For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               3 søndag i fastetiden

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6



Frukten av ...!

1 Kor 10:1 - 33

   1 For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennom havet. 2 Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet. 3 De åt alle den samme åndelige mat, 4 og de drakk alle den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus. 5 Likevel fant Gud ikke behag i de fleste av dem, for de ble slått ned i ørkenen. 6 Men disse ting hendte som forbilder for oss, så vi ikke skal ha lyst til det onde, slik de hadde lyst til det. 7 Heller ikke må dere bli avgudsdyrkere slik som noen av dem. Som det er skrevet: Folket satte seg ned for å ete og drikke, og de stod opp for å leke. 8 Heller ikke må vi drive hor, slik noen av dem drev hor, og på én dag falt tjuetre tusen. 9 La oss heller ikke friste Kristus, slik noen av dem gjorde, og ble ødelagt av slanger. 10 Knurr heller ikke, slik noen av dem knurret, og ble drept av ødeleggeren. 11 Men alt dette hendte dem som forbilder, og det er skrevet til formaning for oss, som de siste tider er kommet til. 12 Derfor, den som mener seg å stå, han se til at han ikke faller! 13 Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den. 14 Derfor, mine kjære, vend dere bort fra avgudsdyrkelsen! 15 Jeg taler til dere som til forstandige mennesker. Døm selv om det jeg sier! 16 Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfunn med Kristi legeme? 17 Fordi det er ett brød, er vi ett legeme enda vi er mange. For vi har alle del i det ene brød. 18 Se til Israel etter kjødet: Har ikke de som eter ofrene, samfunn med alteret? 19 Hva vil jeg si med dette? At det er noe avgudsoffer til? Eller at det er noen avgud til? 20 Nei, men at det som hedningene ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud. Men jeg vil ikke at dere skal komme i samfunn med onde ånder. 21 Dere kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk. Dere kan ikke ha del i Herrens bord og i onde ånders bord. 22 Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? Vi er vel ikke sterkere enn han? 23 Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt, men ikke alt oppbygger. 24 Ingen må søke sitt eget, men heller det som er til gagn for nesten. 25 Alt det som blir solgt i slakterboden, kan dere ete uten at dere for samvittighetens skyld spør mer etter det. 26 For jorden og alt som fyller den, hører Herren til. 27 Dersom noen av de vantro innbyr dere, og dere vil gå dit, da et alt som settes fram for dere, uten at dere for samvittighetens skyld spør mer etter det. 28 Men dersom noen sier til dere: Dette er offerkjøtt! - da la være å ete det, for hans skyld som sa dere det, og for samvittighetens skyld. 29 Jeg mener ikke deres egen samvittighet, men nestens. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet? 30 Når jeg eter noe med takk, hvorfor blir jeg da spottet på grunn av det jeg takker for? 31 Enten dere eter eller drikker, eller hva dere så gjør, så gjør det til Guds ære! 32 Vær ikke til anstøt, verken for jøder eller for grekere eller for Guds menighet. 33 Slik prøver også jeg i alle ting å gjøre det beste for alle. Jeg søker ikke mitt eget gagn, men de manges, slik at de kan bli frelst.

   Ja her er mange detaljer i denne teksten som har med den troendes liv å gjøre, både overfor Herrens selv og overfor medmennesker - og her er mye lærdom å hente ut, når det gjelder det. Men hva er egentlig selve budskapet her? - hva er det apostelen vil frem til, oss til opplysning? Jo, alle disse detaljene har sin grunn i, og sitt utspring av et sinnelag, og dette sinnelag igjen har sin grunn i, og sitt utspring i hvem eller hva en holder seg til.
   Vi finner et veldig godt eksempel på dette i Luk 12:45, om tjeneren som falt fra Herren: «Men dersom denne tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre dryger med å komme! - og han gir seg til å slå tjenerne og pikene og ete og drikke og fylle seg, osv.»
   Ser du? - et sinn som vendes bort fra Herren blir mer og mer opptatt av sitt eget! Han begynte å ete og drikke og fylle seg.
   En fæl fyr, ville vi vel være snare til å si. Vi ville ikke synes mye om en slik menighetsforstander eller pastor, ikke sant? Men hvor snart skjer ikke dette? Det vil være likt for oss alle, selv om det nok vil gi seg forskjellige utslag, alt ettersom hva slags typer vi er av naturen, men det vil alltid bli at vi vil begynne å tjene og dyrke oss selv og vårt eget mer og mer.
   Et direkte spørsmål nå: Kan du si deg helt fri fra dette? Hva skal jeg si da? - ta deg sammen! Nei! Nei, for all del, gjør ikke det! Hør hva Jesus sier til menighetsforstanderen i Efesus i Åp 2,5: «Kom derfor i hu hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger! Men hvis ikke, så kommer jeg brått over deg og jeg vil flytte din lysestake bort fra sitt sted - hvis du ikke omvender deg.»
   Her er ikke noe ta deg sammen å høre. Nei, han skulle komme i hu noe! Det han nå var falt fra. Og da kommer det «- og gjør de første gjerninger!» Med andre ord, det var ikke mulig å gjøre disse første gjerninger uten at han igjen var plantet i dette han nå var falt fra - nemlig fordi disse gjerninger er en direkte frukt av dette.
   Har du kommet bort fra veien, hjelper det ikke noe hva du holder på å styre med der - du må tilbake til veien igjen, så kommer det av seg selv! - så flyter det som en følge av at du er podet inn i vintreet.
   Så kommer det en alvorlig trussel, om ikke dette skjer - en alvorlig konsekvens: «- jeg vil flytte din lysestake bort fra sitt sted!» Hvorfor det? Jo, fordi din nåværende åndelige tilstand vitner klart om at du har forlatt lyset fra denne Hans lysestake. Den lysestake Han i sin nåde og kjærlighet til deg har plantet hos deg, så du ikke skulle vandre i mørket. Og dette lys er ingen andre enn Herren selv midt iblant oss! Som Han sier i Joh 12:36: «Tro på lyset mens dere har lyset, så dere kan bli lysets barn! Dette talte Jesus, og gikk bort og skjulte seg for dem.»
   Tro på lyset! For tenk om det verste skulle skje - det som vi leser her: «Dette talte Jesus, og gikk bort og skjulte seg for dem.» Skjulte seg for dem! Kan du tenke deg en slik situasjon - at Jesus skjuler seg for deg? Da er du jo tapt! Lyset - frelseslyset fra himmelen - har veket bort fra deg! Hvorfor? Fordi du ikke trodde på lyset mens du hadde det!
   Det er mange slags tro i den «troende» forsamling! Jo visst tror vi på Jesus, sier alle sammen, men fruktene i livet kan tyde på noe ganske annet. Hvilket sinn er det som råder? «Den som knust av dommen, lykkelig er kommen løs av lovens bann, frykter dog sitt hjerte, kjenner synd med smerte, lenges til sitt land.» Slik heter det i en kjent bedehussang.

