For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               Søndag før pinse

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6

Se, Hans miskunnhet!

Sak 7:8 - 12a

   8. Og Herrens ord kom til Sakarja, og det lød så: 9. Så sa Herren, hærskarenes Gud: Døm rettferdige dommer og vis miskunn og barmhjertighet mot hverandre. 10. Undertrykk ikke enker og farløse, fremmede og arminger, og tenk ikke ut ondt mot hverandre i deres hjerte! 11. Men de ville ikke akte på det. I sin gjenstridighet satte de skulderen imot. Sine ører gjorde de døve, så de ikke hørte. 12. Sitt hjerte gjorde de hårdt som en diamant, så de ikke hørte på loven og de ord Herren, hærskarenes Gud, sendte ved sin Ånd gjennom de tidligere profeter.

   Du synes vel at det er harde ord dette? - Og det er det jo også - det er et domsord over folket, og det er et ord av Ham som sier et ord, og ingen kan gjøre det om!
   Guds ord er en alvorlig sak, enten mennesket vil tro det eller ikke.
   Et alvorlig ord taler Han om dem, og det synes hardt og skremmende - men som det står: «Lys er utsådd for den rettferdige.» (Sal 97:11). Så også her. For hvorfor felte Gud denne dommen over dem? Jo, fordi de ikke ville vise miskunn og barmhjertighet! (v.9). De sto imot dette som ligger Gud mest på hjertet. Begynner du å se lys nå?
   Han som har sagt: «Jeg har behag i barmhjertighet, ikke i offer» (Matt 12:7), Han er det som taler også her. Denne barmhjertighet drev Ham til å sende sin egen Sønn her ned som et sonoffer for oss, for at vi - du! - ikke måtte gå fortapt. - Og Han er så nidkjær Gud, for denne evangeliets nåde - for at denne evangeliets nåde skal nå frem til og bli til opplysning for ditt hjerte, at Han endatil sier: «Om disse» - disipler, apostler, forkynnere og alt Guds folk – «tier, så skal steinene rope!» (Luk 19:40).
   Og så spør du om Han bryr seg om deg!

   Det var dette de sto imot, det var dette de forkastet - noe deres gjerninger vitner om - de var harde og kalde i sitt forhold til hverandre, fordi Guds uendelige nåde og miskunnhet ikke hadde sluppet til i deres eget liv. Det var fremmed for dem, de sto det imot og ville ikke ha det for nær innpå seg, da du straks merker at dette vil få konsekvenser for ditt liv. - Så også de. De ville forbli i sitt eget, det vil si, i synden og egenrettferdigheten. Derfor lød Guds dom over dem.
   Men ikke så med dem som tok imot Ham, dem gav Han rett til å bli Guds barn. (Joh 1:12). Hører du det, du som har tatt imot Ham, som har tatt din tilflukt til den Guds nåde og miskunnhet som er åpenbart deg i Ham, fordi du ikke har noe annet håp om frelse, og ikke ser noen annen mulighet eller vei til Gud: Deg har Han gitt rett til å være Guds barn. Du har fått Jesu Kristi rett! Du «som tror på Hans navn,» som det står. (Joh 1:12).
   Tror på Hans navn! Vi tror på et navn! Ikke på deg selv - ikke på din egen kristendom - ikke på dine gjerninger - ikke på din åndelighet, men på Hans navn. Og det er et frelsernavn! Han er den person som Guds nåde og miskunnhet er åpenbart ved.

   Engelen talte om denne person og dette navn før Han ble født inn i verden, og sa: «Du skal gi Ham navnet Jesus, for Han skal frelse sitt folk fra deres synder.» (Matt 1:21). Dette navnet er altså nært knyttet til det at vi er syndere. Han fikk det navnet for vår synds skyld. Derfor heter Han Jesus! Vi har denne i utgangspunktet underlige formuleringen av H.A. Brorson i en av hans kjente salmer: «Men da du er JESUS blevet.» Hele verset her: «Å, jeg er en synder stor! Det er all min navneære, bedre kan det ikke være når jeg hører lovens ord. Men da du er JESUS blevet, og fordi min skyld du tok, derfor står mitt navn innskrevet deilig nå i Livets bok.»
   Dette navn er det tale om å tro på! Og da skjønner vi jo, at det ikke er de friske og rettferdige og oppegående som tar sin tilflukt til dette navn, men de som ikke finner grunn under føttene i noe av sitt eget, men bare synd, synd, synd!
   «Han drog meg opp av fordervelsens grav, av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på en klippe, Han gjorde mine trinn faste.» (Sal 40:3).
   Ved hva skjedde dette i ditt liv? - Ved åpenbaring av dette navn! - Dette navns innhold og betydning! Han satte mine føtter på en klippe! Det er altså grunnen som er lagt, og som er fast! Det er på denne klippe mine trinn er faste! - Det er så lenge jeg får vandre på den: Guds nåde, miskunnhet og barmhjertighet imot meg, i Jesus Kristus, vår Herre!
   Ta det bort - la meg våkne en morgen og føle og oppleve at Guds evangelium har sluknet for meg, og jeg befinner meg nettopp vandrende på gyngende grunn, i gjørmen, med vaklende skritt - engstelig, usikker og anfektet, med et kristenliv som minner om en visnet plante. Men så møter Han meg igjen: «Jeg vil ingenlunde slippe deg og ingenlunde forlate deg! - Jeg er jo den samme ennå, og min fredspakt skal ikke rokkes! - Kjære menneske, tror du virkelig at jeg vil underkjenne og forkaste Jesu gjerning og offer for deg?»
   Og hva skjer da? Jo, da blir all ting lyst igjen! Jesus er virkelig vår mat! - Mat for vårt åndelige (nye) liv! - I Ham har vi liv!

