det løftet at han skulle være arving til verden, men ved troens rettferdighet.» Derfor kan også Paulus forkynne oss - Rom 7:6:

E.K.

«Men nå er vi løst fra loven, ettersom vi er døde fra det vi var fanget under, slik at vi tjener i Åndens nye vesen, ikke i bokstavens gamle vesen.»
   Løst fra loven! – har du hørt slikt da!

   Men så vil lovtrellen straks si: Ja, men gjelder ikke loven lenger da? Jeg vil svare på det med et motspørsmål: Gjelder ikke Guds hellighet lenger da? Han er vel like hellig som Han alltid har vært, ikke sant? Men vil du nærme deg Ham uten en mellommann? – uten en stedfortreder? – en som av pur nåde har tatt din sak på seg, og renset deg i sitt blod? Vet du noen annen vei til Guds hjerte?
   Hvis din samvittighet ikke er løst fra loven kan du overhodet ikke stå i noen tjeneste hos Herren, som vi nettopp hørte av Ordet – da er du tvert imot en trell som en dag vil bli vist ut av huset! – for du har ikke barnekår! – du er ikke født av Ham! – og denne fødsel skjer ikke som en lønn for ditt strev, men alene av nåde for Jesu Krist i skyld, om du så var den største lovbryter!
   En sann kristen lever rett her i verden, og skyr det som skiller ham fra Jesus, ikke for å bli rettferdig, men fordi han er det! – og det er denne sannheten som bevirker at han er glad i Jesus, og gjerne vil være etter Ham! Som det heter i 1 Joh 4:19: «Vi elsker fordi Han elsket oss først.» Et viktig ord i den setningen: Fordi! Vårt liv og våre gjerninger her på jord er en følge av hva vi har fått og eier i Ham!
   Nå mot slutten: Du synes ikke å ha hodet over vannet engang, med tanke på ditt kristenliv- det er så mye som svikter, så du føler det som du går under mang en gang under den byrden du selv representerer, og i tillegg kan det være mange vanskeligheter i livet i det stor og hele – og så avfødes dette spørsmålet: Elsker Gud meg? Kan jeg være sikker på det? Er det lagt noen grunnvoll for denne troen som ikke kan svikte? Hør du! – se på Golgata! – hva ser du der? Du skal få et klart svar på det fra Skriften - 1 Joh 4:9-10: «Ved dette» – hør det gjerne igjen: Ved dette! «- ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved Ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.»
   så sier Johannes også så velsignet – og det skal vi ta med oss til slutt - 1 Joh 4:18a: «Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut.»
   Og hvor ser du så, denne fullkomne kjærlighet som driver frykten ut? – jo, på Golgata, ikke sant?