For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               Julenatt / ottesang

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom. 5,6


Faderens vitnesbyrd!

Joh 5:31 - 39

   31 Dersom jeg vitner om meg selv, da er mitt vitnesbyrd ikke sant. 32 Det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at det vitnesbyrd Han vitner om meg, er sant. 33 Dere har sendt bud til Johannes, og han har vitnet for sannheten. 34 Ikke så at jeg tar imot vitnesbyrd fra et menneske, men dette sier jeg for at dere skal bli frelst. 35 Han var det brennende og skinnende lys, men dere ville bare en kort stund glede dere i hans lys. 36 Men jeg har det vitnesbyrd som er større enn det Johannes gav. For de gjerninger som Faderen gav meg å fullføre – selve gjerningene som jeg gjør, vitner om meg at Faderen har sendt meg. 37 Og Faderen som har sendt meg, Han har vitnet om meg. Verken har dere noen gang hørt Hans røst eller sett Hans skikkelse. 38 Og Hans ord har dere ikke værende i dere, for den Han har sendt, Ham tror dere ikke. 39 Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og disse er det som vitner om meg.

   «Dersom jeg vitner om meg selv, da er mitt vitnesbyrd ikke sant.» (v.31). Han var altså ikke en slik som kom i sitt eget navn, og forlangte etterfølgelse - Han kom i Guds navn, i Faderens navn. Det er en annen som vitner om meg! (v.32). Jesus sier i Joh 6:27: «Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi dere. For på Ham har Faderen, Gud, satt sitt segl
   Gud hadde satt sitt segl på Ham - og ved flere anledninger kom dette vitnesbyrd direkte fra himmelen, som da Jesus ble døpt i Jordan av Johannes, da kan vi lese: «Men det skjedde, da alt folket lot seg døpe, og Jesus var blitt døpt og bad, da åpnet himmelen seg. Og Den Hellige Ånd kom ned over Ham i legemlig skikkelse, som en due, og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede. I deg har jeg velbehag.» (Luk 3:21-22). Det lød en røst fra himmelen! Og da tre av Hans disipler var med Ham på forklarelsens berg: «Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her! Om du vil, så skal jeg bygge tre hytter her, en til deg, en til Moses og en til Elias. Ennå mens han talte, se, da kom en lysende sky og skygget over dem. Og se, det lød en røst ut fra skyen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede! I Ham har jeg velbehag: Hør Ham!» (Matt 17:4-5).
   I Joh 12, taler Jesus om at Han er forferdet med tanke på det som ligger foran Ham i Jerusalem, og så sier Han: «Far, herliggjør ditt navn! Da kom det en røst fra himmelen: Jeg har herliggjort det, og jeg skal igjen herliggjøre det! Folkemengden som stod der og hørte det, sa da at det hadde tordnet. Andre sa: En engel talte til Ham.» (v.28-29).
   Da kom det en røst fra himmelen! Atter lød det en røst fra himmelen over Jesus! Men legg merke til hva som står om folkemengden - selv en direkte tale fra himmelen er de ikke i stand til å høre! De fleste oppfanger ikke. Uansett hvor klart og overbevisende det blir fremstilt for dem, klarer de ikke å oppfange hva som skjer. De antennene er utsatt for så mye «støy» at de er ute av stand til å få inn budskapet fra himmelen.
   Det var Faderens røst som lød, med helt klare og bestemte ord, men hva lød det som i de flestes ører? De sa da at det hadde tordnet! For dem ble det altså bare noe uforståelig bulder. Andre oppfanget noe mer, så de strakk seg til, at det nok var en engel som talte til Ham. De hørte altså at det var ord som ble talt, men ikke hva. De hørte jo at Jesus henvendte seg til Faderen, men da svaret kom tilskriver de det en engel. Om de nå ikke var like døve for Faderens røst som de første, så sier det likevel noe om deres forhold til Jesus - og det er ikke positivt!
   Hvordan står det til med dine antenner her? Er de blitt satt i stand til å oppfange? At ikke det samme kan sies om oss, som Han sier om de jøder Han står overfor her: «Verken har dere noen gang hørt Hans røst eller sett Hans skikkelse.» Det er Faderen som har sendt meg, og Han har vitnet om meg, men dere har verken sett Hans skikkelse eller hørt Hans røst! Eller er du blant dem som har både sett og hørt - men nå oppfanger du ikke lenger. Øyet sløvt, og øret døvt.
   Hva slags folk sto Han overfor da? Var det den allmene hopen? Nei, Han gir dem det vitnesbyrd at «- dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem.» Det var altså mennesker, som ikke bare bladde opp en gang iblant i de Hellige Skriftene for å finne et godt ord for dagen, om du vil, men mennesker som gransket alvorlig, fordi de var overbevist om at det evige liv var å finne i dem. Men i alle sine studier og all sin granskning, så de ikke Ham som disse Skriftene vitnet om - nemlig Han som nettopp nå sto like overfor dem og talte med dem!
   Hva gagn hadde de da av de Skrifter som Gud hadde overgitt dem? Overhodet ikke noe! De satt der med selve skatten like for øynene sine, uten å se den! De satt og leste om den uten å oppdage den! Vi vet Jesus ber slik til sin Far i himmelen, ved et tilfelle: «I samme stund frydet Han seg i Den Hellige Ånd og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, og åpenbaret det for umyndige. Ja, Far, for slik skjedde det som var til velbehag for deg.» (Matt 11:25; Luk 10:21).

