For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               2 pinsedag

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Han vender det til det gode!

Apg 16:16-34

   16 Men det skjedde en gang da vi drog ut til bønnestedet, at vi møtte en slavepike som hadde en spådomsånd. Hun skaffet sine herrer stor inntekt ved å spå. 17 Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: Disse mennesker er Den Høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei! 18 Dette holdt hun på med å gjøre i mange dager. Men Paulus ble harm, og vendte seg og sa til ånden: Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn, far ut av henne! - Og den fór ut av henne i samme stund. 19 Men da hennes herrer så at deres håp om inntekt forsvant, grep de Paulus og Silas og drog dem av sted til torget for å stille dem for retten. 20 De førte dem fram for styresmennene og sa: Disse menn skaper stor uro i vår by. De er jøder, 21 og de forkynner skikker som vi ikke har lov til å ta imot eller leve etter, vi som er romere. 22 Folkemengden reiste seg også imot dem. Styresmennene rev da klærne av dem og lot dem hudstryke. 23 Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og befalte fangevokteren å passe godt på dem. 24 Da han fikk en slik ordre, satte han dem i det innerste fangerom og satte deres føtter fast i stokken. 25 Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem. 26 Da kom det med ett et sterkt jordskjelv, så fengslets grunnvoller ristet. Og straks sprang alle dørene opp, og lenkene falt av alle fangene. 27 Fangevokteren fór da opp av søvne. Da han så at dørene til fengslet stod åpne, trakk han sverdet og ville ta sitt liv, for han trodde at fangene var rømt. 28 Men Paulus ropte med høy røst og sa: Gjør ikke deg selv noe ondt! For vi er her alle. 29 Han bad da om lys, løp inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas. 30 Så førte han dem ut og spurte: Herrer! Hva skal jeg gjøre for å bli frelst? 31 De sa da: Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus! 32 De talte da Herrens ord til ham og til alle som var i hans hus. 33 Og samme time på natten tok han dem med seg og vasket dem etter slagene. Og straks ble han døpt med alle sine. 34 Han førte dem opp i sitt hus og dekket bord for dem. Og han gledet seg, etter at han med hele sitt hus var kommet til troen på Gud.

   En lang tekst denne gang, men tar bare frem noe som stanset meg særlig i denne teksten denne gang. Må ta med hele historien, med foranledningen til det som skjedde her for å få frem det som sto for meg ved lesningen denne gang.
    I Rom 8:28a, kan vi lese: «For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud.»
   Alle ting? Vanskelig å tro, ikke sant? En må bare gi seg over til ordet, fordi det er Herrens ord, selv om en føler at en ikke får verken hjerte eller forstand med på det.
   Se bare på hvordan Herren førte det her, slik at disse apostlene fikk nå frem med den gjerning Gud hadde sendt dem ut til!
   Mange kan tenke at det å stå i en særlig tjeneste for Gud, og forkynne Ordet for eksempel, det er vel ganske likefremt, er det ikke? Det er jo bare å bli ansatt i en misjonsorganisasjon, og så reise omkring på deres premisser. Det blir gjerne en slik rett linje gjennom livet med stresskofferten i hånda, og så pensjon til sist, for å si det noe forenklet. I hvilken grad er jeg i behov av Herren egentlig, jeg har jo en velsmurt organisasjon som tar seg av min sak, og budskapet kan jeg jo.

   Hva ser vi i teksten her? – jo, noe jeg aldri har hørt utlagt fra den for min del, nemlig at det er farlig å gå i veien for djevelen – det va nemlig hans ånd som ropte gjennom denne kvinnen og forstyrret den gjerning apostlene sto i.
   Det underlige er jo, at det fortonte seg som en hjelp for dem i og med at den vitnet sant om dem, men Paulus som hadde Den Hellige Ånd og var opplyst ved Ham, han så jo klart hvem det var som var virksom her, og visste jo at djevelen hadde noe ondt i sinne også med dette, og derfor drev han ham ut.
   Men se hva djevelen da fikk i stand i sitt raseri og sin ydmykelse. Holder du frem Ordet, det vil si evangeliet om Jesus Kristus, da står du overfor dette djevelens raseri konstant, og går du bestemt imot ham så får det konsekvenser, som du ser det i denne teksten. Han fikk til en veldig oppstand imot dem, pisk og fengsel, men som vi så av ordet i Rom 8:28, så vender Han som står langt over djevelen i makt det til det gode. Det ble ved det de opplevde på grunn av djevelens motstand til et fremme for evangelieforkynnelsen. En mann med hele sitt hus ble døpt og frelst! – og alle disse som ble døpt og frelst den dagen ble fra da av vitner om frelsen i Jesus, og dermed med på å bre Guds rike ytterligere ut!


E.K.

   Noe vi skal merke oss her – ut av denne hedningens tanke og munn hører vi det som alltid bor i ethvert verdslig menneskes hjerte før Den Hellige Ånd ved Ordet får opplyst dem, nemlig dette – vers 30b: «Herrer! Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?» Hva skal JEG gjøre! Mange kommer jo aldri forbi det stadiet selv om de har gått og hørt forkynnelse gjennom et langt liv! En må jo da spørre: Hva har innholdet i den forkynnelsen vært?
   Her i teksten får vi et klart svar av apostelen på det spørsmålet: «Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus!» Ifølge profeten Jesaja - som var av samme Ånd som Paulus – så henviste ikke apostelen han her til hva han skulle gjøre for å bli frelst, men hva han skulle høre! – for vår frelse består i hva Jesus allerede har gjort ferdig for oss! Vil du gjøre noe så kommer du altså for sent! Derfor står det videre her – vers 32: «De talte da Herrens ord til ham og til alle som var i hans hus.»
   Og så ender teksten med det salige vitnesbyrd hva denne fangevokteren og hans hus angår – vers 34b: «Og han gledet seg, etter at han med hele sitt hus var kommet til troen på Gud.»
    Slik endte altså denne dagen, som begynte med en slik skrekk og rystelse i hans liv at han som den hedning han var så selvmord som eneste løsning, og endte et – «Jeg er frelst, å, for et under, under over under!» Slik går det når Herren får gripe inn, og male ut for deg at Han ikke sendte sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham! Som det vitnes i Joh 3:17. Hør du! – frelst ved Ham!