Åndens komme – Åndens gjerning!

Apg 2:1-14a

   1 Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted. 2 Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt. 3 Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. 4 Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden gav dem å tale. 5 Nå bodde det i Jerusalem gudfryktige jødiske menn fra alle folkeslag under himmelen. 6 Da denne lyden hørtes, samlet det seg en stor folkemengde. Og de ble forvirret fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget språk. 7 De ble helt ute av seg av undring og sa: Er ikke alle disse som taler, galileere? 8 Hvordan kan det da gå til at hver av oss hører vårt eget språk, det som vi er født i, 9 vi partere og medere og elamitter, vi som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, Pontus og Asia, 10 Frygia og Pamfylia, Egypt og områdene i Libya mot Kyréne, og vi tilreisende fra Rom, 11 både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere - vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre egne språk! 12 Alle ble forferdet og var i villrede, og den ene sa til den andre: Hva kan vel dette være? 13 Men andre sa spottende: De er fulle av søt vin! 14 Da stod Peter frem sammen med de elleve. Han hevet røsten og talte til dem: -

   Da kom det en lyd fra himmelen, leser vi her. Ja, nettopp – fra himmelen! Det var nemlig en himmelsk person som nå steg ned iblant dem – den tredje person i guddommen, Den Hellige Ånd!
   Det er Den Hellige Ånds komme til jord vi er vitne til her. Ikke så at Den Hellige Ånd ikke har vært her på jord og gjestet mennesker – ja, tatt permanent bolig i dem også, som vi hører blant annet av Davids bønn i Sal 51:13, hvor Han klager sin nød for Gud i angst, da han har begått flere av de verste synder et menneske kan begå, nemlig ekteskapsbrudd og drap! Der hører vi han be: «Kast meg ikke bort fra ditt åsyn! Ta ikke din Hellige Ånd fra meg!»
   Han måtte da nødvendigvis ha Den Hellige Ånd – og som vi jo vet, så kan ikke noe menneske ha sant kjennskap til den sanne Gud, uten ved Den Hellige Ånds opplysning, som vi kan se av Paulus’ forbønn for menigheten i Efesus - Ef 1:17-18: «Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp Han har kalt dere til, hvor rik på herlighet Hans arv er blant de hellige.»
   Ser du? – det forutsetter denne Hellige Ånd, som her betegnes som visdoms og åpenbarings Ånd! Fint om en går på bibelskole, og fint om du hver dag setter deg ned og gransker Guds ord, bare en ikke kommer på den vrangforestilling, at kjennskap til den sanne Gud beror på boklig lærdom, tilegnet ved de evner du er utrustet med – nei, ved åndsåpenbaring! – ved den Ånd som kom ned blant dem på denne pinsefestens dag!
   La du merke til det lille ordet gi, i denne apostelens forbønn for de troende? - må Herren gi dere osv.
   Det hjalp ikke Paulus at han var opplært ved Gamaliels føtter som han vitner i Apg 22:23, og det hjalp ikke fariseerne og de skriftlærde at de hadde gransket Skriftene, fra barnsben av, som vi leser om dem i Joh 5:39, for det var uten Ånden, og derfor var også de uten Ånd, og dermed aldeles åndelig blinde, til tross for sin store kunnskap! De så ikke hvem Jesus virkelig var – og det gjør heller ikke du, uten denne Åndens opplysning ved Ordet!
   Gamaliel forkynte mye sant ut fra Skriftene, det vil si Det Gamle Testamente, men uten Guds Ånd, og dermed død kunnskap og ikke levende ord!