E.K.

   Det er noe som åpenbares for den som setter seg ned for å høre Guds ord. For den som ikke lenger stoler på sitt eget intellekt og evne i denne sammenheng. Men hvor mange mennesker er villig til å bli så små, at de går med på dette, at deres eget må settes til side for at de skal kunne få det. Nei, klarer ikke vi å gripe det med våre kloke hoder, da forkaster vi det heller, enn å ydmyke oss på denne måten. Det åpenbarer hva som sitter på tronen hos disse menneskene.

   Med dette lille intellektet deres, som de selv anså for å være så stort, skal de på den siste dag møte Ham som skapte himmel og jord!
   Vi som ser Jesus - vi som kjenner Ham, vi vet at vi kan aldri overbevise noen på intellektets vei. Det skjer nemlig ikke på den måten. Dette må tvert imot avsettes som øverste dommer, og det gjør mennesket nødig! Så stolt og hovmodig er det i virkeligheten! Denne stolthet og denne hovmodighet som det fikk med seg i fallet, kan aldri slippe inn i himmel og salighet - da ville himmelen aldri bestå som himmel, men ville ganske snart anta samme form som livet her på jord. Så møter da mennesket himmelporten - troen på Jesus Kristus, Guds Sønn, blodet som måtte bli utøst til syndenes forlatelse for dem. Og da står det endelige slaget for dem!
   Men du som har fått bøye deg her, du synger gjerne med i sangen: «Er da ei Hans åpne sår, Himmeldører vide.» Du kan ikke tenke deg noe større og bedre i tilværelsen enn disse Jesu Kristi sår, som Han fikk til en evig soning av din synd, slik at den ikke under noen omstendigheter kan fordømme deg! Synden kan aldri fordømme deg mer - aldri! - for disse Jesu sår har brutt dens mak til å fordømme! Derfor kan det hete, allerede hos profeten Jesaja: «Straffen lå på Ham, for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår har vi fått legedom.» (Jes 53:5).
    Hvordan skulle vi kunne ha fred, dersom det var noen som helst tvil om at den straffen som ble lagt på Ham, var nok til en soning av all vår synd? Svaret er jo enkelt: Vi kunne ikke hatt fred! Det ville alltid ligge en kime til tvil der. Men nå står det jo at vi skal ha fred, nettopp ved den straff som lå på Ham. Altså må de være fullkomment! Og ved disse sår - som da var en direkte følge av at straffen ble lagt på Ham - har vi fått legedom! Vi skal ikke få, som om det var noe ennå uoppfylt, men vi har fått! Det gjelder deg der du sitter nå - du er legt for Gud! Du er legt i Ham! Likesom hele denne falne skapning er gjenoppreist i Ham, og venter bare på sin dag!

   «Han (Johannes) var det brennende og skinnende lys, men dere ville bare en kort stund glede dere i hans lys.» Slik åpenbares menneskets ustadighet. Slike personer, de kan bli hyllet og tilbedt og etterfulgt en tid - men så går folk trette av det og vil ha noe annet. Og da dukker det gjerne straks opp en som er villig til å overta. Vi ser det i politikken, ikke minst, men også i åndelige strømninger. Snart så er det det navnet og den bevegelsen som er på alles lepper, og det er ikke måte på hvor stort det er, men kort etter må det komme noe nytt for å holde den samme entusiasmen oppe.
   Takk Gud at vi har funnet klippen! Han som er den samme, og trofast til evig tid! Du behøver ikke gå lenger, du behøver ikke søke lenger, du behøver ikke streve og bære lenger, du har funnet det hvilested Gud har gjort i stand for deg - du har funnet Jesus! Og det er ikke noe mindre enn en Guds gjerning i ditt liv!
   Gud velsigne deg!