For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               Bots og bønnedag

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


 

O lammets blod!

Hebr 9:11-14

   11 Men da Kristus kom som yppersteprest for de goder som skulle komme, gikk Han gjennom det telt som er større og mer fullkomment, som ikke er gjort med hender - det vil si: som ikke er av denne skapning. 12 Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk Han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning. 13 For så sant blodet av bukker og okser, og asken av en kvige, helliger til kjødets renhet når det blir stenket på dem som er urene, 14 hvor meget mer skal da Kristi blod - Han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv frem for Gud som et lyteløst offer - rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud!

   Når jeg leser dette kommer jeg i hu en episode som skjedde like på at jeg selv hadde fått se inn i Guds evangelium, og var satt fri fra lovens tyranni, som Brorson kaller det i sangen, ved det – at jeg traff på en gammel kristen leder i en menighet, og jeg vitnet for ham om hva som hadde skjedd - jeg var jo glad og fri i min samvittighet - og jeg minnes at jeg sa noe slikt som, at nå hadde jeg god samvittighet innfor Gud, ikke ved hva jeg hadde gjort eller latt være å gjøre, kort sagt ved mitt liv og levnet, men ved hva jeg nå eide i Jesus! Da har du virkelig fart vill, Einar, sa han.
   Siden har jeg ofte fått høre det, når jeg har forkynt evangeliet. Du taler imot loven, eller du tar ikke loven på alvor, blir det gjerne hevdet da. Men det er jo nettopp fordi du tar loven på alvor, for å si det på den måten, at du tar din tilflukt til Jesus og Hans gjerning alene! – men det ser de åpenbart ikke! Noe som vel ikke kan ha annen årsak enn at de selv ikke har gått til grunne, eller dødd under loven som Paulus uttrykker det i Rom 7:10: «Jeg derimot døde. Og det viste seg at budet, som skulle være til liv, ble til død for meg.»
   Israelittrene rømte for livet da Gud åpenbarte seg på Sinai, og ropte på Moses som mellommann, som vi roper på Jesus når Gud åpembarer seg på den måten!
   Du forkynner evangeliet for fritt, kan du høre! Som om det var mulig! Kan evangeliet forkynnes ufritt? Da er det jo ikke lenger evangeliet!
   La nå folk få si hva de vil, det er ikke det som betyr noe i denne sammenheng med mindre det stemmer overens Ordet – og hva sier så det om dette? Vi leser fra vers 14 i teksten vår igjen: «- hvor meget mer skal da Kristi blod - Han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv frem for Gud som et lyteløst offer - rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud!»
   Hva skal rense vår samvittighet fra døde gjerninger? Dette lyteløse offer, svarer Guds ord!
   Så var det altså denne gamle menighetsleder som var fart vill da, og ikke jeg ferskingen! Det bekrefter jo Guds ord her! Eller som vi leser i Rom 7:4, blant mange andre steder: «Mine brødre! Slik døde også dere fra loven ved Kristi legeme, for at dere skal tilhøre en annen, Ham som ble oppreist fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud.»
   Hva hørte du nettopp nå? Jo, at du døde fra loven ved Kristi legeme! Er du da fortsatt bundet av det du er død fra? Du er død fra loven ved Kristus, den har ikke lenger noe krav på deg! Du tilhører en annen, sier Skriften her! Og hvorfor er det så viktig å være på det rene med? – jo «så vi kan bære frukt for Gud.»
   Lever du ikke her, så kan du ikke bære frukt for Gud! Du kan ikke bære frukt for Gud ved å etterleve lovens bud, selv om de er både hellige og gode, den er gitt for å drive deg, tukte deg, til Kristus, så du kan bestå som levende for Gud, og ved det bære frukt som varer som Jesus kaller det.
   Den som er under loven er død for Gud, den som er i Kristus er død for loven, men levende for Gud!