   Kjenner du til denne Guds nåde og miskunnhet du? - Eller er evangeliet bare et ord, en læresetning for deg? - En sann og mektig lære riktignok, men er den blitt sann og mektig for deg?
   Det var dette jødefolket på Sakarjas' tid avviste, og hør dette forferdelige - hvor forferdelig det låter, og i virkeligheten er, når du ser det på bakgrunn av Guds nådefulle sinn og dette Hans hjerte som er fullt av miskunn: «Men de ville ikke akte på det. I sin gjenstridighet satte de skulderen imot. Sine ører gjorde de døve, så de ikke hørte. Sitt hjerte gjorde de hårdt som en diamant, så de ikke hørte på loven og de ord Herren, hærskarenes Gud, sendte ved sin Ånd gjennom de tidligere profeter.» (v11-12a).
   Og det eneste Han hadde bedt dem om, det var å vise miskunn og barmhjertighet mot hverandre.
   Hva med vårt folk i dag? Hva er det Han har bedt deg om? - Han har ikke bedt deg om noe annet enn å ta imot Hans miskunnhet og nåde, slik som den kommer til uttrykk i evangeliet om Jesus Kristus.

   Disse jødene, de måtte da vel se og forstå det, at Han som ber oss om dette, Han må jo nødvendigvis være slik selv! Han som vil at vi skal vise miskunn og barmhjertighet, Han må jo være slik selv. Det står i Rom 3:21, at loven og profetene vitner om Ham!
   Det var denne åpenbaring som kunne ha snudd dette jødefolket - åpenbaringen av Guds nådesinn mot mennesket, slik at de tok sin tilflukt til det. Det har aldri vært noen annen frelsesvei!

   «Og Herrens ord kom til Sakarja,» leser vi her. (v.7). Kanskje har Herrens ord kommet til deg nå? - Og det lyder slik: Ta din tilflukt til Guds miskunn og barmhjertighet, åpenbart deg i ordet om Jesus, mens det ennå heter i dag!
   Det er ingen tid til å hvile i sitt eget lenger da! - Det gamle vesen, som Skriften kaller det - men det er tid til å søke hvilen i Ham!
   Skriften sier: «Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg!» (Ef 5:14). Altså, ikke: Våkn opp til alskens gjerninger og aktivitet, men til Kristus, til Kristi lys! Kom til meg! sier Han.
   Det er som om Herren sier i disse vers hos profeten her: Når dere gjør alt dette onde, uten anger og bekjennelse, uten å ville se og høre og uten ønske om- og trang til omvendelse, da må dere vel forstå, at det vitner om at dere er skilt fra meg og mitt sinnelag - som er miskunn og barmhjertighet!
   Ikke dette at vi faller i synd - for hvem er uten synd? - men dette, at vi ikke ønsker (begjærer) noen forandring.
   Er du fornøyd med et stillestående kristenliv? - Er du fornøyd med en kristendom som verken stikker, tukter eller trøster, men overlater deg i en sløv ro og sikkerhet? Eller er det noe der i deg som higer etter liv?
   «Kom!» sier Han da. «- Ja, kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk!» Hvem er det da Han kaller på? - Jo, «dere som tørster og dere som ingen penger har!» (Jes 55:1).
   Er det deg dette? Du har nettopp ikke noe å bringe Ham, ikke engang etter de mange år som kristen. - Like fattig for Ham i dag, som den første dag, når du ser sant på deg selv. - Kom! sier Han også i dag. Det er tørsten din, jeg vil ta meg av.
   Det er vel slik for deg, tross all skrøpelighet og tross alle nederlag - eller la oss vel heller si, nettopp derfor - at det er ett du iallfall ikke kan miste: Jesus!
   Selv om du måtte se på deg selv og si: Mine gjerninger og hele mitt liv vitner om, at jeg er fremmed for livet i Gud - nådelivet - så har Han vist deg én eneste vei: «Jeg gav min eneste Sønn, Jesus Kristus, i ditt sted!»
   Gud være lovet for det! Noe annet kunne ikke ha frelst noen av oss - men nå vitner selve himmelens Gud om tilstrekkeligheten av dette Jesu Kristi verk, idet Han reiser Ham opp fra graven og setter Ham ved sin høyre hånd. Alt for din skyld!


   Rop det ut med hjertets jubel,
Gledesbudet fra Ham selv:
Livet kan bli nytt fra nå av
Slettet ut er skyld og gjeld!
Ordet vitner høyt og hellig
Om Hans kjærlighet og makt.
Knel og tilbe, pris Ham, hør Ham,
Gå og gjør, som Han har sagt!

E.K.