For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                              Påskenatt / Ottesang

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Barn skal du enda få være!

Rom 6:9 - 11

   9. For vi vet at etter at Kristus er oppreist fra de døde, dør Han ikke mer. Døden har ikke lenger noen makt over Ham. 10. For sin død, den døde Han én gang for synden, men sitt liv, det lever Han for Gud. 11. Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.

   Synden er så visst ikke død, den herjer i verden, og herjer verden, mer enn noen gang før, - den har likesom fått frie tøyler, - og ikke minst så merker den som er av sannheten den, i sitt eget hjerte, i sitt eget liv.

   Skriften sier om den «- synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden på grunn av synden, og døden slik trengte gjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle -.» (Rom 5:12).
   Her ser du årsaken til døden - det er synden! Det står da også like ut: «Syndens lønn er døden.» (Rom 6:23).
   Det vil altså si, at den som tjener synden, får døden som lønn! Men hva leste vi vel ikke: «- fordi de syndet alle!» - Også du og jeg! Vi er alle lagt under synden, og må tjene den og får følgelig også dens lønn utbetalt.
   Paulus forsøkte å fri seg fra denne tjeneste, og i stedet tjene Gud, slik Han hadde åpenbart det i sin lov, og hør hva han så vitner: «For vi vet at loven er åndelig, jeg derimot er kjødelig, solgt til trell under synden.» (Rom 7:14).
   Det var ingen måte han kunne komme fri dette på - han var solgt til trell under dette, og ingen trell kan fri seg selv! Han eller hun er bundet til sin mester. - Den eneste måte en trell kan komme fri sin herre på er, at noen kjøper ham fri. - At noen betaler den nødvendige løsepenge.

   At dette ble for dyrt for Paulus selv, det fikk han erfare: «For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor intet godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.» (Rom 7:18-19).
   Hører du hva han vitner? «- Jeg makter det ikke!»
   Har du gjort den erfaring? Har du ikke det, så har du heller aldri for alvor forsøkt å fri deg ut av syndens tjeneste og bli slik som Guds lov krever! Ren av hjertet, alltid elskende Gud over alle ting, så du aldri, ikke én eneste gang, verken tenker, føler eller gjør noe, ikke det aller minste, som er Gud imot!

   Det sto en frem i Israel, Jesus fra Nasaret, og sa: «- jeg gjør alltid det som er til behag for Ham!» (Joh 8:29). Alltid!
   Det kunne altså Han si! - Kan du si det?
   Du hørte også Paulus, hvordan han i det ordet vi leste, satte åndelig opp imot kjødelig - loven er åndelig, jeg derimot kjødelig! Jeg derimot ...!
   Det er altså to helt forskjellige ting - ja, ikke bare det, men de er også fiendtlige til hverandre.
   Og så sier Jesus om dette: «Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd.» (Joh 3:6).
   Altså kan aldri kjødet bli åndelig! Det kan bale med og være opptatt med åndelige ting, men det kan aldri selv bli åndelig! - nei, det er og forblir kjød! Det er vår situasjon som mennesker - vi er fortapt! Gud er Ånd og vi er kjød!

   Nei, synden er så visst ikke død, men Skriften taler om noen som er døde for synden! - Det er de som har tatt sin tilflukt til Ham som er død for synden, for syndens skyld. Hans død var nemlig en død til soning
   Han er altså den Herre som var rik nok til å kjøpe trellen fri. Og det er nattopp hva som står: «Dere er dyrt kjøpt!» (1 Kor 6:20; 7:23). Det kostet Ham blodet!

   Hadde vi lest videre om Paulus' erfaringer under sin egen frigjøringskamp, så ville vi hørt et utrop, - og det skal vi lese nå: «Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme! Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre! (Rom 7:24-25a).
   Er det også ditt vitnesbyrd? - Har du gitt opp kampen mot synden? Jeg håper det! - Ja, jeg sier det, hvor underlig det enn høres ut for det religiøse øret. «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» (Mt. 11,28), sier Jesus.
   Det er som vi leser om det i teksten vår her - det tales ikke om å kjempe mot synden, men å akte seg som død for den! (v.11). Og det betyr ikke å holde fast på det som en slags formel, som likesom skal virke noe magisk i mitt liv «- nå må jeg endelig huske på å akte meg selv som død for synden! - nå må jeg ...!» - Nei, det betyr rett og slett å ta sin tilflukt til det budskap som blir forkynt deg i evangeliet, at Jesus Kristus er død for dine synder, og at du derfor kan komme til Ham, og i og ved Ham er du død for synden!

