Bare ett vers denne gang, men et vers til opplysning midt inn i den åndelige strid vi står i nå i dag. Her får du det så klart du bare måtte ønske det, hva ditt kristenliv – det vil si det liv du eier og består ved innfor den tre ganger hellige Gud - egentlig er – det er Kristus rett og slett!
   Har du ikke fått satt et punktum her, men fortsatt skuer ut etter eller regner med noe i tilligg til dette – ja, da er du ikke på den smale vei til livet, men den brede til fortapelsen! om du roser deg av Jesu navn aldri så mye. Du kjenner i virkeligheten ikke innholdet i dette navn – at det var i Ham, og Ham alene Gud gav deg alt det du treng for himmel og jord.
   Det er særlig begrepet helliggjørelse som brukes til å forvirre de troende i dag. Det kommer på samme måte som de gjennom årtier har kommet når det gjelder Ånden. Ja, du har mottatt Jesus, ja, men har du fått Ånden? Du har kan hende møtt på denne slangetungen?
   Apostelen møter et sted på noen som bekjenner seg som kristne, men ikke har fått Ånden – når han går nærmere inn på dem, så viser det seg at de kun kjenner til Johannes’ dåp, det vil si, egen gjerning til frelse, som vi og ser forskjellige utslag av også i vår tid – JEG gjorde ett eller annet!
   Iblant oss i lutherske sammenhenger iallfall møter vi ikke så ofte på dette, men vi møter på et liknende spørsmål: Du tror på Jesus, ja, men hva med ditt forhold til helliggjørelsen?
   La meg først svare i enfoldig troskap mot Kristus: Den tror jeg at jeg har fått i fullt monn, nettopp i Jesus Kristus!
   La oss stanse for et kjent vers iblant oss, nemlig 1 Kor 1:30: «For det er Hans verk» – ja, HANS verk! – «at dere er i Kristus Jesus, Han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning,»
   I Joh 17:19, hører vi Jesus tale til sin himmelske Far, og si: «Og jeg helliger meg for dem, for at også de (ved det) skal være helliget i sannhet.
   Vil det da si at det er noen mangel ved den hellighet Jesus brakte til veie for oss, siden det nå må legges noe til ved oss? Kan vi bli mer enn helliget i sannhet? Om ikke, så vitner Jesu tale her for meg, at denne hellighet er gitt meg i Hans helligelse, ikke min!
   Hva vil det da si å jage etter helliggjørelse? – det må jo et barn kunne forstå, nemlig å søke Ham i hvem denne helliggjørelse er gitt deg, som apostelen Johannes peker så klart på for deg i 1 Joh 2:24-25: «La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli i dere. Dersom det dere hørte fra begynnelsen, blir i dere, da skal også dere bli i Sønnen og i Faderen. Og dette er løftet Han gav oss: det evige liv.»

E.K.

   Hva var det du hørte fra begynnelsen? – jo, forhåpentligvis dette, at alt som tjente til liv og gudsfrykt var gitt deg i Hans Sønn, Jesus Kristus! I dette er alt gitt deg, endatil det evige liv – og ikke i noe som eventuelt virkes i deg som kristen! Nei, får du leve her i denne enkle tro, så vinner Kristus skikkelse i deg, det vil da si, at Han vokser og du avtar!
   Her er ikke noe såkalt ny natur å regne med, Gud regner kun med Kristus i ditt sted, og det skulle du også nøye deg med.
   Så lever vi ikke – riktignok under stor skrøpelighet – ikke lenger i synd, ikke for å bli mer hellige, som om det var et reelt behov! Men fordi vi Er hellige! – midt i all vår skrøpelighet og synd!
   Legg merke til at apostelen alltid begynner sine brev til menighetene med DE HELLIGE i osv. Men vi vet jo av brevene at det kunne slett ikke skyldes dere eget liv på jord, men fordi de ved troen/tilflukten til Jesus var nettopp det i Guds øyne/omdømme. Derfor terper han fremfor alt annet på Kristus korsfestet for dem, for at de ikke skal gripe til noe annet, å skulle møte Gud ved.
   Det er talende at det er nettopp galatermenigheten som ikke får denne hedersbetegnelsen Dere Hellige, for de søkte nemlig sin hellighet i eget liv og levnet!
   Du som er en kristen, gjerne vil fortsette å være det og nå himmel og salighet til sist, du må se opp for denne farlige vranglæren, som jo virker så tilforlatelighet – skal du ikke som kristen leve rett?
   Gi deg ikke i kast med djevelen, han er smartere enn deg, men fly til Jesus, den fristaden skjønne, med ALT! Det er en åpnet dør som ingen (og ingenting) kan lukke igjen! (Åp 3:8).
   Det er farlig å ta kampen opp mot djevelen – ikke engang overengelen Mikael gjorde det, men henviste ham til Herren – mye av den teologi som da flyter tjener gjerne til å komplisere det ytterligere for den alminnelige troende. Paulus taler om en enfoldig troskap, som i 2 Kor 11:3: «Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene (Tidl. oversatt: enfoldige) troskap mot Kristus.»
   Ingen kan rive deg ut av Hans hånd, det har Han gitt deg sitt løfte på, men du kan åpne øret for andre røster, som Eva i sin tid gjorde, og du ser jo resultatet av det både i deg og om deg! Så be om å få bli i Ham, da kan du synge med Brattekaas: «Ren og rettferdig, himmelen verdig er jeg i verdens Frelser alt nu, -» - og merk deg særlig: Alt NU! Du trenger ikke mer enn hva Herren allerede har gitt deg!