Menneskets svik, og Guds lidende tjener

Sal 109:1-31

   Salmen har 31 vers og vi skal ta dem for oss etter hvert ut igjennom, og begynner med vers 1-5:

   Til sangmesteren. Av David. En salme.
   Min lovsangs Gud, vær ikke taus! 2. For onde og falske menn har åpnet sin munn mot meg. De har talt mot meg med løgnens tunge. 3. Med hatefulle ord har de omringet meg, de har kjempet mot meg uten noen grunn. 4. Til lønn for min kjærlighet anklager de meg, men jeg er bare bønn. 5. De la ondt på meg til lønn for godt, og hat til lønn for min kjærlighet.

   Dette er en av de salmer som kalles messianske. Det vil si at det er en direkte profeti om Jesus. Og passer ikke de ord vi nettopp har lest sammen på Ham, i særlig grad «Han som utholdt en slik motstand fra syndere,» som apostelen skriver i Hebr 12:3.
   Han kom til denne verden for å frelse dem - og dette er altså den lønn de gir Ham for det! «De hatet meg uten grunn!» - som vi kan lese i Sal 38:20 og Joh 15:25. Dette er den dom som vil bli uttalt over så mange på den siste dag. Da skal det vise seg med all ønskelig tydelighet, at det var nettopp uten grunn! De hadde jo tvert imot grunn til det motsatte, som Han uttaler det her i disse vers: «Til lønn for min kjærlighet anklager de meg ... De la ondt på meg til lønn for godt, og hat til lønn for min kjærlighet.»
   Er det noen som kan forsvare slikt, uten ved et djevelsk sinn? Det er sagt - å gjengjelde ondt med godt er guddommelig, å gjengjelde ondt med ondt er menneskelig og å gjengjelde godt med ondt er djevelsk! Og så er det nettopp dette Jesus, vår frelser, er utsatt for i denne verden - helt fra Han talte gjennom Abels offer - ja, helt fra Adams og Evas hjerte vendte seg imot Ham, ved syndens inntreden på fallets dag - til denne dag!
   Dette må også enhver sann kristen regne med i denne verden: «Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt,» som det heter i 2 Tim 3:12.
   Merk deg hvilken gudsfrykt som alltid vil få disse konsekvenser! - Gudfryktig i Kristus Jesus!

   Nå er det mennesker som kalles ved Jesus navn, som oppfører seg på en slik måte, og har slike holdninger, at de selv er skyld i det mishag de møter fra verdens side - men dette kan aldri sies om Jesus selv! Det vil alltid få dommen - uten grunn!
   Det er kallet til omvendelse som forårsaker dette sinne og denne forfølgelse. Forkynnelsen av at synderen er utestengt fra himmelen, slik han er i seg selv - ja, selve forkynnelsen at han i det hele tatt er en synder - og derfor må frelses ved en annens fortjeneste - en annens rettferdighet - en annens renhet - en annens hellighet! – for du har ikke noe av dette selv! - og det kan heller ikke utvikles av det bestående!
   Dette Jesus ville gi dem i sin kjærlighet, det raser de imot mer enn over noe annet! Det er hva som forutsies i salmen vår her!

   Så vers 6-15:

   6 Sett en ugudelig til å råde over ham, og la en anklager stå ved hans høyre hånd! 7 Når han skal dømmes, la ham da gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd. 8 La hans dager bli få, og la en annen få hans embete! 9 La hans barn bli farløse og hans hustru enke. 10 La hans barn flakke omkring og tigge, la dem gå som tiggere fra sine ødelagt hjem. 11 La en ågerkar kaste garn ut etter alt det han eier, og fremmede røve frukten av hans arbeid! 12 La det ikke være noen som viser miskunn mot ham, og la ingen forbarme seg over hans farløse barn! 13 La hans etterkommere bli utryddet, la deres navn bli utslettet i neste slektledd. 14 Må Herren minnes hans fedres misgjerning, og må hans mors synd ikke bli utslettet! 15 Må Herren alltid ha dem for øye, må han utrydde deres minne av jorden,

   Dette vi leser her kan med rette bære betegnelsen - fryktelig! Det er syndens lønn! Det lønnen for ubarmhjertighet! Det kommer helt konkret frem i teksten her:

   16 fordi han ikke kom i hu å vise barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og ville drepe ham.

   Ser du det sinn som er virksomt her? Men her ser du også den dom dette sinn vil møte! I og med at dette er en messiansk salme, er det først og fremst Judas det er tale om - men selvsagt også alle som fremstår som ham.
   Men jeg er ikke slik, sier du kan hende. Jeg er empatisk og viser gjerne barmhjertighet! Ja, men mot hvem? Verden elsker sitt eget, sier Jesus i Joh 15:19.
   Les dette verset en gang til nå: «- fordi han ikke kom i hu å vise barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og ville drepe ham.»
   Hvem er nå denne mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet? Det er Jesus! Slik var Han, og slik hadde Han det, der Han vandret omkring på denne jord, for å søke og frelse det som var fortapt! Hvilken side stiller du deg på her? Har du noen medfølelse med Ham? Noen sympati? Eller ender du opp på forfølgerens side?
   Her ikke noen nøytral posisjon å innta! Enten gir du denne mann, som ble fattig, elendig og bedrøvet av hjertet, for din skyld, rett - eller du forkaster Ham i likhet med Judas og alle de andre som en dag møter dommen.

