Her gjelder det å kunne skjelne rett! Vi trenger å be om at Gud ved sin Ånd gir oss å skjelne rett! For det ligger så snublende nær for hver eneste en av oss, å begynne å regne med noe eget - eller noen gave Gud måtte ha gitt deg, den kunnskap i Ordet du måtte ha tilegnet deg etter hvert, eller rett og slett din kristne bekjennelse.
   Men en sann kristen bekjennelse har jo en rot - og den har kun én rot, ett utspring. Så blir jo spørsmålet: Hva er kilden min kristne bekjennelse springer ut av? For å si det enkelt og likefrem: Hva er grunnen til at jeg bekjenner meg som en kristen? Er det noe jeg finner her hos meg? Eller er det noe jeg finner i himmelen - hos Gud? Er det noe der i himmelen som gjør at jeg bekjenner meg for å være en kristen endatil med frimodighet? Hva er i tilfelle det?

   Det som trekkes frem i lyset og avsløres her i teksten vår, er det som kalles hykleriet! Hva er nå det egentlig? På gresk - grunnteksten - heter det hippokrates, og det ordet brukes også om skuespill! Da skjønner vi det - det er å spille en rolle. Men du er ikke selv dette du spiller! Du vet, en god skuespiller, dess mer ett han kan bli med den rollen - den karakteren - han skal fremstille, dess bedre er han. Han må søke å forstå og leve seg inn i denne karakteren. Du kan bli så dyktig i dette, at du tror du er det du bare spiller! Du slutter deg til en kristen menighet, registrerer både hva Skriften forkynner om, og hvordan de kristne lever sitt kristenliv osv., og begynner å leve deg inn i dette – denne rollen! Dette er skumle saker, sett i kristen sammenheng.
   Det dette i særlig grad åpenbarer seg i, er jo dette at man tror seg å være bedre enn andre mennesker. Slikt gjør ikke jeg! For eksempel som vi leser om her: Jeg driver ikke hor! Å, gjør du ikke det i hjertet heller? Ikke i tankene heller? Jeg driver ikke noen avgudsdyrkelse! Å, er du ikke glad i penger og eiendom heller? Kan du godt unnvære det, fordi du stoler helt og fullt på Gud?
   Men så er det dem som tar avstand fra all slik selvopphøyelse - de vil ikke være bedre enn andre, for de har erkjent ut fra Guds ord at dette er en gal og syndig innstilling. Det blir da snakk om en ikke liten grad av ydmykhet. Men så viser det seg at denne ydmykhet og selvfordømmelse blir deres rikdom! Altså det som gjør dem rikere, enn si - bedre - enn de andre!
   Du forstår, uansett hvordan et menneske vender og bukter seg, kan det ikke bli noe annet enn hva det faktisk er - en synder, en skuespiller, en som søker sitt eget. Det ligger oss i blodet!  Rom 7:21: «Det onde – det onde og ikke det gode - ligger meg for hånden,» vitner Paulus, etter å ha fått se noe inn i dette avgrunnsmørket som heter menneskehjertet!
   Det er dette som begynner å åpne et menneskes øre for det som er i himmelen! Det menneske som har fått hjertets opplyste øyne, som Paulus taler om i Ef 1:18, han står ikke lenger og brisker seg av noe eget! Han er ikke opptatt av å gjøre seg selv interessant for folk - nei, han taler og vitner om det som er i himmelen. Det han har fått se der!
   Det er nemlig noe der i himmelen, som gjør at jeg synderen kan bekjenne meg som en kristen med frimodighet. Noe som gir meg visshet om Guds fulle behag - visshet om at jeg hører himmelen til og visselig skal ende der - ja, det er målet jeg helt sikkert skal nå, til tross for alt som i meg bor av hykleri, falskhet, ondskap og synd - om jeg nå bare kan få vandre med blikket festet på det som er der oppe, eller skal vi heller si Han som er der oppe!

