For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6

|
Han
vender det til det gode! Apg
16:16-34
16 Men det skjedde en gang da vi drog ut til bønnestedet, at vi
møtte en slavepike som hadde en spådomsånd. Hun skaffet sine herrer stor
inntekt ved å spå. 17 Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: Disse
mennesker er Den Høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei!
18 Dette holdt hun på med å gjøre i mange dager. Men Paulus ble harm,
og vendte seg og sa til ånden: Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn, far
ut av henne! - Og den fór ut av henne i samme
stund. 19 Men da hennes herrer så at deres håp om inntekt forsvant, grep
de Paulus og Silas og drog dem av sted til torget for å stille dem for
retten. 20 De førte dem fram for styresmennene og sa: Disse menn skaper
stor uro i vår by. De er jøder, 21 og de forkynner skikker som vi ikke
har lov til å ta imot eller leve etter, vi som er romere. 22 Folkemengden
reiste seg også imot dem. Styresmennene rev da klærne av dem og lot dem
hudstryke. 23 Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel,
og befalte fangevokteren å passe godt på dem. 24 Da han fikk en slik ordre,
satte han dem i det innerste fangerom og satte deres føtter fast i stokken.
25 Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til
Gud, og fangene hørte på dem. 26 Da kom det med ett et sterkt jordskjelv,
så fengslets grunnvoller ristet. Og straks sprang alle dørene opp, og
lenkene falt av alle fangene. 27 Fangevokteren fór
da opp av søvne. Da han så at dørene til fengslet
stod åpne, trakk han sverdet og ville ta sitt liv, for han trodde at fangene
var rømt. 28 Men Paulus ropte med høy røst og sa: Gjør ikke deg selv noe
ondt! For vi er her alle. 29 Han bad da om lys, løp inn og falt skjelvende
ned foran Paulus og Silas. 30 Så førte han dem ut og spurte: Herrer! Hva
skal jeg gjøre for å bli frelst? 31 De sa da: Tro på Herren Jesus, så
skal du bli frelst, du og ditt hus! 32 De talte da Herrens ord til ham
og til alle som var i hans hus. 33 Og samme time på natten tok han dem
med seg og vasket dem etter slagene. Og straks ble han døpt med alle sine.
34 Han førte dem opp i sitt hus og dekket bord for dem. Og han gledet
seg, etter at han med hele sitt hus var kommet til troen på Gud. |
|
En lang tekst denne gang, men tar bare frem
noe som stanset meg særlig i denne teksten denne gang. Må ta med hele
historien, med foranledningen til det som skjedde her for å få frem det
som sto for meg ved lesningen denne gang. Hva ser vi i teksten her? – jo, noe jeg aldri
har hørt utlagt fra den for min del, nemlig at det er farlig å gå i veien
for djevelen – det va nemlig hans ånd som ropte gjennom denne kvinnen
og forstyrret den gjerning apostlene sto i. |
Noe vi skal merke oss her – ut av denne hedningens
tanke og munn hører vi det som alltid bor i ethvert verdslig menneskes
hjerte før Den Hellige Ånd ved Ordet får opplyst dem, nemlig dette – vers
30b: «Herrer! Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?» Hva skal JEG gjøre!
Mange kommer jo aldri forbi det stadiet selv om de har gått og hørt forkynnelse
gjennom et langt liv! En må jo da spørre: Hva har innholdet i den forkynnelsen
vært? |