For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               6 søndag i påsketiden

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom. 5,6


Døden er oppslukt!

1 Kor. 15, 51 - 57

   51 Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, 52 i ett nu, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet. 53 For dette forgjengelige må bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige må bli ikledd udødelighet. 54 Men når dette forgjengelige er blitt ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er blitt ikledd udødelighet, da blir det ord oppfylt som står skrevet: Døden er oppslukt til seier. 55 Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? 56 Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. 57 Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!

   «Se, jeg sier dere en hemmelighet!» (v.51). Den hemmelighet det her er tale om, kalles Kristi hemmelighet. Tidligere var det bare enkelte utvalgte av Israel som fikk denne innsikt ved Ånden, nemlig at fallet skulle gjenopprettes ved denne person, så fullkomment at døden - som jo er syndens lønn - skulle oppslukes. Som vi leser det her i teksten: «- da blir det ord oppfylt som står skrevet: Døden er oppslukt til seier. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?» (v.54-55).
   David - som jo ikke bare var konge, men også profet - hadde denne innsikt. For ham var ikke dette noen hemmelighet, som vi hører ham si i en salme: «Gud er for oss en Gud til frelse, og hos Herren Herren er det utganger fra døden.» (Slm. 68,21). Utgang fra døden! Det er jo uhørt! Hvordan kan det være mulig? Døden er jo syndens lønn, og vi synder alle - også David selv! Men David så hva Gud i sin nåde hadde planlagt for oss alle.
   Men det er enn mer i denne Kristi hemmelighet, som heller ikke alle opplyste i Israel så klart. Peter for eksempel, som jo hadde fått del i evangeliet for sin egen del, måtte opplyses om dette ved en særegen handling fra Guds side - Han lot senke denne duken fra himmelen, ned for Peter der han satt i bønn på taket i Joppe - en duk full av «alle slags firføtte dyr og jordens kryp og himmelens fugler.» (Ap.gj. 10,12). Han får beskjed om å slakte og ete, men som den fromme jøde han jo var, vegrer han seg for det. Da er det Gud sier til ham - opplyser ham: «Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent.» (v.15). Peter skulle nemlig til hedningen Kornelius' hus og forkynne evangeliet. Dette ble nå åpenbart, at hedningene hadde del i løftet, i riket, i samme grad som jødene.
   Paulus skriver til efeserne - altså hedninger: «Når dere leser det, vil dere kjenne min innsikt i Kristi hemmelighet. Den var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbart for Hans hellige apostler og profeter ved Ånden: At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet.» (Ef. 3,4-6).
   Det gjelder deg og meg dette!

   Det står om Jesus selv: «Alt dette talte Jesus til folket i lignelser, og uten lignelser talte Han ikke noe til dem, for at det skulle bli oppfylt som er sagt ved profeten: Jeg vil åpne min munn i lignelser, jeg vil fremsi det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt.» (Mt. 13,34-35).
   Det har vært skjult, men nå skal det altså fremsies. Nå skal det bli åpenbart, endatil for treller og trellkvinner, som det heter hos profeten Joel. (Joel 3,2). Altså at døden er oppslukt til seier - det innebærer at dødens årsak synden er blitt tatt bort - og at dette gjelder hedningene. Det vil da si, alt som heter menneske på jord. Han har rett og slett tatt menneskets synd bort, idet Han naglet det til korsets tre!
   Paulus skriver også om det i brevet til kolosserne: «Denne hemmelighet har vært skjult fra evighet av og gjennom alle slekter, nå er den blitt åpenbart for Hans hellige. For dem ville Gud kunngjøre hvor rik på herlighet denne hemmelighet er blant hedningefolkene, det er: Kristus i dere, håpet om herlighet. Og Ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus.» (Kol. 1,26-28).
   Håpet om herlighet, kaller han det her. Hva er nå det egentlig? Jo, Kristus i dere! Altså, Gud ser på deg og finner Kristus i deg! Hvordan går det til? Det skjer ved troen på Ham! Det skal du få lov til å tro, du som har tatt din tilflukt til Jesus, fordi du ikke finner mulighet for noen annen redning, enn Hans frelsesverk - at Kristus, det vil si, Kristi Ånd bor i deg.
   Ja men, det ser jeg likesom ikke noe til, sier du - og ser jeg i det hele tatt noe, så er det så flyktig at jeg ikke kan finne noen grunn og trøst i det. Jeg ser mer synd og svakhet av alle slags. Ja, for det er ikke meningen at du skal finne grunnen til frelse der. Vi leste jo ikke at du skulle fremstilles fullkommen i deg selv, men fullkommen i Kristus! Hvor skal du se for å se din fullkommenhet for Gud? Se på Jesus! Men du som ser på Jesus, du skal vite at Han bor i deg, omslutter deg, er hos deg. Hør hva det innebærer blant annet: Livet bor i deg! Du skal ikke dø du skal leve, med Jesus til evig tid! Der - i Ham - er døden oppslukt til seier!