E.K.

   Og les ovenfor hvor absolutt uten nåde den er! Hva kan vel den vente som har forkastet nettopp nåden? Og i stedet har gjengjeldt den med ondt!
   Stans nå opp, om så bare for et øyeblikk, du som hører dette nå: Du har med Gud å gjøre!
   Judas ville drepe denne som gikk der med et bedrøvet hjerte! Det er ingen grunn til å nære noen sympati for ham. Det er de som prøver å fremstille også Judas i et bedre lys, enn det tradisjonelle - men det er bare en del av det almene opprør imot Jesus og Hans evangelium. Her møter du ham, slik han virkelig var:

   17 Han elsket å forbanne, og forbannelse kom over ham. Han hadde ingen glede i å velsigne, og velsignelse ble langt borte fra ham. 18 Han kledde seg i forbannelse som sin kledning, og den trengte seg inn i hans legeme som vann og som olje i hans ben.

   Ja, det er Judas i all sin ondskap dette - men også ondskapens lønn!:

   19 La den være for ham som en kappe han hyller seg i, som et belte han alltid binder om seg. 20 La dette være mine motstanderes lønn fra Herren, de som taler ondt imot min sjel.

  «Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte! Det et menneske sår, det skal han også høste,» nærmest roper Gal 6:7 til oss! Å regne annerledes kaller altså Guds ord å fare vill! – og Gud vil ingen synders dom og død, som kjent!

   Og så kommer ordet til deg - du som er kommet i den stilling at du søker barmhjertighet for din egen del, fordi du selv er blitt åpenbart som fattig, elendig og fordømt i møte med Guds ords lys, og ikke kan forstå hvordan du kan nå himmel og salighet, med en slik uforbederlig ondskap i ditt eget hjerte - og det kommer fra Ham som bærer navnet «barmhjertighetens Far og all trøsts Gud» som Han kalles i 2 Kor 1:3 – så hør:

   21 Men du, Herre Herre, gjør vel imot meg for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så frels du meg!

   «Du gjør vel imot meg for ditt navns skyld!» (v.21a). Ikke på grunn av noe i deg, men som han vitner her: «Fordi din miskunnhet er god, så frels du meg!» (21b).

   Hva kan så sies om denne dette gjelder? Er det noe prisverdig ved ham? Er han stor og sterk i seg selv? Vi leser om ham her:

   22 For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er såret i mitt indre 23. Som kveldens skygge strekker seg ut, slik svinner jeg bort. Jeg feies vekk som en gresshoppe. 24 Mine knær vakler av faste, og kroppen tørker inn av mangel på fett.

   Gud frelser i sin barmhjertighet og miskunnhet – elendige folk! Om du forferdes over Guds ord, og det du ser bor i ditt eget bryst, så fortvil ikke over det - Gud frelser den som vender seg til Ham, det blødende Guds Lam! Nettopp Ham som ble forfulgt inntil døden – uten grunn!

   25 Jeg er blitt til spott for dem, de ser meg og rister på hodet. 26 Hjelp meg, Herre min Gud! Frels meg etter din miskunnhet,

   Tenkte du kanskje det skulle bli annerledes å være en kristen i denne verden? Tenkte du at verden skulle sette pris på din omvendelse? Eller forstå din situasjon, når Herren fører deg på forunderlig vis?
   Vi har den underlige forståelse, at den som Herren velsigner - ja, han lykkes alt for, og livet blir rikt og herlig, etter våre begreper. Men så viser kan hende livet seg som om du heller skulle være under forbannelse enn velsignelse - hva da? Du forstår det ikke selv - venter du at verden skal forstå det?
   Det blir heller en stein til byrden dette - at omgivelsene ikke forstår hva som skjer med deg. Og han kaller seg en kristen? - sier de. Hvor er nå din Gud? osv.

   Men salmisten her ber om noe som en dag skal bli alle troende - alle Jesu venner - til del. De skal få oppreisning! Det skal vise seg at de alltid har vært under Herrens velsignelse, og derfor også under Hans tukt - for deres mål var ikke i denne verden, men i den kommende - i himmel og salighet! Mens de andre - som det tilsynelatende gikk så vel med, fikk vokse fritt og vilt, for de skulle allikevel bare skjæres ned og kastes på ilden!
   Hør bare:

   27 så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det! 28 De forbanner, men du velsigner. Når de reiser seg, blir de til skamme, men din tjener gleder seg. 29 Mine motstandere skal kle seg i vanære og svøpe seg i sin skam som i en kappe. 30 Med min munn vil jeg høyt prise Herren, midt iblant de mange vil jeg love Ham. 31 For Han står ved den fattiges høyre hånd for å frelse Ham fra dem som dømmer hans sjel.

   Ta dette med deg, du som synden har gjort så fattig, og som synden stadig gjør så fattig: «Han står ved den fattiges høyre hånd for å frelse Ham fra dem som dømmer hans sjel.» (v.31).
   Det er ditt privilegium!