For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               4 søndag i påsketiden

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Min del for evig!

Sal 73:21 - 28

   21 Når mitt hjerte var bittert, og det stakk meg i mine nyrer, 22 da var jeg ufornuftig og forstod intet. Som et dyr var jeg imot deg. 23 Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. 24 Du leder meg ved ditt råd, og deretter tar du meg opp i herlighet. 25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg bare har deg, begjærer jeg ikke noe på jorden. 26 Om enn mitt kjød og mitt hjerte svikter, så er Gud mitt hjertes klippe og min del for evig. 27 For se, de som holder seg borte fra deg, går til grunne. Du utrydder hver den som er utro mot deg*. 28 Men for meg er det godt å holde meg nær til Gud. Jeg tar min tilflukt til Herren Herren for å fortelle alle dine gjerninger.
* i utroskap bryter pakten med deg.


   Når mitt hjerte var bittert! Det er så mye som kan gjøre et menneskes hjerte bittert. Savn som ikke blir innfridd. Livet ble ikke slik som en hadde ønsket. En har blitt utsatt for noen urett og lignende.
   For Asaf - som har skrevet ned denne salmen - var det dette, at han så det gikk de hovmodige ugudelige vel, mens han møtte så mange gjenvordigheter i livet - ting han gjenkjente som Herrens tukt. «Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld. Likevel ble jeg plaget hele dagen, hver morgen kom til meg med tukt.» (v.13-14). Så ble hjertet bittert!
   Vi kan også bli ført inn i lignende tanker, når vi ser at mennesker som åpenbart begår urett synes å ha lykke på sin vei, mens du som gjerne vil gjøre det som er rett for Gud, lider urett, og møter så mangt du ikke kan forstå er av Gud - eller hvorfor du må oppleve dette!
   «Jeg tenkte etter for å forstå dette,» skriver han. (v.16). Ja, er det ikke nøyaktig slik vi er stort sett - vi forsøker å forstå det? Og det ut fra oss selv!
   Men så skjedde det noe med Asaf. Det var en plage i hans øyne dette, skriver han - inntil han gikk inn i Guds helligdommer. Da fikk han se noe!
   Hos profeten Jeremia taler Herren til oss - og det kommer i spørsmåls form - så får du se om du kan svare på det: «Se, Herrens ord har de forkastet. Hvor skulle de da ha visdom fra?» (Jer 8:9). Ja, hvor fra?
   Det er en vesentlig del av djevelens strategi dette - og her synes han å lykkes så altfor godt i våre dager - å ta Guds ord bort - ikke bare fra folket i det store og hele, men fra Guds folk! Man finner på mer interessante og givende ting i Guds menighet, enn å bare sitte ned og høre Ordet forkynt! Men da kommer altså Herrens spørsmål også til oss: Hvor skal dere da ha visdom fra? Nå når dere er blitt berøvet, og ført bort fra Herrens ord!
   Det er jo hit djevelen vil ha mennesket - til å tenke selv uten veiledning av Guds ord. Og da farer mennesket vill! Det var jo selve fallets innhold dette - at mennesket selv skulle kunne vurdere, løst fra Guds ord. Vi ser hvordan det gikk med Asaf - han kunne ikke forstå det han så, før han søkte svaret i Guds helligdommer, i Ordet! Men da så han det. Hvordan går det til slutt? Ikke bare med disse hovmodige ugudelige, men også med den som holder seg nær til Herren!
   Når han nå ser tilbake på det - det er jo der vi er i teksten vår - sier han: «- da var jeg ufornuftig og forstod intet. Som et dyr var jeg imot deg.» (v.22). Dette skiller jo mennesket fra dyret, mennesket kan ha samfunn med Gud! Men Asaf var som et dyr i denne sammenheng! De store og kloke i verden - så mange av dem - de roses nok her i verden av andre mennesker, og får gjerne hengt den ene ordenen etter den andre på brystet, men for Gud er de som dyret! Ikke fordi de har en så forferdelig livsførsel - nei, men fordi de har forkastet Gud og Hans visdom, og holder seg kun til sin fornuft. Ja, da kan de nok sende raketter ut i verdensrommet og få lagd til mange forunderlige ting, men de kan ikke lære Gud å kjenne - det de og ethvert annet menneske har behov for fremfor noe annet - på den veien!

