Så er det altså mulig for mennesker å avsløre de angrep Satan kommer med overfor de troende for å føre dem vill, men ikke uten denne spesifikke nådegave.

   Det er en gave til å prøve ånder alle troende har, det er den som prøver den åpenbare forkynnelsen av Ordet, den som i Joh 10:4-5, lyder slik: «- og fårene følger Ham, fordi de kjenner Hans røst. Men en fremmed vil de ikke følge. De vil flykte fra ham, for de kjenner ikke de fremmedes røst.»
   Det vil si, at de kjenner ikke igjen det budskap de ble frelst ved og/eller den åpenbare fornektelse av Jesu person, som vi møter i 1 Joh 4:1-3: «Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden. På dette skal dere kjenne Guds Ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud, og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden.»
Hvem er Gud? Det er Jesus! - Gud åpenbart i kjød! - kommet som menneske altså!

   Det er altså en evne enhver sann troende har ut fra sitt kjennskap til hva Ordet forkynner om saken. Men så er det også noe som betegnes som en særlig nådegave, som da ikke alle har, men bestemte personer Herren ved denne nådegave har innsatt til tjenere for menigheten – for å bevare den fra djevelens mange slags forførelser, og spesielt der han åpenbarer seg som en lysets engel, og gir seg ut for å ville fremme rettferdigheten. Altså denne særlige evnen til å avsløre åndsåpenbaringer og falske brødre.
   Men som en eldre kjent predikant uttalte: Vi er i stort behov av denne nådegave i vår tid, men jeg vil ikke være den som får den! Underforstått – det vil koste!
   Det er som det heter om profetens smerte, eller dilemma – han ser faren ofte lenge før noen andre, så hans forkynnelse og advarsel synes malplassert for dem. Dessuten er vi slike «vanedyr» at ting – og da ofte ting som er Guds vilje imot – gradvis og gjerne over lang tid innarbeider seg i kulturen. Vi er blitt vant til dem, og ser ofte ikke noe galt i dem, før profeten peker på det, og det blir da et direkte angrep på Satan og det han møysommelig har innarbeidet til ødeleggelse, så profeten ender i direkte kamp med ham, og alle falske brødre som har glede i eller utbytte av det falske som er ført inn! Og vel noe av det verste – alle disse lite opplyste og derfor naive kristne, som stiller seg enten likegyldige eller uforstående til hva kampen dreier seg om, og blir derfor unyttige soldater – heller daukjøtt som gjør kampen tyngre.

   I dag er det særlig vanskelig dette, for vi er nok midt oppe i den tid og åndssituasjon som Skriften profeterer om i 2 Tim 4:3, da «de ikke skal tåle den sunne lære. men ta seg selv lærere i hopetall.»

   Skjult under slagord som «Guds barns enhet», og «kristen broderkjærlighet,» blant annet, inntar djevelen tronen i mang en menighet i dag. Ingenting skal lenger prøves på Guds ord, men bare på om vi elsker hverandre, og om det tjener denne kjærlighet.
   Men hvordan kan det være sann kjærlighet, når den ikke er av Gud, Han som er kjærlighet, men tvert imot står Ham imot, og forkaster Hans ord?

E.K.

   Ja, det er riktig et kunstgrep av djevelen dette, når det som skal være den troende forsamling i verden, er blitt et skjul og et redskap for ham. Da har han satt seg på Guds trone, i Guds tempel. Mange skal gi templet for Den Hellige Ånd, det vil si, sitt hjerte (1 Kor 3:16), til djevelen i den siste tid. Frafallet fra troen skal bli stort ifølge ordet! 2 Tess 2:3.  Og det alvorlige, og uendelig triste ved dette, er at det virkelig er troende det tales om. En vantro/ikketroende kan jo selvsagt ikke falle fra troen - han har jo aldri hatt del i den.

   De som ennå taler som Guds ord i troens saker, blir skilt ut og isolert som «dømmesyke», «sekteriske», «svermeriske», osv.. Og så får djevelen føre denne store mengden på den brede vei til fortapelsen, alt mens de synger sanger om himmelen.

   Det finnes ikke annet åndelig lys her i verden, enn Guds ord. Så når mennesket forlater det, eller ikke får del i det - ja så er det i mørket, og vet ikke hvor det går hen. Og enhver som gir seg inn på denne veien, vil selv bli et redskap til avkristning av sine medmennesker: Det «menige» menighetslem på andre lemmer, predikanter og forstandere på hele forsamlinger, bibel- og folkehøyskolelærere på ungdommen, søndagsskolelærere på barna osv., idet de fører dem over ifra Guds klare åpenbaring i Ordet, til en annen grunnvoll som en dag vil vise seg å være av sand.

   Legg merke til den store skare av predikanter i dag, som taler imot læren, imot det å holde fast på Guds ord alene, og stempler det som fariseisme og død gudsdyrkelse. Nei, det er «kjærligheten» og «toleransen» og «åndsopplevelser» det kommer an på, sies det. Men hva det virkelig kommer an på, det er at Jesus selv levendegjøres for ditt hjerte, gjennom og ved sitt ord, slik at du kan vitne om, at du nå har fått samfunn med Skriftens Jesus.

   Den som ikke vil bli forført her i dag, må rope til Jesus om lys, og være villig til å bøye seg, og ikke minst, ta konsekvensene av det han da vil få se. For Jesus vil mer enn gjerne være lys for den som kaller på Ham i sannhet. Han er det sanne lys, og i dette lys ser vi lys, som vi hører av Sal 36:10: «For hos deg er livets kilde. I ditt lys ser vi lys.»
   Hvem er den som kaller på Ham i sannhet? - jo, det er den som har innsett at uten Jesus er jeg i mørke!

   Veldig mye av det som fremmes som kraftige gjerninger og åpenbaringer av Guds Ånd i de siste tider er tvert imot av Satan, som vi skal se av Ordet, og du som en alminnelig troende må ikke tenke, at du greit skal kunne finne ut av hva som er hva, for da har du allerede tapt. Hovmod står som kjent for fall! Vi trenger en ydmyk ånd i vår tid, en som har sitt alt i Jesus alene – en slik ånd vil bli bevart og ført helt frem til målet! – en slik ånd vil Jesus også kunne bruke i denne verden, for en slik ånd vil nettopp holde seg til Ordet alene! – og Ordet er Åndens tale til deg Jesu tale til deg som du hører av Hans egen munn i Joh 16:14-15: «Han (Ånden) skal herliggjøre meg, for Han skal ta av mitt og forkynne det for dere. Alt det som Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at Han tar av mitt og forkynner for dere.»
   Hvilket løfte til deg, her i kveld!
   Og hvor finner du denne tale helt sikkert? – ja, riktig! I Herrens ord! Derfor vil vi rope ut med profeten Jeremia: «Land! land! land! Hør Herrens ord!» (Jer 22:29).