Frelse i blodet alene!

Hebr 9:22.28

   22 Etter loven blir nesten alt renset med blod. Og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt. 23 Det er altså nødvendig at avbildene av de himmelske ting blir renset ved slikt, men selve de himmelske ting må bli renset ved bedre offer enn disse. 24 For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdom. Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld. 25 Heller ikke gikk Han inn der for å ofre seg selv flere ganger, slik ypperstepresten hvert år går inn i helligdommen med fremmed blod. 26 I så fall måtte Han ha lidt mange ganger fra verden ble grunnlagt. Men nå er Han blitt åpenbart én gang ved tidenes ende for å bortta synden ved sitt offer. 27 Og likesom det er menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom, 28 så skal og Kristus, etter å være ofret én gang for å bortta manges synder, annen gang bli åpenbart, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på Ham.

   Det er et meget sterkt utsagn denne teksten vår begynner med: «- uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt.»
   Stans nå for dette sanne Guds ord til deg – for det er til deg! – du kjenner til Skriftens vitnesbyrd om menneskets, det vil si, din iboende synd, at den innebærer krenkelse av Gud i tanker, ord og gjerning! La oss da bare stanse for en ond eller uren tanke for eksempel – hva vil du gjøre med det? – hva kan du gjøre med det, selv om du har aldri så mye vilje til å gjøre det opp? – synd blir jo ikke tilgitt uten at blod blir utgytt!
   Jeg spør deg: Har du virkelig stanset opp for dette faktum? Jeg er redd det er få også i denne forsamling som kan rekke opp hånden til et ja på det spørsmålet!
   De som faktisk har gjort det, det er de som ved dette faktum har måttet legge ned alt sitt eget for så å bli stående aldeles avkledd for Gud, med denne en bønn i hjertet og denne ene tro i hjertet - for Jesu blods skyld alene!
   De har et umiddelbart amen i sitt hjerte til Rosenius’ sangvers: «Når blodet da virket så kraftig hos Gud at Han lot seg evig forsone, og derfor alene vil ta deg til brud og gi deg den himmelske krone, så la du deg dermed òg nøye!»
   Og selv de må stadig på ny påminnes om denne sannhet! Uten ved renselsen i Lammets blod, kun synd i fra hode til fot hjertets innerste rot!

   De jordiske ting og mennesker som var tatt ut til gudstjeneste her, måtte stenkes med offerblod til en minnelse om nødvendigheten av renselse innfor Gud! – men så heter det her: «- men selve de himmelske ting må bli renset ved bedre offer enn disse.» Enn disse – det vil si, de jordiske offer og det jordiske blod som ble båret frem i templet her på jord.
   Se gjerne det som du måtte bidra med i menigheten her – dine kollektpenger, din innsats på en eller annen måte, din gode gjerning mot et medmenneske osv., det må renses i Lammets blod! – det kan ikke bli stående ved hva det er i seg selv! Det er her sitatet av Luther kommer på sin plass: Enhver god gjerning er en synd! Endatil de beste gjerninger jeg måtte få til, kan ikke bære meg en millimeter nærmere himmelen – nei, de vil tvert imot bære meg til helvete om jeg skulle begynne å regne med dem!
   Er det disse ting du ser, når du leser en tekst som den vi har fremfor oss i dag? Det ber en herlig tekst, men den roper også til deg med det største alvor: Ta ikke feil!

   «For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdom. Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld.» (v.24).
   Den sanne helligdom er her beskrevet som selve himmelen! – den som til da hadde vært lukket med kobber og jern, og kjeruber med luende sverd, dit gikk Han inn som det første mennesket etter fallets dag, ved hva Han var i seg selv! – Det er altså tale om det fullkomne menneske! Ingenting kunne stoppe Ham! Og hva var det så Han la på alteret der? Det står i 1 Pet 1,18-19: «For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam.»

E.K.

   Det var hva som ble lagt på himmelens alter den dagen - Kristi dyrebare blod! Og om du nå kunne spisse øret, som vi sier, for det som nå kommer: «Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld.»
   «- for vår skyld!» - for din skyld, med andre ord! Den dagen kjøpte Han deg fri! Eller venter du ennå på den dagen? I Hebr 10:10, kan du lese: «Ved denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle.»
   «- en gang for noen? – nei, takk og lov – for alle!

   Hør nøye etter hva Skriften forkynner deg her, for det er snart å gå feil, om det overlates til våre tanker – vers 25-26: «Heller ikke gikk Han inn der for å ofre seg selv flere ganger, slik ypperstepresten hvert år går inn i helligdommen med fremmed blod. I så fall måtte Han ha lidt mange ganger fra verden ble grunnlagt. Men nå er Han blitt åpenbart én gang ved tidenes ende for å bortta synden ved sitt offer.»
   Den gamle offertjenesten ved utvalgte jordiske yppersteprester er nå avskaffet, for nå er det endegyldige offer for våre synder brakt av Herren selv! Vi er ikke lenger under loven, men under nåden – den nåde du ser åpenbart, der Han bærer seg selv frem som et lyteløst offer for Gud!

   Du må inn og bekjenne synd, du må inn og bekjenne synd, roper lovtrellen til deg! – ja, en gjenfødt kristen bekjenner synd av hjerte, men han ser hen til Ham som var der inne i selve himmelen og tok bort min synd én gang for alltid! Ja, det er like naturlig for en levende kristen å bekjenne synd, som det er å puste, men tenk nå om du skulle ha glemt noen? – eller ikke har innsett at en sak er synd, hva da? Ja, hva med de lønnlige synder som David taler om i Sal 19:13: «Hvem merker vel alle sine feiltrinn? Tilgi meg hver ubevisst synd!»
   Du skal få høre fra Hebr 7:25; hvor Jesu venner og søsken står i denne saken: «Derfor kan Han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved Ham, da Han alltid lever til å gå i forbønn for dem.»
   «- da Han alltid» - ALLTID! – «lever til å gå i forbønn for dem.»
   Denne Hans forbønn for deg, ved det offer Han la på himmelens alter, det ligger der også i denne stund!
   Trodde du kristendom var noe annet, eller noe mer? Da tok du altså feil! Trodde du frelse var noe annet, eller noe mer? Igjen: Da tok du altså feil!

  Om noen meg nå spørre vil
om grunn til salighet,
og om det hører mere til
som man bør have med
foruten Jesus sår og blod,
som Han for verden flyte lot,
jeg svarer med et freidig mot:
Min grunn er Jesu blod!

   Guds nåde og fred!