E.K.

   Til efeserne skriver den samme apostel: «Til meg, den minste av alle de hellige, ble den nåde gitt å forkynne hedningene evangeliet om Kristi uransakelige rikdom, og å opplyse alle om hvordan husholdningen er med denne hemmelighet som har vært skjult fra evige tider i Gud, Han som skapte alt ved Jesus Kristus.» (Ef. 3,8-9).
   Var skjult, ja - men nå er det altså åpenbart, og du må høre det som nå er åpenbart, for det gjelder deg i høyeste grad. «Han som skapte alt ved Jesus Kristus,» leser vi her. Han som var her på jord som et menneske, lik deg og meg - underlagt de samme kår, dog uten synd, Han var den alt ble skapt ved, Han er selve skaperordet! Det er Han alt blir skapt på nytt ved - eller rettere sagt: Født på ny ved! Der Jesus går inn, der går liv og evig salighet inn! Han er det! Og dette er altså ikke forbeholdt særlig fromme jøder - og heller ikke særlig fromme hedninger, men alt som heter menneske på jord, fra den frommeste til den dypest falne! Det er ikke noe unntak! Han sonet all verdens synd - og ved det tok Han brodden av selve døden! Som det heter i 2 Tim. 1,10: «Nå er denne nåde blitt åpenbart ved vår frelser Jesu Kristi åpenbaring. Han har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet frem i lyset ved evangeliet.»

   Det finnes mennesker, som kaller seg kristne, som holder seg til det Guds ord kaller lovgjerninger. Det vil si gjerninger som er gjort i den hensikt å skulle tilfredsstille Guds rettferdighets- og hellighetskrav. Hva leser vi i denne teksten vår?: «Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven.» (v.56). Dette de griper til med den tanke og tro, at det skal gjøre dem hellige og rettferdige for Gud - iallfall bidra noe til det, det er i virkeligheten syndens kraft! Det er det synden oppegges av altså. Som vekker den til live og gjør den virksom. Det er jo som å helle bensin på bålet for å slukke det! Hva da? Hva er så løsningen? Finnes det noen? Ja, takk Gud - det vitner apostelen nærmest i samme åndedrag: «Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!» (v.57).
   Ved Ham har du seiret over synden! Ikke at synden er ute av ditt kjød - nei, tvert imot, ditt kjød er ikke annet enn synd, om du så har vært en kristen i 70 år, men den har ingen fordømmende kraft lenger. Synden har ingen kraft i møte med evangeliet altså. Der får den ganske enkelt høre: Du har ikke noe her å bestille! Du kan vel rive og slite i dette mitt gamle menneske - å ja, men jeg har fått noe nytt! Jeg har fått liv i Guds Sønn! Det livet er fullkomment! Det er uten synd, og kan ikke synde, for det er av Gud! Det er - som apostelen forkynte her: «Kristus i dere, håpet om herlighet!»

   Hør hvordan dette budskapet slår i hjel all menneskelig tanke på å skulle berge seg selv - all mulighet for selvberging - og det uttrykkes ved lite ord på to bokstaver her: «For dette forgjengelige bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige bli ikledd udødelighet.» (v.53).
   bli! Ikledd uforgjengelighet! Ikledd udødelighet! Det er ikke noe mindre som må til altså. Det er frelsens innhold - vi blir ikledd noe vi ikke har av naturen, uforgjengelighet og udødelighet! Hvordan har du tenkt å gå frem for å ikle deg dette selv? Hvor vil du begynne?
   Så fortsetter apostelen sitt vitnesbyrd: «Men når dette forgjengelige er blitt ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er blitt ikledd udødelighet, da blir det ord oppfylt som står skrevet: Døden er oppslukt til seier.» (v.54). Er blitt ikledd, sier han. Det er med andre ord, noe en annen foretar seg. Vi blir ikledd dette - og dette skjer ved troen på den Herre Jesus Kristus! Idet Han blir mottatt av synderen, som ikke ser noen annen utvei enn å fly til Ham!

   Det er her - i dette - du og jeg må bli bevart! Vi må få være blant dem som fortsetter å komme til Jesus, på det samme grunnlag som vi kom første gang: Han tar imot syndere!