|
«På
den dag skal det være en åpnet kilde for Davids hus og for Jerusalems
innbyggere mot synd og urenhet.»
(Sak
13:1).
Her heter det ikke
engang åpen, men åpnet! Noen har altså grepet
inn og gjort det!
Paulus begynner denne teksten med en formaning til de troende
i Kolossæ: Vær vedholdende i bønnen»
Vi har så snart for å oppleve
slike formaninger som påbud og forbud, som om vi levde under loven og
på lovens vilkår. Og det fordi vi gjerne er barn i å lese og forstå Guds
ord til oss. Men dette er ikke noe bud apostelen legger på de troende,
men det er tvert imot en oppmuntring. Når apostelen oppmuntrer deg til
å være vedholdende i bønnen, så ligger det jo i det, at det ikke er fånyttes.
Da skal du vite at det har sin virkning! Om ikke umiddelbart i det ytre,
så dog allikevel – det er en som hører hvert ord, hver tanke, hvert sukk!
Hvor fint er det ikke å lese
ordene fra denne engelen som kom til den bedende Daniel – bare hør hva
han har å si ham: «Frykt ikke, Daniel! For fra den første dag du vendte
ditt hjerte til å vinne forstand og til å ydmyke deg for din Guds åsyn,
er dine ord blitt hørt. Og på grunn av dine ord er jeg kommet.» (Dan 10:12).
Det er å merke seg i den forbindelse,
hva som står videre om denne engelen: «Perserrikets fyrste (høyst sannsynlig
en demon) stod imot meg i tjueen dager. Men se, da kom Mikael, en av de
fremste fyrstene, og hjalp meg, for jeg var holdt tilbake der hos kongene
av Persia. Nå er jeg kommet for å la deg få vite osv.» (Dan 10:13-14).
Vi har så snart for å glemme
at det er en kamp i den åndelige verden. Vi er alle så altfor mye preget
av den vantro verden vi befinner oss i, og ser så snart bort fra – helt
ubevisst så ofte – hva apostelen skriver i Ef 6:12: «For vi har ikke kamp
mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere
i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.»
Denne øverste demonen i Persia
klarte å holde dette Guds sendebud tilbake i tre uker, og det ville også
vart lenger om ikke Mikael hadde kommet ham til hjelp. Men det er da vi
skal merke oss hva han sier til Daniel – det tok tre uker før Daniel fikk
svar, men som vi leser her «- fra den første dag du vendte ditt hjerte
til å vinne forstand og til å ydmyke deg for din Guds åsyn, er dine ord
blitt hørt.»
Den første dag du ba!
Og hvorfor kom han til Daniel? Det må du høre!: «Og på grunn av dine
ord er jeg kommet.»
Jeg vil spørre deg: Er ikke det
en oppmuntring til å være vedholdende i bønnen? Å få be til Herren, og
vite for visst, at hvert eneste ord blir hørt, det er jo et stort privilegium
ut over alt vi kan tenke!
Å leve i bønn er også med på
å holde deg åndelig våken. Som Paulus også skriver det her: «- så dere
våker i den med takk til Gud.» (v.2).
Ser du forskjellen nå? Det forskjell
på å få pålagt seg et bud, og å få et privilegium, ikke sant? Det er forskjell
på å måtte streve seg frem til kilden, og å få åpenbart at kilden er kommet
til deg! Det står ikke at det var Daniel som kjempet med demonene, men
Herrens sendebud, denne skikkelsen i den åndelige verden.
Det er også på denne bakgrunn
han oppmuntrer sin medarbeider på slutten av dette brevet til kolosserne:
«Si til Arkippus: Gi akt på den tjenesten du har fått i Herren, så du
fullfører den!» (Kol 4:17). Det er altså dette – Gi ikke opp! - for det
er ikke grunn til det! - Du er i seierens rike, skjult i Ham som har seiret
en gang for alle!
Når det sies: Vær så god spis!
Da er bordet allerede dekket! Det er jo klart! Det levende brød som gir
verden liv er kommet til deg! Som Jesus sier i Joh 6:51: «Jeg er det levende
brød som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brød, skal
han leve i evighet. Og det brød som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg
vil gi for verdens liv.»
Det samme gjelder jo også når
apostelen her ber om de troendes forbønn – det er fordi han vet at Herren
hører deres bønn. Paulus, som han skriver i 1 Kor 9:26: «Så løper jeg
da ikke som på det uvisse, jeg kjemper ikke som en som fekter i løse luften.»
Han kjente Herren, og han visste
hvordan ting fungerte i Guds rike. Det samme kunne være tilfelle for vår
del, om vi bare tok Guds ord mer til oss, og så og trodde det som står
der. Men vi har vel ikke så mye å skryte av der, noen av oss, kan jeg
tenke meg.
Men apostelen var altså i behov
av de troendes forbønn i sin forkynnergjerning, og ingen er uten dette
behovet, som han skriver her: «- så vi – vi - kan forkynne Kristi hemmelighet.»
