|
Det er veldige ting – meget alvorlige ting
– vi hører om i denne teksten, og den begynner her med en formaning
– vers 8: «Men én ting må dere ikke være blinde for, mine elskede!»
Være blinde for! Det er to
slags blindhet, som har med oss mennesker å gjøre – den ene slags
er jo den fysiske blindhet som heldigvis bare få har del i, men så
taler også Skriften om en åndelig blindhet, som vi alle har del i,
i utgangspunktet, og som vi derfor alle er i behov av å bli legt for.
Den får konsekvenser for det alminnelige liv her, at vi ikke uten
videre kan vurdere konsekvensene av våre valg, vi er da blinde for
det, kan vi si, og mest av alt er vi ute av stand til å vurdere det
som er åndelig rett.
Her i teksten tales det til
troende mennesker, om noe de absolutt ikke må være blinde for – og
så kommer apostelen med hva dette er for noe. Altså et våkn opp! –
eller, få øynene opp for dette! Det er særs viktig! – og av en slik
beskaffenhet, kan vi vel si, at han blant annet skriver til dem –
vers 11: «- hvor viktig er det da at dere ferdes i hellighet og gudsfrykt!»
Ja, men om jeg sier til deg:
Du må ferdes i hellighet og gudsfrykt! Vil du umiddelbart skjønne
hva jeg taler om da? Vil du ikke heller spørre: Hvordan?
Her vil du få mange slags
svar ute på den kristelige enga, men hva svarer Guds ord, det er vel
det du gjerne vil vite, ikke sant? Hos Tit 2:11-12 får du svaret:
«For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker. Den opptukter
oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve
sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er.»
Den gjør det! Guds
nåde – dersom man lever i et sant og levende forhold til den, der
den fremfor alt viser seg for oss, nemlig på Golgata kors, der Guds
egen Sønn, det vil si, Gud selv åpenbart i kjød, villig dør synderens
smertefulle død som en stedfortreder, der fører det ikke til løssluppenhet,
eller at du lever for verden, slik som dem som ikke har noe håp utover
dette livet, men som vi ser av vers 14: «- mine
kjære, når dere venter disse ting, så legg vinn på å
bli funnet uten flekk og lyte for Ham, i fred.»
Når dere venter disse ting!
– ja, hva var nå det igjen? Jo, som vi hørte: «Da skal himlene oppløses
i ild og himmellegemene smelte i brann. Men vi venter etter Hans løfte
nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» (v.12-13).
La meg få spørre deg da:
Lever du i ditt dagligliv i denne bevissthet? Bevisst på at alt det
du har med å gjøre i denne skapte verden, en dag – kanskje svært så
nær til og med - skal himlene forgå med veldig brak, og himmellegemene
skal komme i brann og gå i oppløsning, og jorden og alt som
er bygd på den, skal brenne opp?» Ærlig talt, er du deg det bevisst
som en 100% virkelighet?
Hva sto det om jorden og
alt det som er bygd på den? – og merk deg da ordet alt! Jo, det skal
alt brenne opp!
Det er jo et scenario vi
vanskelig kan forestille oss! Vi reagerer jo gjerne kraftig om bare
en bygning raser sammen og noen titalls mennesker omkommer – og det
er jo en god ting om vi har så vidt mye medfølelse. Men hva når dette
vi leser her skjer? Men det er altså en kommende virkelighet! Det
eneste som kan avvende dette er at menneskene omvender seg til Gud,
flyr til Golgata kors med sine synder mange. Men synes du det ser
veldig sannsynlig ut? Nei, dessverre!
E.K.
|
Men altså det jeg gjerne ville peke på for
deg er dette, at nåden ikke fører til synd, den har utslettet synd
på en slik måte, at den som ser det og får leve i det ikke lenger
ønsker å leve i synd, men forbanner selve kjærligheten og dragningen
mot det som etter Guds åpenbaring er synd!
Men det er også noe som appellerer
til oss, i denne forespeilingen av tap og gevinst – jeg vil gjerne
unngå denne forferdelige dommen som kommer, og jeg vil gjerne leve
på den nye jord som loves! Også det skal altså få en innvirkning på
hvordan jeg ter meg i dette livet! Som vi også leser i Luk 21:36:
«Men våk hver tid og stund, og be at dere må bli aktet
verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående
for Menneskesønnen.»
Ja, ikke sant – du ønsker
vel å bli stående for Jesus, når Han kommer, ikke sant? Da må du fly
til Ham nå! De som blir stående for Ham, det er de som lever i Ham
nå – og nå skal jeg si deg noe salig: Det er de som lever i nåden!
De som aldri har fått, og aldri riktig får skikk på det etter den
målestokk som er av Gud, og derfor har sitt eneste håp i den nåde
de ser utfolder seg på Golgata!
Kanskje det er nok for deg
det du ser der, at du iallfall kommer med det samme sukk som røveren
på korset ved siden av Jesus: «Kom meg i hu!» Jeg har ikke noe jeg
kan vise til som kan bestå for deg, men husk nå på meg, du som åpenbart
er full av nåde!
Tror du det er nok? Hør du,
det er nok det som skjer der på korset, før du kom på å sukke til
Ham! Din frelse har alltid vært i Guds hjerte, og viser seg i denne
verden nettopp på korset! Der er nettopp dine synder sonet! Det er
det som gjør fortapelsen særlig gruelig, nemlig at det slett ikke
hadde behøvd å gå slik!
Som vi ser det av vers 9
i teksten vår: «Men Han har tålmodighet med dere, for Han vil ikke
at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.»
Vil ikke at noen –
men at alle – Kan du klare å sette deg utenfor dette? Om du i en åndelig blindhet skulle klare
det, så kan jeg fortelle deg ut fra Guds ord, at Herren har ikke satt
deg utenfor, men som vi leser i teksten vår som nevnt allerede – vers
9b: «Han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme
til omvendelse.»
Ta det med deg videre på
ferden – det er en som vil din frelse, og det er Han som fullførte
den for deg! En evigvarende løsepenge, som aldri mister den
minste smule verdi, men gjelder fullt ut til enhver tid - i din lyseste
som i din mørkeste stund, er det den som er avgjørende!
Han bommer ikke på målet, men bærer deg helt hjem der Han selv bor!
Når
blodet da virket så kraftig hos Gud
at Han lot seg evig forsone,
og derfor alene vil ta deg til brud
og gi deg den himmelske krone,
så la du deg dermed og nøye!
|
2
søndag i advent
