Salig! Hvem er det? Du hørte Jesus si det selv her i teksten: «Den som ikke tar anstøt av Ham! Jesus selv er anstøtssteinen i kristendommen. Han som ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge, som Han selv vitner i Matt 20:28.

   Han som gir seg selv til frelse, liv, rettferdighet, hellighet, forløsning osv., det vil si at Han blir alt dette for deg!
   Jesus – dette Hans navn – betyr rett og slett: «Herren er frelse.» Med andre ord, Han og ikke noe annet eller noen annen. Dette er anstøtet! – at det tas aldeles bort fra oss og blir lagt på en annen, så vi har vår frelse helt uavhengig av noe i og ved oss. Her trenger vi å alvorlig legge oss Herrens eget ord på hjerte og sinne: «Salig er den som ikke tar anstøt av meg.» Det vil si, den som bøyer seg for denne nødvendigheten og underlegger seg den. Det var – og merk deg! - ikke er, noe i oss Gud kunne ta i bruk og videreutvikle – nei, det var så ødelagt at vi måtte bli født på ny! Hvilket vil si å få vårt liv i Jesus! I Kol 3:4, kan vi lese om dette: «Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med Ham i herlighet.»
   Om Ham vitner Faderen i Jes. 42, 4, Mt. 12, 21 og Rom 15, 12 - «til Hans navn skal hedningefolkene sette sitt håp.» Hans navn, som jo vil si: Herren er frelse!
   Dette er anstøtet for det gamle falne mennesket må du helt tilbake til fallets dag for å forstå. Det var den dagen de falt for fristelsen i løgnen: Dere skal bli som Gud! Ja, tenk det trodde de, og plantet det videre i alle sine etterkommere på jord – også meg og deg, og nå får vi høre at vi må gå inn igjen til samfunn med Gud og den evige salighet ved ble drevet ut av på grunn av vår synd, at vi ingenting kan gjøre – ikke det minste – for å berge oss selv, men må gå inn i en annens navn! Rimelig ydmykende for den som selv ville være som Gud, ikke sant? Men djevelen løy, Herren forkynner deg sannheten – det var ikke liv vi fikk, og slett ikke liv som i Gud, den dagen, men tvert imot vi ble avskåret fra livet og ble i døden i stedet.
   Dette er ikke bare en gammel historie, men har i høyeste grad med deg å gjøre – det som gikk tapt den dagen, det er hva Faderen har sendt deg i sin Sønn, Jesus Kristus! Han har ikke forlatt deg på grunn av den synd som bor i deg, og de mange synder du har begått, men har selv gjort soning for det alt, så Han kan si til deg som kjenner på alt dette onde og vrange i deg: Frykt ikke! – frykt ikke på grunn av dette! – men kom til meg! Hva er det du ser da, når du møter dette kallet fra Ham? – jo, du ser en korsfestet Gud! Han vil flytte blikket ditt fra det som bor i deg, til Ham som tok din plass der på Golgata!

   Mange går og tenker – kan jeg tro på Jesus? Det vil si, er det tillatt for en som meg? Om du kan? Om Ham vitner Faderen: Jeg har utvalgt Ham! Jeg elsker Ham! Min sjel har behag i Ham, og i det verk Han gjorde for deg! Og, jeg vil legge min Ånd på Ham! Og så spør du om du kan tro på Ham!?

   Ja, det er jo nettopp budskapet fra himmelen – fra selve himmelens trone, og Ham som sitter på den: «Ta din tilflukt til Jesus, hvem du så er!»

   Her vil enhver lovisk ånd begynne å granske deg etter verdighet, men du skal sette ditt håp til Hans navn – Herren er frelse!
   Det var jo dette Gud selv forutsa at hedningene skulle gjøre. Derfor kunne også Jesus si: «Salig, (det vil si, frelst, renset fra all synd, gjeninnsatt i barnekår, opphøyd til nådestand, ikledd Guds egen rettferdighet, Jesus lik), er den som ikke tar anstøt av meg.»

E.K.

   Gud være takk for sin usigelige gave! – som Paulus uttrykker det i 2 Kor 9:15. Han fant ikke ord for det han så nå – og det gjør vel heller ikke du? Tenk, Gud døende på et kors, for å berge en synder som meg! – det er sonet ALT! – og her er det lille ordet er særs viktig! – det er sonet! Og vi lever så ofte som om det måtte sones igjen og igjen. Men nå du har falt, så er eneste vei og redning å løfte blikket til dette kors, hvor det alt ble gjort opp en gang for alle! Ydmykende for oss, som gjerne ville ha noen ære av dette selv, men å så salig for den som har mistet alt håp til dette gamle mennesket, kjødet, i oss, og avskyr det for hva det faktisk er i seg selv, ondskap, synd og urenhet! Det er dette Jesus taler om i Joh 12:25: «Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.»
   Vi hater det liv vi fikk i fallet, og alt det fører med seg, og vil gjerne være som det liv Guds lov maler ut for oss! Nå er vi i den situasjon at vi må sukke etter det, men Hans løfte som er Sannheten er, at vi en gang skal få helt og fullt, del i det! Som han skriver sangeren: «Tenk når engang jeg uten synd skal leve, hver tanke ren, hver gjerning uten brist, når aldri jeg behøver mer å beve for muligheten av en syndig lyst!»
   Vi er ikke der ennå, og derfor må du så ofte sukke over deg selv, og det som alltid hindrer deg i å leve det nye livet ut, derfor heter det også – for å gi deg håp og frimodighet i slike tider – at vi vandrer i tro, ikke i beskuelse! Og hva er det vel vi tror? – jo, nettopp det Herren vitner at Han har satt i stand til oss ved sitt verk! Ved sitt verk! – det er ikke ditt du skal se etter med tanke på din frelse, men om Herrens verk fremdeles står fast!
   Vi er ikke alltid så flinke til å trekke konklusjoner av det som blir forkynt oss, selv ikke når det kommer fra Herrens egen munn – som vi hører om noen jøder Han var i disputt med i Joh 10:24-25a: «Jødene flokket seg da om Ham og sa til Ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, så si oss det rett ut! Jesus svarte dem: Jeg har sagt dere det, og dere tror det ikke.»
   Hørte du hva Herren sa? Jeg har sagt dere det! Har Han sagt deg noe? Vi snakket om å trekke konklusjoner, og la oss da trekke konklusjonen av den korte teksten vi leste til innledning: «- Og salig er den som ikke tar anstøt av meg.»
   Nå hørte du hvem som er salig! – det vil si, hvem som er frelst! Den som ikke tar avstøt av Ham! – da er det dette og altså ikke noe annet! Dette er jo bare et annet uttrykk for å ta imot Ham! Du støter Ham ikke fra deg slik som de mange i Israel gjorde, men du tvert imot mottar Ham!
   Det står så utrolig trist om Hans mottagelse i verden i Jes 53:3: «Foraktet – foraktet! Stans nå for det! «- var Han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet Ham for intet.» Intet! – kan det bli mindre? Bli stille for de to ord i teksten her: Foraktet! Intet! Det må du også regne med om det virkelig er denne Jesus du er blitt ett med! Du passer ikke inn i det gode selskap, men de tar anstøt av deg, som det gamle menneske, kjødet, alltid har gjort. Det danner seg sin egen Jesus som det kan leve godt med – det vil si, at det får beholde livet – men den sanne Jesus kan det ingenting med, men de forakter Ham og holder Ham for intet, nå som den gang!
   Men hør du Herrens eget ord til deg: «Salig er den som ikke tar anstøt av meg!»