For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               1 søndag i advent

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Til deg, Herre!

Sal 25:1-11

   1 Av David.
   Til deg, Herre, løfter jeg min sjel. 2 Min Gud, til deg setter jeg min lit. La meg ikke bli til skamme. La ikke mine fiender triumfere over meg. 3 Ja, ingen av dem som venter på deg, skal bli til skamme. De skal bli til skamme som er troløse uten grunn. 4 Herre, la meg kjenne dine veier! Lær meg dine stier! 5 Led meg i din sannhet og lær meg, for du er min frelses Gud. På deg venter jeg hele dagen. 6 Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger, for de er fra evighet. 7 Kom ikke i hu min ungdoms synder og mine overtredelser! Kom meg i hu etter din miskunnhet, Herre, for din godhets skyld! 8 Herren er god og rettvis, derfor lærer Han syndere veien. 9 Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei. 10 Alle Herrens stier er miskunn og trofasthet mot dem som holder Hans pakt og Hans vitnesbyrd. 11 For ditt navns skyld, Herre, forlat meg min misgjerning! For den er stor.


   «Til deg, Herre, løfter jeg min sjel. Min Gud, til deg setter jeg min lit. La meg ikke bli til skamme. La ikke mine fiender triumfere over meg.»
   Hva slags menneske er det som henvender seg til Herren på denne måten? Det krever jo en stor porsjon frimodighet – det er jo innlysende. Vi ser jo både en sterk tillit til Herren og en overbevisning om at Han vil hjelpe. Og vi vet jo at Herren er Den Hellige – den som er beskrevet som en fortærende ild imot all synd – og hvordan endte så teksten vår? Jo, med en bekjennelse – og hør igjen hvordan den lød: «For ditt navns skyld, Herre, forlat meg min misgjerning! For den er stor.» (v.11).
   Det er altså et menneske med en stor misgjerning som ber slik til Herren! Hvordan er det overhodet mulig? Han må da se inn i noe de fleste mennesker ikke ser! Ser du det? Ser du grunnen til at et menneske med en stor misgjerning – eller mange store misgjerninger for den saks skyld – kan nærme seg Herren og feste en slik lit til Ham, som om du var ren som Herren selv?

   Det vi kan merke oss, er at han henviser til noe bestemt – nemlig Herrens navn! «For ditt navns skyld, Herre, forlat meg osv.» Kjenner du Hans navn? I det øyeblikk Hans navn blir klart for deg – om det skjer i et nu, eller som en sol som stiger opp over horisonten – nærmer også du deg Ham med frimodighet, hva som enn henger ved deg.
   Herren er lys! – Han beskrives hos profeten Malaki som en rettferdighetens sol med legedom under sine vinger! (Mal 4:2). «For mørket viker bort og det sanne lys skinner allerede,» skriver apostelen Johannes i 1 Joh 2:8.
   Mørket viker! Hvilket mørke? Jo, det åndelige mørke – det som holder deg fanget, så du ikke ser, men er stær blind overfor alt som har med Herren å gjøre. Du kan ikke kjenne Ham, så lenge du befinner deg i dette mørket som fra fallet og synden brakte deg. Det er når Hans navn blir åpenbart for deg, at dette mørket viker, og det sanne lys skinner.
   Du kan ikke skille Ham fra Hans navn – Han er! Det er jo også det Jesus sier i sin yppersteprestelige bønn i Joh 17 – Han henviser til dette navn igjen og igjen og Joh 12:28, ber Han faderen: «Far, herliggjør ditt navn!» Og svaret Han får lyder slik: «Da kom det en røst fra himmelen: Jeg har herliggjort det, og jeg skal igjen herliggjøre det!»
   Og i Joh 17, sier Han en del ting om dette navn: I vers 6: «Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du gav meg av verden. De var dine, og du gav dem til meg, og de har holdt ditt ord.» I vers 11-12: «Og jeg er ikke lenger i verden, men disse er i verden, og jeg kommer til deg. Hellige Far! Bevar dem i ditt navn, som du har gitt meg, for at de kan være ett, likesom vi er ett. Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, som du har gitt meg. Jeg voktet dem, og ingen av dem gikk fortapt, uten fortapelsens sønn - for at Skriften skulle bli oppfylt. I vers 26: «Og jeg har kunngjort ditt navn for dem, og skal fortsatt kunngjøre det, for at den kjærlighet som du elsket meg med, skal være i dem, og jeg i dem.»
   Herren sier også i Sal 91:14: «For han henger fast ved meg, og jeg vil utfri ham. Jeg vil sette ham trygt på et høyt sted, for han kjenner mitt navn
   Jeg spør deg igjen: Kjenner du Hans navn? Det er ikke som vi kjenner hverandre etter navn. Han heter Erik og hun heter Jorunn osv. – og så vet du likesom hvem vedkommende er. Nei, navnet Hans har en betydning – å kjenne Hans navn er å kjenne Ham selv! Han har åpenbart seg for deg! – og det skjer ved at Den Hellige Ånd kaster sitt lys over vitnesbyrdet om Ham! Og da våger synderen – jeg ser min synd at den er stor i tanker, gjerninger og ord – seg likevel inn i helligdommen, hvor Han bor med frimodighet. Og i full overbevisning om at han er gjenstand for Guds velvilje, så lenge han får ha blikket festet på det offer Herren selv har brakt. På Faderens befaling gav Han seg villig i smerte og død for å berge min sjel!