(v.3).
|
Og hans forkynnergjerning gikk altså ut på dette, fremfor alt annet
– det vil si, det primære i denne gjerning, denne oppgave – det var å
forkynne Kristi hemmelighet - eller Kristi mysterium! Altså
noe som må åpnes for deg, må åpenbares!
Det som vi kan lese i 1 Kor 1:23-24: «- men vi forkynner Kristus korsfestet,
for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap. Men for dem som er kalt,
både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom.»
Jesus er ikke bare en del av
forkynnelsen – nei, Han er forkynnelsens kjerne og stjerne! Alt er i Ham!
Det er hemmeligheten så mange ikke ser, endatil etter mange års studier!
Du ser, Paulus, nettopp på grunn
av den innsikt han hadde i sannheten, han gikk ikke frem i et slikt overmot
som du kan se hos enkelte kristne også i vår tid, hvor det skinner igjennom
at freidigheten og frimodigheten ikke egentlig har sin grunn i Gud, men
i sitt eget feste. Man stoler i virkeligheten på sin egen åndelighet og
tro!
Judas kommer med en ikke lite
alvorlig advarsel når det gjelder dette i sitt brev - Jud 1:8-10: «De
går i drømme, de gjør kjødet urent, de forakter herredømme og spotter
høye åndemakter. Men ikke engang overengelen Mikael våget å felle en spottende
dom da han trettet med djevelen om Moses' legeme, men sa: Må Herren straffe
deg. Disse mennesker derimot spotter det de ikke kjenner. Og det som de
av naturen skjønner, likesom de ufornuftige dyr, med det ødelegger de
seg selv.»
Du må gjerne ta deg tid til å
lese alt om dette i Judas' brev!
Nei, hør nå denne store apostelen,
Paulus – for det var han virkelig – og forstå ut fra det han skriver her,
at vi nok har noe å lære, om disse ting. Han skriver – og du husker også
engelens ord til Daniel «- dag
du vendte ditt hjerte til å vinne forstand og til å ydmyke deg for din
Guds åsyn -» - til å ydmyke deg! - og det er nettopp hva vi er
vitne til hos apostelen her, han ber om hjelp fra noe som er større enn
ham selv: «Be også for oss, at Gud må åpne en dør for Ordet, så vi kan
forkynne Kristi hemmelighet.»
Han levde i den erkjennelse,
at skulle han, eller noen annen, kunne forkynne Kristi hemmelighet i sannhet,
så måtte Gud åpne en dør for sitt ord! Gud måtte gjøre det! Han
måtte åpne en dør for sitt ord, først og fremst i disse som skulle forkynne
det, og så hos folket på stedet! «Be om at jeg kan åpenbare den (Kristi
hemmelighet) ved å tale som jeg bør.» (v.4).
Dette måtte han få av Herren!
Det var ikke noe han innehadde på en slik måte, at han kunne få det til
å virke når og hvor han ville!
Hva skal da vi si? Har vi ikke
behov av å ligge Herren i øret om dette? Å jo!
Så vær vedholdende i bønn og
tilflukt til Jesus – for det er altså ikke forgjeves.
Og merk deg! - det er ikke din
bønns fortreffelighet som gjør disse store ting, men Han du ber til! Det
er ikke du som skal utføre det ved noen mektig bønn! Jeg har opplevd i
såkalte karismatiske sammenhenger, at de roper så tapeten nærmest faller
av veggene, for å si det slik, som om det var dette som skulle utføre
noe som helst – altså, at man bare roper høyt nok, og gjerne med noe tungetale
innimellom, så skal det likesom bli vei i vellinga. Nei, og atter nei!
- det er han som kan høre om enn et ord blir sagt!
Det du ser hos Paulus her, det
er sann åndelighet! Ikke noe fiksfakseri, ikke noen medrivende og sentimental
musikk, ikke noen maning, men Åndens åpenbaring av Kristi hemmelighet,
i den som hører Ordet!
Herren sa engang til sin profeten
Jeremia, som da hadde gått noe av sporet – han opplevde jo også en veldig
trengsel for Guds ords skyld - «Derfor sier Herren: Hvis du vender om,
så vil jeg la deg komme tilbake og stå for mitt åsyn. Hvis du skiller
det edle ut fra det uedle, skal du være som min munn. De skal igjen vende
om til deg, men du skal ikke vende om til dem.» (Jer 15:19).
«Omgås i visdom med dem som er
utenfor. Kjøp den laglige tid. La deres tale alltid være vennlig, men
krydret med salt, så dere vet hvordan dere skal svare enhver.» (v.5-6).
Men hvordan skal dette være mulig,
om du selv ikke kjenner Guds ord i sannhet? Men kilden er ennå åpen –
«Guds bekk er full av vann!» (Sal 65:10).
Kom! - for alt er ferdig! Alt er ferdig for deg!
|
Påskenatt
/ Ottesang
