For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               2 søndag i treenighetstiden

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Den samme troens Ånd!

2 Kor 4:13-18; 5:1

   13 Men siden vi har den samme troens Ånd, slik det står skrevet: Jeg trodde, derfor talte jeg! - så tror også vi, og derfor taler vi. 14 For vi vet at Han som oppvakte Herren Jesus, Han skal også oppvekke oss med Jesus og stille oss frem sammen med dere. 15 For alt dette skjer for deres skyld, for at nåden må bli rik og virke rikelig takksigelse fra så mange flere, til Guds ære. 16 Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag. 17 For vår trengsel er kortvarig og lett, og virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål. 18 Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige varer en kort stund, men det usynlige er evig.
    1 Vi vet jo at om det telt vi lever i på jorden blir brutt ned, så har vi en bygning som er av Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himmelen.


   Hvorfor tror vi? Hvorfor tror du? Fordi du har troens Ånd! Det er altså ingen som tror, uten troens Ånd! Det er hva apostelen vitner for deg her i teksten. Ikke en hvilken som helst tro, og ikke tro på hva som helst, men den sanne levende og dermed frelsende tro – den tro som setter deg i samfunn med den levende Gud. Har du ikke denne troens Ånd, er du altså ingen troende i denne sammenheng – det er saken! Med andre ord, ingen kristen, ikke noe Guds barn, ikke frelst fra dine synder, men fortsatt i dem – for Kristus er ikke i deg!
   Om dette vitner også apostelen i Rom 8:9: «Men dere er ikke i kjødet, dere er i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Men om noen ikke har Kristi Ånd, da hører han ikke Kristus til.» Hører du det?
   Om denne evige Kristi Ånd – som var her på jord i Jesus Kristus som menneske, kan vi lese om i 1 Pet 1:11, at den samme Ånd som nå er i oss troende også var i profetene i Det Gamle Testamente: «- idet de gransket hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste frem til når Han forut vitnet om Kristi lidelser og herligheten deretter.»
   Stans nå opp for det et øyeblikk i det minste – hvor stort dette i virkeligheten er! Nei, det kan du ikke fatte – rett nok det, men det er likevel sunt for en kristen å stanse opp for disse ting så ofte som råd. Tenk! - den samme troens Ånd!

   Det er også en bestemt ting som følger denne Ånd – som det også fremgår av denne teksten. Vi skal ta med noe av apostelen Paulus, der han skriver til menigheten i Korint - 1 Kor 12:3b: «- ingen kan si: Jesus er Herre! - uten i Den Hellige Ånd.»
   Det betyr jo ikke noe annet, enn at ingen kan tro at Jesus er Herre – uten i Den Hellige Ånd!
   Da ser du hvor avgjørende dette er, ikke sant? Troen – det vil si, den tro vi her taler om – er altså ikke menneskeverk, den kommer ikke fra mennesket, den kommer fra Guds Ånd! Den legges inn i det menneske som ikke står Guds Ånd imot, ved vitnesbyrdet om Jesus Kristus. Som hebreerbrevets forfatter skriver om det i Hebr 12:1-2: «Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone.»

  
Først en liten avstikker i forbindelse med det som vitnes her, som nok både du og jeg vil ha nytte og glede av. Det kan være mye som tynger deg i hverdagen, ikke sant? Det kan skyldes både ytre og indre ting – kanskje her du også hang til tungsinn – hva skal du gjøre da? - kjempe imot og prøve å oppmuntre deg selv og glede deg? Lege leg deg selv! Nei, se på Jesus! Hør det nå!

   Men hva da med synden som henger så fast ved deg? Du har kjempet så imot, du har kanskje både grått og bedt, men like ille er det! - det dukker opp igjen og igjen – ja, henger nettopp så fast ved deg! Skal du fortsette i samme spor? Nei, for all del hør! - for det er bare ett vis, forstår du! Idet du fester blikket på Jesus! Å, hør nå det!
    Og så til det jeg egentlig ville med dette versets vitnesbyrd – ja, det var nettopp dette med vitnesbyrd! Det er en av de bestemte ting som følger denne troens Ånd, og som apostelen holder frem i denne teksten vår – du taler! - du vitner! Du har fått vitnesbyrdet i deg selv! Troen taler! Denne troens Ånd vitner først og fremst for deg selv – du som nå er bærer av denne Ånd, og det vil si, at du nå bæres av denne Ånd, og så bringer du på forskjellig vis dette vitnesbyrdet videre.