   Men jeg har fått mer enn det, så jeg også kan akte meg som levende for Gud i Ham! Det er alt sammen gitt meg i Ham! «Døden har ikke lenger noen makt over Ham. For sin død, den døde Han én gang for synden, men sitt liv, det lever Han for Gud.» (v.9b-10).
   »Sin død, den døde Han én gang for synden,» hører vi. Men dette er jo underlig da, for Han hadde jo ingen synd! Hva synd er det da tale om? Jo, den som Paulus var solgt til trell under! - Derfor, når hans øyne blir åpnet for det, kan han rope ut: «Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre!»
   Det er tale om den synd som du sliter med, og som stenger deg ute fra fra Gud - for det gjør den virkelig! - Dette som stadig anfekter deg, og får deg til å spørre: Kan jeg være en kristen slik som jeg er?
   Nei, det er nettopp det du ikke kan, om du ser på deg selv, men ser du på Jesus, da ser du også at du kan! - Ja, da kan det dypest falne menneske bli og være en kristen med glad frimodighet «- for sin død, den døde Han én gang for synden.» (v.10). «Men sittliv» - hvilket også er gitt deg - «det lever Han for Gud!»!
   Det er dette liv vi lever for Gud!  Derfor, som det også står: «- når Kristus vårt liv åpenbares, da skal også vi åpenbares med Ham i herlighet!» (Kol 3:4).
   Du leter så ofte etter det, der inne i deg selv, ikke sant? - Det er i Kristus!
   Det er det som er i Ham som er meg til frelse! Tenk, i Ham har jeg både død for og fra mine synder, og liv i og for Gud!
   Du tror vel det som står skrevet!

   Når vi ser på Jesus som den Han er i seg selv, så må vi spørre: Hva har Han med synd og død å gjøre? - Han er jo fremmed for begge deler. Skriften svarer så klart på det som noe menneske bare måtte ønske: Det er vår synd og vår død Han ordner med! - og hør det: «- etter at Kristus er oppreist fra de døde, dør Han ikke mer. Døden har ikke lenger noen makt over Ham.» (v.9). Det er vårt dette!

   »I Ham var liv, og livet var menneskenes lys.» (Joh 1:4).
   »Eg skal ikkje døy, eg skal leva Med Kristus til æveleg tid!»
   Om du bare kunne få et lite glimt av det - Gud er forsonet! Han har tatt vår synd og død bort fra oss i Kristus! Du kjenner den rører på seg i ditt liv - kanskje herjer den også med deg til tider - går til angrep, og slår deg ned! Men hva så? - det er en slagen fiende som ypper seg. - Den er sonet og beseiret av Jesus, så du kan smile og glede deg midt i elendigheten, om det så må være smil gjennom tårer så ofte.
   Synden har ikke seiret over deg, før den dagen du slipper nåden og frelsen i Jesus Kristus! - Det vil si, den dagen du ikke lenger tror, at Guds Sønns blod er nok til frelse for deg!

   Det er mange som fremstiller seier over synd, som om det er vi som seirer over den ene synd etter den andre, og selve synderoten i vårt hjerte, inntil vi står der med et tilnærmet syndefritt liv!
   Nei, vi seirer over synden ved at vi blir i Ham, ved troen.
   Ved tro på hva? Ved troen på at Han, den levende Guds Sønn, har sonet og betalt for nettopp vår synd! Vi tror på syndesoneren Jesus - Han som er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens! - Og hør også hva Han kalles i den sammenheng: «En talsmann hos Faderen! Den Rettferdige!» (1 Joh 2:1-2).

   Han som har gjort opp vår sak, Han er Den Rettferdige! Skulle ikke det være nok!


   Hvordan det føles og hvordan det går,
Barn
skal du enda få være.
Om du enn synder og anklaget står,
Slipper du selv for deg svare.
Også i livets mørkeste stund
Gjelder der oppe nådens forbund.
Hvordan det føles og hvordan det går,
Barn skal du enda få være.

E.K.