   Nå så Asaf hvordan det gikk dem til slutt! Det gledet ham ikke, det kunne han bare konstatere som en kjensgjerning, men det var noe som gledet ham over all måte: Hvordan det gikk den gudelige til sist! Den gudelige, det vil si den som holdt seg nær til Herren!
   Han så først av alt dette - hvorfor han holdt seg nær til Herren, til tross for at livet ikke alltid var så lyst - han så dette: «Du har grepet min høyre hånd!» Du har tatt tak i meg - derfor blir jeg alltid hos deg!
   Livet er vel ikke alltid så lyst for deg heller? Hvorfor blir du da likevel hos Herren? Skyldes det din egen standhaftighet? Det kan ikke jeg rose meg av iallfall. Men Han har grepet min høyre hånd! Hvordan har Han nå gjort det? Jo, ved å åpenbare meg det samme som Han åpenbarte Jesu disipler, slik at også mitt vitnesbyrd er: «Herre, hvem skal jeg gå til? Du har det evige livs ord, og jeg tror og vet at du er Guds Hellige!» (Joh 6:68-69).

E.K.

   Men nå er det jo ikke slik, at du kun holder deg til Jesus fordi det ikke er noen annen frelse. Slik at om det hadde finnes noen annen mulighet, så hadde du like gjerne, eller kanskje heller, valgt det. Nei, det blir slik, at du kunne ikke tenke deg livet uten Ham! For så har Gud elsket...! Det er dette Han binder deg med! Kjærlighets bånd, heter det i en sang! Ikke bare en slik tørr katekismelærdom - selv om den er uttrykk for sannheten - men en virkelighet! Et liv! Katekismelærdommen er blitt deg alt annet enn tørr, den er blitt deg til liv! Den har ført deg inn i samfunn med den levende Gud! For det er Ordet Herren bruker til dette verket - å føre en synder inn i sin frelse!
   Derfor så går ikke Asaf videre i livet med en kald kunnskap om virkeligheten, men med en lovsang til Gud! Han får se hvilken nåde han får stå i, til enhver tid, og i enhver situasjon in livet - «Du leder meg ved ditt råd,» som han kaller det, «og deretter tar du meg opp i herlighet.» (v.24).
   Først får jeg vandre i denne nåde her på jord, for Jesu skyld, og i tillegg er jeg på vei til det mål, hvor denne nåde skal smakes fullt ut! Også det for Jesu skyld! Det er dette som setter synderen i frihet, ikke sant? For Jesu skyld! Ikke på grunn av det du finner hos deg selv - nei, alltid for Jesu skyld!
   «Du leder meg ved ditt råd!» Hva for et råd? Det sies ofte: Man må forkynne hele Guds råd til frelse! Ja, hva er så hele Guds råd til frelse? Er det ikke nettopp Jesus? Gå du inn i Guds helligdommer som Asaf gjorde, så skal du nok se det.
   «Jeg er veien, sannheten og livet!» (Joh 14:6). «Når du gjør Hans sjel til et skyldoffer, skulle Han se etterkommere og leve lenge, og Herrens vilje skulle ha fremgang ved Hans hånd.» (Jes 53:10). «Fordi Hans sjel har hatt møye, skal Han se det og mettes. Ved at de kjenner Ham, skal den rettferdige, min tjener, rettferdiggjøre de mange, og deres misgjerninger skal Han bære.» (Jes 53:11). «Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da Han viste seg som seierherre over dem på korset.» (Kol 2:15). «For det er Hans verk at dere er i Kristus Jesus, Han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.» (1 Kor 1:30).
   Dette bare for å nevne noe! Det var jo dette Asaf nå vandret i! Det er ikke en sjel på jord, som har vandret inn i himmel og salighet uten ved dette! Som Jesus også sier om Abraham, de troendes far: «Abraham, deres far, frydet seg til å se min dag. Og han så den og gledet seg.» (Joh. 8,56).
   Det er alltid ved dette Herren griper vår høyre hånd! Det er ikke dette, at vi blir så grepet, slik som en kan bli av musikk, eller kunst, eller natur for eksempel, men Han har grepet fatt i deg. Han lar deg igjen og igjen få se inn i, og tro evangeliet. Min venn, det var allting for deg! Derfor kom Jesus! Derfor levde Jesus sitt liv her på jord! Derfor døde Jesus den død Han døde! Alt du tenger å få se ligger i dette derfor! For din skyld! Fordi du er slik som du er! Fordi du er en synder! Fordi du ikke kan ta vare på deg selv, åndelig! Fordi du ikke kunne oppfylle Guds krav!
   Jesus, hele Guds råde til frelse! Hør det! Og hør det igjen og igjen! For går dette forbi deg, da er du tapt! For, som det står: «Du utrydder hver den som er utro mot deg!» Det vil si: «- i utroskap bryter pakten med deg.» (v.27). For det er ingen frelse, uten i denne pakten! Den nye pakt i Hans blod!