   Nå kom denne Ånd til folket – ikke som før bare til enkelte konger og profeter Herren skulle bruke i sin tjeneste, som var å forkynne for dette forkomne folket, men nå kom Han som profetert ved profeten Joel - Joel 3:1-2: «Og deretter skal det skje at jeg vil utgyte min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal tale profetiske ord. Deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal se syner. Ja, også over treller og trellkvinner vil jeg utgyte min Ånd i de dager.»
    Det er dette som nå oppfylles i teksten vår! Har Herren lovet noe, så skjer det også i sin tid! Det er dette «i sin tid,» vi så ofte kan slite med, for det er ofte så tungt å vente, for ikke å tale om, når det blir snakk om å bie - hvilket vil si å vente lenge og tilsynelatende forgjeves!
   Men det er altså aldri forgjeves å vente på Herren, det vil si Hans tid, som vi også får et vitnesbyrd om her.
   Og så får vi umiddelbart et vitnesbyrd om hva Den Hellige Ånd er kommet for – ikke for å gi oss herlige sanselige opplevelser, men for å forkynne Guds store gjerninger på våre egne språk! – som en av de tilstedeværende forundret utbryter. Det var altså ikke tungetale av en sort ingen kunne forstå, men det var nettopp ord de kunne forstå. Men det var et under, fordi de som talte ikke kunne det språket de talte i.

E.K.

   Dette er også hva Jesus forut forkynte om Den Hellige Ånds oppgave iblant oss. Hør! - Joh 16:7-15: «Men jeg sier dere sannheten: Det er til gagn for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da skal jeg sende Ham til dere. Og når Han kommer, skal Han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: Om synd, fordi de ikke tror på meg. Om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og dere ser meg ikke lenger. Om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt. Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når Han kommer, sannhetens Ånd, skal Han veilede dere til hele sannheten. For Han skal ikke tale av seg selv, men det Han hører, skal Han tale, og de kommende ting skal Han forkynne dere.» - og nå må du legge øret til! - «Han skal herliggjøre meg, for Han skal ta av mitt og forkynne det for dere. Alt det som Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at Han tar av mitt og forkynner for dere.»
   Han skal forkynne Herrens ord til liv for deg! Vi kunne hatt en lengre bibeltime om dette emne, men må la det ligge nå. Vil bare peke på den påstand som oppsto her fra folk i tilhørerskaren – men merk deg at de beskrives som spottere og dermed med spottende ord – vers 13: «Men andre sa spottende: De er fulle av søt vin!»
   Slik er det mange som tenker om dette også i dag, men da for å kunne forsvare alle disse merkelige og obskøne utslag av åndsopplevelser iblant oss, det vil si, for å rettferdiggjøre dem - at det er Den Hellige Ånd vi har med å gjøre da.
   Men merk deg nå: Da – når Peter kjenner igjen denne ånd ifra avgrunnen, som alltid spotter det som er Guds sanne virke, da reagerer han, som vi leser det her vers 14a: «Da stod Peter frem sammen med de elleve.» - sammen med de elleve, her var altså hele disippelflokken samstemte! «Han hevet røsten» - nå ville han sørge for å bli hørt! – «og talte til dem: -»
   Og det som da kom var så visst ikke drukken manns tale!

   Be du Jesus om Den Hellige Ånd til å opplyse deg og veilede deg, og sett deg ikke da bort i en krok og vent på en ekstraordinær opplevelse, men begynn å lese og høre Guds ord i den sanne erkjennelse at du er i full og hel avhengighet av denne Ånd for å kunne motta i sannhet!
   Han vil gi deg det du ber om, som Han jo også har lovt deg!
   Men da er det en ting ved Den Hellige Ånds virke vi må stanse for her - det heter om Jesus, at Han døper med Den Hellige ånd og ild (Matt 3:11), Ild! Og det forbindes da gjerne med glød og varme og en åndelighet som nærmest slår gnister. Slik skal det da være å ha Ånden.
   Men hva forbinder du først og fremst med ild? Jo, den brenner opp alt den kommer i berøring med, ikke sant?
   Vi kan tenne på huset her når vi går i kveld - hva venter du å finne i morgen da? - en branntomt, ikke sant? Det gamle er forbi, alt må bli nytt!
   Har du møtt denne Ånden - og lever du med Ham nå?