Her åpenbares det virkelig i synlig form, hvem Jesus i virkeligheten er, og hva Han bærer i seg som menneske, nemlig Faderens Ånd, Den Hellige Ånd – Han er en Ånd med Faderen, som Han også sier det til Filip i Joh 14:10-11, som en følge av at Filip har bedt Ham vise dem Faderen – da svarer Jesus noe du gjerne må lese om igjen og om igjen til det går opp for deg, iallfall et stykke på vei, hvem du har for deg, når du påkaller Jesu navn – bare hør nå: «Tror du ikke at jeg er i Faderen, og Faderen i meg? De ord jeg taler til dere, taler jeg ikke av meg selv, men Faderen, som blir i meg, Han gjør sine gjerninger. Tro meg at jeg er i Faderen, og Faderen i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld.»
   Han forlanger ikke noen stor og fast tro av deg – nei, det er en tro etter lovens krav, Han virker selv denne tro hos deg ved sitt ord og ved sin Ånd, derfor dette kjente sitat fra Jes 55:3a – jeg håper det er kjent iallfall: «Vend øret hit og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve.»
   I dette ufattelig store disse disiplene fikk være med på, på det høye fjell, som det kalles her, fikk de både høre og se vitnesbyrd om hvem Jesus er! Det ene vitnesbyrd var Faderens Ånd i Ham, som nå skinte frem i all sin herlighet, i hele Jesu person. Det var intet ved Jesu person som ikke var av Gud, og var Gud! Det andre vitnesbyrd kom direkte fra Faderen ved lydelige ord, ut av skyen som det står her.
   Hvem var det de så her da Jesus ble herliggjort for deres øyne? Det kan vi svare på med et vitnesbyrd fra Jesu egen munn i Joh 14:9 – også det talt til disippelen Filip: «Jesus sier til ham: Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen?»
   Det er nemlig den eneste måte vi kan kjenne Faderen, den eneste sanne Gud - ved Ham Han har utsendt Jesus Kristus! (Joh 17:3).

   Det står her at Han førte dem opp på et høyt fjell. Og så kommer dette: Der var de for seg selv, helt alene. Ser du for deg lønnkammeret da – der du er alene med Ham, helt alene? Og så skjer det noe: «Og Han ble forklaret for deres øyne.»
   Da så de Jesus! Da åpenbarte Han seg for dem! Da! Har du opplevd det, der du sitter i stillhet og leser i Guds ord, at et ord, et budskap, nærmest plutselig stiger frem for deg? Han er altså der og taler til deg i sitt ord – eller ved sitt ord, om du vil. Han er lyset! Han er livet! Som vi også er vitne til ved denne hendelsen, at to kjente personer fra Israels historie, står der lys levende for dem – Elias og Moses – noe som kullkaster enhver tro på at vår sjel er utslokt i døden frem til Jesus kommer igjen og roper våre legemer ut av graven – nei, de lever for Gud. Det kunne vi vist ved flere eksempler fra Skriften, men blir for mye å gå inn på nå.
   Her står de at de samtalte med Ham – i parallellteksten i Luk 9:31, står det, at: «De viste seg i herlighet og talte om Hans bortgang, som Han skulle fullbyrde i Jerusalem.» Om Hans bortgang! Altså hvordan Han skulle forlate denne verden, nemlig på et kors med all verdens synd på sitt legeme!

E.K.

   Men om det har skjedd – ja, det er det jo gjort! Det står at Han skulle fullbyrde dette i Jerusalem! – ja, men så er det jo fullbyrdet! – det er jo nettopp hva Jesus forkynner deg – ja, nettopp deg! – da Han utbryter: Det er fullbrakt!
   Da står intet tilbake å gjøre for deg, Alt ble fullført ved Frelserens død! Hør for all del: Intet tilbake! Intet! – og, alt ble fullført! Alt!
   De utfyller hverandre de to ordene – der det står intet tilbake, der er alt fullført, og der alt er fullført, står intet tilbake!
   Ja, selvsagt vil du kan hende si til det, annerledes kan det jo ikke være! Ja, det er selvsagt, men du så vanskelig det trenger inn, og du så vanskelig å holde fast, det er verre enn om du skulle holde en sleip ål i hendene – vi er i grunn ikke i stand til det, men avhengig av dette guddommelig lys som ble sendt oss hele veien. Som vi også hører talt til oss like i fra himmelen her, da disippelen ville trå til med sine anlegg og evner – vers 7a: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør Ham!» Hør Ham! Det gjelder helt frem til du står for tronen på den siste dag! Han er Veien, som vi leser i Joh 14:6. Veien helt frem! Det blir aldri noen annen vei!
   Men det er ikke noen herlig, skinnende mester, som fikser alle ting for deg, men en som henger foran deg på et blodig kors – blodig, såret, tornekronet, og åpenbarer seg ifølge apostelen Johannes’ syn i Åp 5:6, som et lam likesom det hadde vært slaktet!
   Han er Veien din hjem til himmelen!

   Dette herlige syn, denne herlige opplevelse på fjellet, det er som når du våkner av en drøm for disiplene her, når du leser det på den måten det er beskrevet her – vers 8: «Og med ett, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg uten Jesus alene.» Og med ett! Slikt varer ikke, men Jesus din frelser, Han blir til evig tid! Den frelse Han vant deg der på Golgata kors likeså! Det taper aldri sin verdi, men forblir alltid like verdifullt for Gud, til å oppsluke alle dine synder, og alt som bor i deg som oppleves så vrangt til tider!
   Og så kommer dette i det siste verset i teksten vår – vers 9: «Og da de gikk ned fra fjellet, bød Han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var oppstått fra de døde.»
   «- før Menneskesønnen var oppstått fra de døde.» Også her forutsier Han sin oppstandelse fra de døde, og bekrefter det Han sa i Joh 5:26: «For likesom Faderen har liv i seg selv, slik har Han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv.»
   Liv i seg selv! – det hadde Jesus, det har ikke du og jeg, men så er det altså gitt oss i Ham. Jesus sa jo dette mange ganger: Jeg skal gjenoppstå! – men de fattet det likevel ikke, før Han kom til dem etter døden! Det gjør vel ikke vi fullt ut heller før den dag vi står for Ham!
   Vi er skrøpelige mennesker, men om du er av dem som trenger trøst i ditt kristenliv - Han er ikke skrøpelig Han som har tatt på seg din sak!