For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                              Mikkelsmesse

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6

Arbeidsmoral

 

   Ja, det er vel noe av et tema!
   Et lite møte i Kragerø angående et tema som er svært så aktuelt i vårt samfunn i dag - nemlig arbeidsmoral. Og når noe blir et ofte debattert tema skyldes det gjerne at det registreres mangel på det.
   Dette slår da selvsagt inn blant kristne også. Noen liker å være aktive og arbeide - de er rett og slett slik av natur - og det er en dyd som er rost opp igjennom, og det med rette, men vi spør likevel som kristne alltid: Åpner en dyd himmelen for oss? Nei, den gjør ikke det! Og på den annen side, hva med den som av naturen er makelig anlagt? Det er ikke rost verken av Gud eller mennesker, men hindrer det et menneske i å stå i et fortrolig samfunn med Herren? Hindrer det et menneskes frelse? Nei, det gjør ikke det!
   All dyd roses i Guds ord, og all mangel på dyd roses ikke. Men igjen - ingen dyd forandrer ditt forhold til Gud, og ingen legning, hva dårlig art den enn er av, hindrer deg i å nå et godt forhold til Herren.
   Forholdet til Herren oppnås nemlig via evangeliets vei, med dets formidling av Guds uforskyldte nåde, ikke lovens, med dens krav på dyd og forandring av dårlige egenskaper.
   Det er bare dette at en kristen ikke forsvarer sine dårlige egenskaper, hva det nå måtte være - i dette tilfelle taler vi om makelighet - men kommer til Herren med det som det er.
   Uten dette syn i evangeliet vil et slikt menneske bli gående under en konstant dom, som til sist vil kunne føre ham eller henne i den evige fortapelse, fordi de - slik som de nå engang er - ikke synes de kan tilegne seg og tro evangeliets ord om nåde. Nettopp på grunn av den dom som har festnet seg i samvittigheten av falsk forkynnelse, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, Han som er Guds bilde.
   Dette gjelder all synd og last, og så også her.

Jeg leser fra

2 Tess 3:6 - 12

   6. Brødre, vi pålegger dere i Herren Jesu Kristi navn: Trekk dere tilbake fra enhver bror som vandrer utilbørlig, og ikke etter den lære som dere mottok fra oss. 7. Selv vet dere jo hvordan dere bør følge vårt eksempel. For vi levde ikke utilbørlig blant dere. 8. Vi spiste ikke hos noen uten å betale for det, men med slit og strev arbeidet vi natt og dag, så vi ikke skulle bli til byrde for noen av dere. 9. Det var ikke fordi vi ikke har rett til det, men vi ville at dere skulle ha et forbilde i oss, så dere kunne etterfølge oss. 10. For alt mens vi var hos dere, gav vi dette påbud: Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke ete. 11. Men nå hører vi at noen blant dere ikke skikker seg vel. De arbeider ikke, men er opptatt med unyttige ting. 12. Slike folk påbyr og formaner vi i den Herre Jesus Kristus, at de skal arbeide i stillhet og ete sitt eget brød. 13. Men dere, brødre: Bli ikke trette av å gjøre det gode.