   Når dette Jesus har fullført ved sin gjerning og sitt offer her på jord, måles opp mot det som gikk forut, så brukes beskrivelsen «hvor meget mer!» (v.14). Så mye mer altså!
   «Men da Kristus kom som yppersteprest for de goder som skulle komme,» slik begynte teksten vår i vers 11.
   Det kom altså noen goder med og ved Ham, det vil si, noe som ikke hadde vært der forut! Hvor ser du disse goder i den kristne forsamling i dag? – hvor finner du dem i forkynnelsen? – hvor er de i ditt personlige forhold til Gud? Det må du virkelig spørre om, og ikke slå deg til ro før du har svaret!

E. K.

   Han kom med, innførte, noe helt nytt! – løsepengen som skulle ta bort våre synder for Guds åsyn, blodet av et feilfritt og lyteløst lam - Kristi dyrebare blod, som vi leser i 1 Pet 1:19. Spørsmålet blir jo da: Har dette skjedd? Også det svarer apostelen Peter på i 1 Pet 1:11, «- idet de (profetene) gransket hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste frem til når Han forut vitnet om Kristi lidelser og herligheten deretter.
   Kristi lidelser for vår synd her på jord, er altså et tilbakelagt stadium, det vil si, det er skjedd, og skal ikke gjentas, og av den grunn vitnes det nå om herligheten som er en følge av det!
   Hva kan vi si om denne herligheten? Vi kunne bruke lang tid på det, men hør bare: Fortrolig samfunn for synderen med den levende Gud – Kristi blod og kjød er adgangen! En evig frelse og en evig salighet i Guds himmel som en følge av at Kristi blod er utøst til en soning for all vår synd, både den iboende og de syndige handlinger som er en følge av den! Ingen og ingenting kan gjøre ugjort hva som er fullført for oss!
   La oss bare stanse for et par vers i denne sammenheng – først Hebr 10:19-20: «Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har Han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er Hans kjød.» - og 1 Pet 5:7: «Og kast all deres bekymring på Ham, for Han har omsorg for dere.»
   Det var bare to vers ut fra Skriften! – du vet, bare et ord av Gud er mer verd enn milliarder av motsigelser! - ja, en uendelighet av motsigelser! Ingen kan gjøre Guds ord til intet – og det er det ord som er blitt forkynt deg ved evangeliet!

   Nå skulle jeg vel si: Kom til Jesus! – og det er jo ikke noe galt i å si det, det sier jo også Ordet – men hvordan vil du helt konkret gjøre det? Kan du frelse deg selv ved noen egen handling her?
   Det blir nå og da forkynt: Kom til Jesus og tro på Ham! Som om det var to forskjellige ting. Men hvordan kan du komme til Jesus om troen ikke allerede er der? Eller som det sies i Rom 10:14: «Men hvordan kan de påkalle en som de ikke er kommet til tro på? Og hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om?»
   Troen virkes i hjertet ved det du hører, der hvor det ikke blir avvist, og denne tro bringer, eller har brakt deg til Jesus, og smeltet deg sammen med Ham! Du kan ikke tro på Jesus bare ved å bestemme deg for det – nei, troen er nettopp en Guds gave, en Guds handling ved Ordet og Ånden, som det heter om Jesus i Hebr 12:2: Troens opphavsmann! Det vil si, den er av Ham og ved Ham!
   Ble det vanskelig da? Ja, forhåpentligvis ble det umulig – så kan Han få gjort sin gjerning, å flytte deg inn i den fullbrakte frelse!

   Av Ham og ved Ham! Tenk da på hva Paulus skriver om Ham - Rom 11:36: «For av Ham og ved Ham og til Ham er alle ting. Ham tilhører æren i all evighet. Amen.»
   Alt er blitt til ved Ham – skapt av og ved Ham! Så også med troen, Han er dens opphavsmann!
   Rom 1:25: «De byttet bort Guds sannhet mot løgnen og æret og dyrket skapningen fremfor Skaperen, Han som er lovprist i evighet. Amen.»
   Dette ligger oss nærmere enn vi aner, dessverre! For Gud står jeg uten noe eget, all ære til Ham alene!