Å være født blind er jo en svær sak. Tenk å aldri ha sett! Bare hørt andre fortelle om hva de ser.
   Det er jo særlig én ting som følger med dette; du må stole på andre menneskers vitnesbyrd, for du har ikke noe selv. Du har altså ikke noen egen erfaring! Du kan jo ikke vitne om noe du ikke selv har sett! Du kan bare si at pålitelige mennesker har fortalt deg det. Men det er og blir deres vitnesbyrd, og ikke ditt! Jeg tror det presten tror jeg, var det en som sa.
   Det blir ikke ditt vitnesbyrd før den dagen dine egne øyne blir åpnet, og du selv får se!
   Hva om du opplevde dette: Du fortalte en blindfødt om blomstene, om lyset, om fargene osv., med det resultat at han begynner å le av deg, og håne deg og hevde at du kan da ikke være vel bevart som tror på noe slikt. Hvorfor ser ikke jeg det da, sier han. Og så sier han dette: Jeg tror bare på det jeg ser! Ville du ikke sett på ham som en dåre? Iallfall en stakkar. Men det er jo dette en levende troende opplever fra den blinde verdens side hele tiden!
  «Jeg tror bare på det jeg ser!» Det er likesom et yndlingsuttrykk blant de vantro det. Men en levende troende kjenner jo sannheten om dette, og kunne si: Men du er jo blindfødt!

   Men verden har jo ikke det synet på seg selv, vet du. Å nei, de har store tanker om hva de kan se og forstå og regne ut.
   Vi kan lese i Skriften endatil om en hel menighet som aldri hadde fått åpnet sine øyne så de kunne se: Laodikea. Legg merke til hva Herren sier til dem: Du vet ikke! Med andre ord: Du har ikke sett! Og hva er det de ikke har sett? «- at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken.» (Åp 3:17).
   Det hadde de ikke sett! Herren hadde ikke fått åpenbare dette for dem.
   Denne menigheten hadde det slik sett akkurat som verden; den visste ikke at den var blind, fordi den aldri hadde - slik som denne blindfødte - vasket sine øyne i Siloa, på Herrens ord!
   Siloa betyr: utsendt, føyer evangelisten til. Altså et bilde på den utsendte Guds Sønn; Han som blir til åpenbaring og åndelig syn for alle som kommer til Ham på Hans ord! – ordet om korset, ordet om blodet den kostbare pris, som alene kunne åpne et stengt Paradis! – ordet om det endegyldige sonoffer som Gud selv brakte til vår utløsning! Selve grunnlaget for syndenes forlatelse, det som blir oss til evig salighet!
   Dette er en alminnelig opplevelse for meg som forkynner; blindhet midt i menigheten! Jeg møter på disse selvopphøyde laodikeere, som ikke tar imot forkynnelsen av dette nevnte Ordet, fordi de ikke ser at de har behov av det. De er jo i eget omdømme allerede seende, men uten å være det. Noe som avsløres nettopp av dette: «Du vet ikke!» Altså, du har aldri sett, og lever heller ikke i erkjennelsen av at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken i deg selv, som en skapning falt bort fra Gud.
   Og så møter jeg de svake fra Filadelfia og de fattige fra Smyrna, som ikke tør å åpne seg for det jeg forkynner dem; det jeg har sett, slik at det kan åpenbares for deres hjerte at det er Herrens ord som kommer til dem, og ikke mitt!
   De kan ikke tro at Herren står der med åpne armer for dem. Det er likesom de som må åpne dem. Herren står der utilnærmelig med korslagte armer, og så er det da de som må bevege Ham til å åpne dem, ved ett eller annet.
   Herren står da vel ikke med åpne armer for en slik åndelig svekling som meg! Jeg ser likesom så uklart, jeg får det ikke til å fungere, når jeg går inn for å bli mer åndelig, så ser jeg bare mer av min verdslighet og feighet og svakhet - først må jeg jo – og så er det ett eller annet du må!

E.K.

   Herren står da vel ikke med åpne armer for en så fattig som meg! Jeg har jo i virkeligheten ingenting – bortsett fra en samvittighet full av synder, svertet av synd! Det er så mange åndelige, men jeg – nei, jeg! Først må jeg jo osv!

   Ja, ikke sant! Det er alltid dette som må bli i orden hos meg først!
   Men Herren kom jo ikke for dem som har det i orden. Han kom som frelser! Han kom for å være den svakes styrke, og den fattiges rikdom! Har du bruk for denne styrke og rikdom? Hvem skulle vel ha mer behov av det, enn nettopp den som er svak og fattig!
   Ja, men det burde vel være bedre med meg nå, etter så mange år! Ja vel! Men det er jo ikke det! Tenkte du at det skulle stå så vel til med deg etter hvert, at du hadde mindre bruk for Jesus. Skulle du bli en så sterk kristen, at du hadde mindre bruk for Herrens styrke? Skulle du bli en så rik kristen, at du hadde mindre bruk for Herrens rikdom? Stans opp for det nå! Du som ikke tør å tro den frie nåde som forkynnes deg i Jesus Kristus - stans nå alvorlig opp for dette: Hva er alternativet?
   Har du tenkt på det? Synes du det er særlig fromt å gå der og tvile på Ham som kaller deg hjem til seg?
   Skal du åpne Guds armer for deg? Da kommer du for sent! «For så har Gud elsket verden (deg) at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh 3:16).
   Du som så gjerne vil ta allting så alvorlig og ikke ta lett på det; har du tatt dette alvorlig!
   Du som måtte sitte her nå, og tenke: Er jeg en som kan regne meg som en kristen? - Har jeg egentlig del i det? Har du hørt hva Jesus sa til kvinnen ute ved Sykars brønn: «Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke - så hadde du bedt Ham, og Han ville gi deg levende vann!» (Joh 4:10).
   Hvorfor ikke be Ham? Han er jo den samme i dag! - Det har du Hans eget ord på. Eller hvorfor skulle Han være annerledes overfor deg enn Han var overfor henne? Ingen blir jo frelst uten av nåde! - ikke mer og mindre av nåde alt ettersom - men av nåde blott!

   De spurte denne mannen som nå var blitt seende, om hvordan det hadde gått til, og han svarer. Den mannen som heter Jesus ... Han gjorde det! Det er et sant kristent vitnesbyrd! Å, en hører så mangt, og det tales og vitnes om så mangt, men hvor er vitnesbyrdet om Jesus? Det var Han som gjorde det! - eller: Uten Ham er jeg intet! «Jeg må ha min Jesus med meg, vandre ene kan jeg ei!» Har du vitnesbyrdet?

   Det var bare Filadelfia- og Smyrnamenigheten som fikk trøst og gode ord fra Herren. De som var svake og fattige! Når skal det begynne å gå opp for oss?
   Tenk å få gå inn i det nye året som nå ligger foran oss, i den fulle visshet om dette salige budskap som Herren selv forkynner deg: Jeg ser deg i Jesus, og da er du ren!

   Guds nåde og fred til alle som lever i vår frelsers troverdige ord, at Han kom til verden for å frelse syndere som apostelen Paulus vitner i 1 Tim 1:15.