   Paulus og hans medarbeidere reiste omkring og forkynte evangeliet, på samme måte som vi også har sett det hos lekpredikanter i vårt eget land de seneste decennier. Slik var det også lenge her, at forkynnerne hadde et yrke ved siden av som de praktiserte. Det var ofte bønder - eller andre som hadde anledning til å ta fri fra dette arbeidet lengre tid av gangen for å reise med Ordet! 
   Dette har blitt atskillig vanskeligere i det moderne og mer «systematiserte» samfunn. Skal du reise på full tid med evangeliet, må du nødvendigvis være ansatt av en organisasjon eller gruppe som sørger for lønn til livets opphold. Og da kan du ikke jobbe i tillegg. Her spiller skatteregler, pensjonsordninger og lignende inn.
   Vi skal altså få være frimodige hva dette angår. Paulus skriver jo like ut, at han har rett på dette (v.9) - men for sin egen del gjør han seg altså ikke bruk av denne retten.
   Grunnen til dette er at han ønsker å ramme den som ikke vil arbeide! Det vil si slike som vil utnytte de troende, i stedet for å arbeide. Dette har det jo også var flust opp av, opp igjennom historien. En del retninger innenfor munkevesenet var jo kjent for dette, blant annet.
   Det var nok også for å unngå denne beskyldning mot seg selv, og hans virke. «Alt gjør jeg for evangeliets skyld,» som han sier i 1 Kor 9:23. Han ville for enhver pris unngå at evangeliet skulle bli spottet - og dermed ikke bli til frelse for dem som da måtte ta anstøt.
   Kan hende også vi kunne trenge mer av den «ånd» i dag? Frykt for at evangeliet skal bli spottet, og ikke til gagn for enkelte - eller kanskje bare en! - på grunn av oss! Enten fordi vi står frem i en egenrettferdig fariseisk ånd, eller lever i åpenbare synder. Lever vi sant for Gud, da lever vi også sant for mennesker. Vi prøver ikke lenger å fremstille oss som noe vi egentlig ikke er. Herren kjenner oss!
   Er du av den makelige sorten som kjenner deg rammet av et slikt ord - å, Paulus befinner seg så himmelhøyt over meg! Jeg er så altfor svak og treg! Ja, så skal du få lov å leve nettopp der innfor Gud! Det er så mange som sliter seg ut på å skulle være noe de ikke er! Kristendom er for dem ikke annet enn trelldom! Det vil si, lovstrev!

   Merk deg igjen, at apostelen taler om den som ikke vil arbeide! Som altså ikke ønsker å arbeide, men pleie sin makelighet! Og altså finner en mulighet til dette, ved å gi seg av med åndelige saker!

   Vi vet jo også at mange er uten evne til arbeid av fysiske årsaker for eksempel - andre av psykiske. Vi kan ta de mest utsatte i Israel på den tid - tiggerne og de spedalske. De var jo ikke i den situasjon fordi de ikke ville arbeide, men fordi de ikke kunne!

   Men en hovedsak her, er at vi ikke unnskylder oss overfor apostelens formaning og eksempel, men tar det til hjerte, og lever sant for Gud! Erkjenn, med derav påfølgende bekjennelse er vesentlig i et kristent menneskes liv! Men det vet vi vel?

   En annen ting som alltid er verd å ta med seg, overfor slike ting er: En slendrian og dovenpeis blir ikke rettferdig for Gud - nei, bedrer ikke sin situasjon overfor Gud den minste smule - fordi han begynner å arbeide, om han så arbeidet dag og natt og gav fortjenesten til andre! Mist aldri av syne den rettferdighet som gjelder for Gud, d.e. Kristi fullkomne rettferdighet! Den Han vant deg så dyrt!
   Den er nettopp fullkommen! Det vil si at den fremstiller deg fullkommen for Gud i alle deler - i alle ting! Ikke fordi du faktisk er slik, men fordi den er!
   Hør det du som strever, kanskje nettopp i forhold til dette vi nå står overfor i teksten vår! Det er ikke for å trøste i latskap - like lite som apostelen gjør det her - men for at du skal fatte nytt mot til å gå videre - ja, alltid fatte nytt mot!

   Det tales mye om lav arbeidsmoral i vårt samfunn i dag, som nevnt - det er vel i tilfelle et resultat av velferdsstaten, de gode tider økonomisk - men også her kan vi si: Tenk om folk tok Guds ord på alvor!


   Talte jeg til forsvar for makelighet nå? - Nei, jeg talte til forsvar for enhver synders rett til å ta sin tilflukt til Guds evangelium, uansett hva last han eller henne lider av eller ligger under for.


   
Fortell Ham alt!
Du
eier jo en Fader
Som gjerne hjelpe vil i smått og stort.
Han som for Jesu skyld din synd forlater,
Vil ingen hjelpeløse vise bort.

E.K.