E.K.

   Et viktig ord å ta med i denne sammenheng er en uttalelse fra Jesu egen munn i Joh 7:38-39: «Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa Han om den Ånd de skulle få, de som trodde på Ham.» Den Ånd de skulle få! Det hviler ikke på deg, forstår du! - Denne Ånd vender blikket ditt mot Jesus! Det er troens Ånd! - og det er ikke deg selv Han virker tro på, men Jesus! Derfor virkes det frimodighet i deg, og vitnesbyrdet trenger seg frem!

   Vil du ha det stille på bedehuset, så skal du tillyse vitnemøte er det sagt. Nå er det heldigvis ikke alltid slik, men det er ikke for ingenting at det munnhellet har oppstått heller, dessverre. Dei blir nett so tagale, som det heter på nynorsk. Hvorfor det? Det kan det vel sies mye, og mye forskjellig om sikkert – men en stor årsak ofte er nok dom i samvittigheten. Du har ikke vært en god nok kristen! Du har ikke levd opp til standarden! Det er så mye grums som ligger der inne og trykker på! Jeg er ikke verdig til å vitne!
   På det utsagnet vil jeg spørre: Hvems verdighet er det du skal vitne om da? Din egen? Du ser å deg selv og på alt som er galt, Og glemmer så bort hva Herren har talt!» Det er som om forkynnelsen så sjelden tillater folket å se på Jesus alene! Ikke for å sette dem fri til å synde enda mer, som det ofte blir holdt frem da, men for å sette dem fri fra en ånd som er bundet av loven. Vi må få møte en Ånd i forkynnelsen, en Ånd som vitner for oss at våre synder er sonet og vår gjeld er betalt! At Jesus nettopp måtte være slik Han er, fordi du er slik som du er!
   Hvordan skal vi komme til tro på Jesus, når vi ikke tillates å se opp til Ham alene - men får med oss en regning som må betales først? Hvem er du som ikke tillater folk å få se på Jesus alene? Hvem har gitt deg myndighet til det? Hvordan er du blitt så hard? Det er vel et spørsmål du burde stille deg selv!
   De vi taler om nå, er jo ikke mennesker som vil misbruke evangeliet til synd, det er mennesker som så gjerne skulle vært uten synd, og tror i sin ånd nærmest dette, at det må de også være om de skal være verdige til å vitne om Jesus! Vi trenger troens Ånd i hjertene ellers har vi ikke med en kristen menighet å gjøre i det hele tatt!
   Og hvordan går det så til at slike trellbundne settes i frihet – ja, fullkommen frihet? I Rom 10:17, kan vi lese de kjente ord: «Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.»
   Ved Kristi ord! Ikke ved noen anstrengelse fra din side – og absolutt ikke at du har vært som du skulle være i alle deler, nei, av nåde! Kristi ord er et nådeord! Og hvem trenger vel nåde?
   Hør det! - Jesus er ikke kommet til deg fordi du er verdig nok, men fordi du trenger syndenes forlatelse! Og Han forblir hos deg av samme grunn! Dette vi er av naturen fremstilles jo i Ordet som et telt som brytes ned: «Vi vet jo at om det telt vi lever i på jorden blir brutt ned, så har vi en bygning som er av Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himmelen.» (5:1).
   Du ser at det vi har her på jord beskrives som et telt, altså ikke noe fast, men noe som flyttes omkring, mens det vi har i himmelen beskrives som en bygning.
   Be du om å få festet blikket på det du har der oppe, og ikke på det du har på jorden! - det du har der oppe vitner Skriften i Kol 3:1: «-  er Kristus – din frelser og forsoner -  sittende ved Guds høyre hånd.»
   Ser du det, da har du fått troens Ånd, og da taler du!

   «Men siden vi har den samme troens Ånd, slik det står skrevet: Jeg trodde, derfor talte jeg! - så tror også vi, og derfor taler vi.» (v.13).