E.K.

   Da har du sett det apostelen skriver i Hebreerbrevet kapittel 10 vers 19-20: «Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har Han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er Hans kjød.»
   Kan du lese de to vers uten å se Hans navn? I Jesu blod frimodighet!


   Hør hvordan han ber, salmisten: «Herre, la meg kjenne dine veier! Lær meg dine stier! Led meg i din sannhet og lær meg, for du er min frelses Gud. På deg venter jeg hele dagen. Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger, for de er fra evighet. Kom ikke i hu min ungdoms synder og mine overtredelser! Kom meg i hu etter din miskunnhet, Herre, for din godhets skyld!» (v.4-7).
   Ser du? «Kom meg i hu etter din miskunnhet, Herre, for din godhets skyld!» Men for at han skal kunne be slik, må han jo vite for visst, at Gud inne har dette, ikke sant? Ellers kunne han jo ikke henvise – for å bruke et slikt uttrykk – Herren til det! Disse ting er ikke egenskaper ved Gud, forstår du – nei, Han er! Og det ser du fremfor alt utfolde seg på Golgata, hvor Han villig dør i synderens sted – i ditt sted! Dette offer har Faderen tatt imot som løsepenge for deg – en løsepenge så stor at den tar bort hele denne verdens synd! – Lammets blod! Og da skal ikke du og jeg gå omkring som om dette offer skulle være en sviktende grunnvoll, vet du!
   Vi gjør dessverre det så altfor ofte, syndere som vi er, men det er synd i seg selv!
   Du ser denne salmisten – som jo er David – han er fullstendig på det rene med sin misgjerning – ja, den er stor vitner han – men det fraholder ham ikke fra å søke inn til Herren, med bønn om de høyeste og beste gaver et menneske kan få – nemlig de som renser ham for Den Hellige, stiller ham lyteløs og uskyldsren innfor Ham, og gir ham dermed fri adgang til himmel og salighet, det evige liv i herligheten!
   Ber d om noe mindre enn det – ja, da er det ett og annet du ennå ikke har forstått, for det er dette du må ha! Må ha! -Og har du kommet inn i det sanne lys, da er det jo også nettopp det du ser at du mangler!
   Det er Ham – Jesus – du må ha, og det som korsfestet, og det er også hva Gud har gitt deg!

   Vi skal merke oss det tiende verset i teksten, nå til slutt – der heter det: «Alle Herrens stier er miskunn og trofasthet mot dem som holder Hans pakt og Hans vitnesbyrd.»
   Skal ikke si mye om det nå, men bare sitere et par vers i Skriften. Først Rom 11:27: «Og dette skal være min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder.»
   Ser du da hva det vil si å holde Hans pakt? Og så i 1 Joh 5:11: «Og dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i Hans Sønn.»
   Som vi synger det i en av disse kjente sangene: «Da står intet tilbake å gjøre for meg, Det ble fullført ved Frelserens død!»