E.K.

   Det er de som sier, når de hører slikt som vi nettopp var inne på: Ja, jeg er bare en slik hykler jeg! Det passer så godt på meg dette! Og så trekker de denne forferdelige konklusjonen: Det nytter ikke for en slik som meg!
   Det er en konklusjon som virkelig er trukket i mørket - i et åndelig mørke! Den er også tilsynelatende sann - for det er jo sant det, at det ikke nytter for deg - i betydningen: Det er ikke noe du kan gjøre til din frelse. Men hvor plasserer du Jesus da - når du trekker Hans frelse ned på det samme nivå? Nytter det ikke for Ham heller? Kan du virkelig mene det? Er ikke Hans frelse stor nok - omfattende nok - til å kunne dekke dine behov også? Er det ikke sant at Han sonet all verdens synd?  Kommer ikke også ditt eventuelle hykleri inn under dette?
   Det tragiske er jo, at disse nettopp bekjenner synd, men i stedet for å komme til syndebæreren og syndesoneren, Jesus, går de som Kain og Judas bort fra Ham i motløshet og vantro!
   Du vet, første bud på helbredelsens vei for en alkoholiker, narkoman eller et hvilket som helst menneske i et usunt avhengighetsforhold, er å erkjenne og innrømme problemet! Så langt er jo disse kommet, men i stedet for å ta imot legedommen - helbredelsen - som er nettopp for slike noen, vender de seg bort, og ser ikke hvilken synd det er!
   Det blir på en måte galt å si det slik som jeg skal gjøre nå - men rett forstått er det nettopp slik det er - og noen trenger kanskje å høre det på den måten: «Gud befaler deg å tro på sin Sønn, Jesus Kristus!»

   Hvem er du som ikke tror Gud! Når engelen kom til Maria og forkynte - Luk. 1:30: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud» - bøyde hun seg for det, selv om hun undret seg. Det vil si, at hun tok imot det!
   Når Gud nå forkynner deg at Jesus har sonet all din synd og gjort opp hele din sak, hvem er da du som begynner å argumentere? Men det gjør vel ikke du, som er her nå?

   Hva er så dette i himmelen som gjør deg salig, tross alt? Og jeg gjentar: Tross alt! Jo, det har vi jo allerede forkynt, og apostelen beskriver det slik - Kol. 3:1: «- der Kristus sitter ved Guds høyre hånd.» La oss høre hva Skriften forkynner om denne Kristus, som sitter ved Guds høyre hånd, og hvilken relevans Han eventuelt har for deg - Hebr 1:3b: «Etter at Han hadde fullført renselsen for våre synder, satte Han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.»
   Dette er ikke «bare et ord om Jesus,» det er hele Skriftens samlede vitnesbyrd: Han som har fullført renselsen for dine synder!

   «For ikke den er jøde som er det i det ytre. Heller ikke er det omskjærelse, det som gjøres i det åpenbare, på kjødet. Men den som er jøde i det skjulte, han er jøde. Og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven. En slik har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud.» (v.28-29).
   «Hjertets omskjærelse i Ånden!» At ordet om korset får skjære hull i dette mørke dekket som omhyller ditt hjerte, slik at nådens lys kan få fylle hele rommet! Slik at du kan vitne: Jeg tror på den Herre, Jesus Kristus, tross alt som i meg bor! Tross alt! Merk deg det! Idet ditt vitnesbyrd blir på grunn av noe som bor i deg, da er du falt ut av nåden! Du er skilt fra Kristus ved dette urene som er kommet inn og kullkaster hele troen. For den sanne tro, det er troen på Jesus alene!
   Ikke engang det å være jøde av fødsel gir adgang til Guds rike altså, og da langt mindre for oss hedninger! Det er bare én vei, og én dør inn dit, og det er det Skriften betegner som Lammets blod, Jesus Kristus og det som korsfestet!