Ferdes i frykt! – ja, en gang sang de: «Redd jeg er for verden, Redd jeg er for meg!» Vet ikke hvor aktuelt det er i vår tid, men du frykter vel for å komme bort fra Jesus, Han som tilgivelsen er i og ved, eller …?
   Det er underlig å se, når du følger med i hva som blir forkynt her – alt handler om hva en gjør, hva Den Ene som Han også kalles gjør, og de som hører på denne forkynnelsen – ja, de bare står der og hører om hva som blir gjort for dem av denne ENE.
   Når det tales om hva de gjør, så er det en direkte følge av det som er gjort for dem! Dette kan vi virkelig kalle for svært viktig for oss å få med oss. Det vil få en veldig innvirkning på ditt liv som kristen! Det er ikke som du ofte kan høre: Se hva Jesus har gjort for deg - hva vil du gjøre for Ham? Nei, for all del, fortsett å se på hva Han har gjort for deg - da vil Han selv leve gjennom deg!
   En klar og mektig pekepinn på hva det er tale om her finner vi i 1 Joh 4:19: «Vi elsker fordi Han elsket oss først.» Be nå om å få riktig tak i det, før du i det hele tatt tenker på å gå videre! Har ikke dette kommet på plass for deg, så er det ikke mulig å forstå det som vitnes for oss i Skriften. Det vil kun se ut som om det ene motsier det andre, det ene slår det andre i hjel! Alt som har med den troendes liv å gjøre er frukt av evangeliet, ellers er det kun av kjød, og fører både deg selv og andre i grøfta.
   Hva sier da Ordet om vårt kjød? Jo, vi leser det blant annet i teksten vår her – vers 24: «For alt kjød er som gress, og all dets herlighet som blomsten på gresset. Gresset visnet, og blomsten på det falt av.» Er det dette du vil sette i tjeneste for Gud?
   Alt kjød! – det er du og jeg og alt som heter menneske på jord det! – som gress og blomsten på gresset, det visner og blomsten faller av, det vil si, at det har ikke det i seg som må til, for å bestå. Og det er ikke bare slik at vi med årene slites ned fysisk og ofte også psykisk, men det har også en åndelig side, og om dette skriver apostelen Paulus i 1 Kor 2:14: «Men et sjelelig menneske* - Forklart som «et menneske som bare har sjel, men ikke Guds Ånd,» som vi leser i Jud 19.» - tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis.»
   Altså er det umulig at et kjødelig menneske kan ha noen egentlig innsikt i Guds ord! Han farer vill og fører vill!
   La oss nå bare stanse for en sak her i teksten – vers 22: «Rens da deres sjeler i lydighet mot sannheten til oppriktig broderkjærlighet. Elsk hverandre inderlig av hjertet!»
   Hvordan forstår du det? Hvordan ville du undervist andre om dette? Hvordan vil du gå frem for å rense din sjel på dette viset?
   I lydighet mot sannheten! Er det å gå særdeles inn for å tro alt Guds ord! Er det grunnet på en viljebeslutning hos deg? Nei, da ville det jo være nettopp av kjød – noe som du gjerne oppfordres til fra mang en talerstol i dag, dessverre! Men hvordan det vil ende, det hørte du jo nettopp – det vil visne og blomsten, det vil si, det du trodde du hadde tilegnet deg – vil falle av. Om ikke før så på dommens dag, da alt skal prøves med ild! Da vil jo ikke noe som er av oss kunne bestå! Hør nå det, min venn!

E.K.

   I Rom 1:5, taler Paulus om det oppdrag som var gitt ham, og alle apostlene, av Herren: «Ved Ham (Jesus) har vi fått nåde og apostelembete for å virke troens lydighet blant alle hedningefolkene, til ære for Hans navn.»
   Troen er altså ikke noe vi tar oss til, men noe som virkes i oss ved det ord vi hører, der hvor Ånden får gjøre sin gjerning ved det! Troen er ikke av oss, men av Gud, det vil si, en Guds gave!
   Da kan vi se nærmere på det vi hørte her: «Rens da deres sjeler i lydighet mot sannheten!» Hva er sannhet? spurte Pilatus, der han sto overfor Jesus på Gabbata – Joh 18:38. Men du som en sann kristen, lært av Den Hellige Ånd, du vil jo ikke spørre slik, idet du står overfor det samme, men du vil spørre: Hvem er sannheten! – for du har sett at sannheten – og her må vi si, er dypest sett – en person, nemlig Jesus Kristus! Som Han selv vitner i Joh 14:6: «Jeg er Sannheten!»
   Ser du da hva det vil si å rense din sjel i lydighet mot sannheten? Det kan bare de som kjenner sannheten! Og det er ikke tale om noe annet enn hva som forkynnes oss av apostelen Johannes i 1 Joh 2:24a: «La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli i dere.» La! – og så følger Peter direkte på med hva følgene av denne renselse vil bli, eller være til: «- til oppriktig broderkjærlighet. Elsk hverandre inderlig av hjertet!» En frukt av det å bli værende i det Skriften i Åp 2:4, kaller «den første kjærlighet,» det vil si,Jesus som den frelser og forsoner Han i sannhet er!
   Til! Hva er det som får denne broderkjærlighet som frukt? – jo, som allerede nevnt, denne renselse i lydighet mot sannheten! – lydighet mot evangeliet, rett og slett.
   Og så peker han videre på årsaken til at dette i det hele tatt er mulig – vers 23: «For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir.» - og så peker han direkte på motsetningen i verset etter: «For alt kjød er som gress, og all dets herlighet som blomsten på gresset. Gresset visnet, og blomsten på falt av.» - og så igjen taler han om det du og jeg også i dag er i behov av å se: «Men Herrens ord blir til evig tid. Og dette er det ord som er blitt forkynt dere ved evangeliet.»
   Hør nå virkelig det, min venn! Ved evangeliet! Evangeliet er jo et budskap om hva som er skjedd ved Jesus Kristus, for vår skyld, som Peter forkynner i teksten her: «- for deres skyld er Han blitt åpenbart ved tidenes ende,» - men vi kan si, at evangeliet dypest sett er Jesus Kristus, rett og slett!

   En epilog til avslutning av denne timen: Kjødet kan ikke – kan ikke – forstå evangeliet, eller forstå seg på evangeliet! Det vil tolke alt i lovisk retning, for loven kan det forstå seg på, til en viss grad iallfall, men også den tolker det feil!
   Det er de som spør - fordi de ikke har forstått budskapet rett: Ja, men skal vi ikke gjøre noe da? Jo, du må gjerne gjøre mye, det betyr jo mye for dine medmennesker det, men du må ikke åndeliggjøre det! - for da blir det mat for kjødet, og det skal jo ikke vokse og leve!
   Den sanne evangelieforkynnelsen - eller skal vi si, evangelieforståelsen, tar maten fra kjødet, så det dør - av sult! Og det er smertefullt, vet du. Det har du kan hende opplevd - da ditt eget overhodet ikke blir regnet med, men satt aldeles til sides!