E.K.

   «Kjenner synd med smerte!» Å ja! En kristen kan ikke leve i og praktisere noe han vet er synd! Ikke uten smerte! Det smerter meg, at jeg er som jeg er! Hvem er det som har det slik ifølge sangeren her? Jo, «den som knust av dommen, lykkelig er kommen løs av lovens bann!»
   Her er ikke tale om lovtrellens skuffelse over seg selv, men den frikjøptes sorg over at han synder mot kjærligheten.

   Det er jo dette apostelen går så innstendig inn på i teksten vår her - så det nærmest munner ut i dette spørsmål: Dersom det virkelig er Kristus du tilber og dyrker og ikke en eller annen avgudsvei, hvordan kan du da utvise en slik mangel på kjærlighet overfor din neste, at du kun søker ditt eget beste? At du bryr deg så lite!
   Å ja, det skjærer dypt det der, ikke sant? Hvor mye vitner ditt liv om, at du lever sant med Jesus? Vitner det kanskje om at du lever nær nok? Å, da kommer snart disse ynkelige klynk - men jeg er da bare en fattig synder! Jeg arme menneske! og lignende, eller direkte hovmodig motstand - kommer du her drassende med loven? - vi er da ferdige med den osv.

   Nei du, fly ikke og skjul deg i noe buskas, når Herren trår nær på denne måten - Guds ord taler alltid til deg på denne måten for at du skal forstå mer av - se klarere - ditt absolutte behov for den frelser og forsoner Han har sendt til denne syndige jord!
   Vi glir så snart bort fra Jesus, forstår du! Det er vårt alvorlige problem! Du kan sitte igjen med skallet og ikke oppdage at kjernen for lengst er borte! «Så fly til den fristaden skjønne, der Frelserens korsmerke står. Barmhjertighet der skal du finne, forløsning i blodet du får.»
   Ja, du får det hos Jesus, forstår du! Det er ingen kristendomsform, uansett hvor rett den måtte være etter boka, som kan erstatte Ham selv! Jeg takker og priser Gud for den lutherske lære! - det skammer jeg meg ikke over å si. Det har vært et utrolig lys Herren har sendt i min vei. Men det hjelper ikke meg å bli sittende der med disse læresetningene, men i mitt samfunn med den levende frelser ser jeg, at disse læresetninger peker alle den samme vei - nemlig til sannheten både om meg arme syndige menneske, og Gud, den evig barmhjertige mot slike! De er med på å holde meg våken, og drive meg til Ham igjen og igjen, fordi de er tuftet på Guds eget ord.

   Altså det denne vår tekst peker på for oss, med sine mange detaljer er, den store salighet å få høre Herren til og vandre i Hans lys, under Hans ledelse og råd, og konsekvensene, fruktene, av dette på den ene side, og det store alvor og de konsekvenser og frukter som springer ut av å ha kommet inn på en avvei - avgudsdyrkelse.

   Hør apostelens avslutningsord her til slutt: «Slik prøver også jeg i alle ting å gjøre det beste for alle. Jeg søker ikke mitt eget gagn, men de manges, slik at de kan bli frelst.» (v.33).
   Så kan du ta det med deg videre nå, ta det inn, og se om du ikke ser ditt behov for Golgata klarere nå, enn før du hørte ham!