For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               4 søndag i fastetiden

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom. 5,6


Livet her - i Kristus!

Ef. 4, 22 - 5, 10

   22 Når det gjelder deres tidligere ferd, så må dere nå avlegge det gamle menneske, som er fordervet ved de forførende lyster. 23 Men bli fornyet i deres ånd og sinn. 24 Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten. 25 Legg derfor av løgnen og tal sannhet, hver med sin neste! For vi er jo hverandres lemmer. 26 Bli vred, men synd ikke! La ikke solen gå ned over deres vrede. 27 Og gi ikke djevelen rom. 28 Den som stjal, må ikke stjele lenger, men heller arbeide og gjøre noe godt med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det! 29 La ikke råttent snakk gå ut fra deres munn, men god tale som er nødvendig til oppbyggelse og som blir til velsignelse for dem som hører på. 30 Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, Han som dere har fått som segl til forløsningens dag. 31 La all bitterhet og hissighet og sinne og skrål og spott være langt borte fra dere, likesom all slags ondskap. 32 Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus!
   1 Bli derfor Guds etterfølgere som Hans elskede barn, 2 og vandre i kjærlighet, likesom også Kristus elsket oss og gav seg selv for oss som en gave og et offer, en vellukt for Gud. 3 Men hor og all slags urenhet eller pengegriskhet må ikke engang nevnes blant dere - som det sømmer seg for hellige - 4 og heller ikke skamløshet og dumt snakk eller lettsindig skjemt, som er usømmelig. Tvert imot, la det heller bringes takkebønn! 5 For dette vet og skjønner dere at ingen som driver hor eller lever i urenhet, heller ikke noen som er pengegrisk - han er jo en avgudsdyrker - har arv i Kristi og Guds rike. 6 La ingen bedra dere med tomme ord! For det er jo på grunn av disse ting at Guds vrede kommer over vantroens barn. 7 Gjør derfor ikke felles sak med dem! 8 Dere selv var jo en gang mørke, men nå er dere lys i Herren. Vandre som lysets barn! 9 For lysets frukt består i all godhet og rettferdighet og sannhet. 10 Prøv da hva som er til behag for Herren!

   «Prøv da hva som er til behag for Herren!» (v.10). Dette er talt til deg som er en kristen.
   Det er de som oppfatter dette med nåden - Guds nåde - frelst av nåde, som om det da er likegyldig med livet her. Og det også er de som tror at det er det vi forkynner, når vi forkynner evangeliet som eneste vei til frelse og salighet.
   Bare den teksten vi har lest nå, burde være nok til å slå i hjel enhver slik tanke. Det skulle da bare mangle om vi skulle leve etter kjødet - det som Skriften kaller kjødets lyster - etter at vi er kommet til liv i Gud, som er hellig!

   Problemet er jo helst dette, at vi har så vanskelig for å skjelne mellom det å leve på en spesiell måte - la oss kalle det det - for å bli frelst, og å leve på en spesiell måte fordi du er frelst! Vi har så snart for å blande dette sammen, og så blir det et lovisk liv som tvert imot hva som var tenkt, kveler alt åndelig liv. Og det blir en slik oppstyltet kristendomsutøvelse - det som med ett ord kalles hykleri. Men hva skal vi gjøre da - vi med vårt av naturen lovbundne sinn? Vi skal be Herren om nåde til å skjelne - slik at vi ikke gir opp Jesu fullkomne gjerning for oss, fordi det lykkes så lite for oss selv. Vi blir ikke frelst fordi vi gir opp enkelte gjerninger, og heller ikke fordi vi begynner å gjøre andre - men så er da også denne teksten skrevet til mennesker som allerede er kristne - allerede er frelst!
   Og hør nå hva disse menneskene er i besittelse av, og står i fare for å praktisere: Løgn - altså bedrag av andre mennesker. Og denne løgnen i mennesket fører også ofte til at man faktisk bedrar seg selv. Man lyver for seg selv altså. Innbilning kalles det gjerne. Hor og urenhet! Hvor mange har ikke slite med det? Pengegriskhet - elske det som er av denne verden. Mange det som sier at de slett ikke er pengegriske, men bruker penger på snart alle de pengespill det er mulig å oppdrive.

   Når det gjelder skjelningen mellom det loviske og det som er rett, har Paulus en fin utleggelse av dette, der han taler til disse som er opphengt i visse matforskrifter, hva som er tillatelig for en kristen å ete, og hva som ikke er det. Da sier han: Det betyr ingenting. Men dersom en vil holde seg borte fra viss mat for Herrens skyld, så er det i orden. Du ser han tillegger ikke selve handlingen noen betydning, men alt du vil gjøre for Herren er av det gode. Hadde han gått inn i denne debatten, for eller imot, som vi har så snart for ofte, da ville han jo nettopp ha tillagt det noen betydning, og ført mennesker inn under lovens vilkår igjen. Paulus var åndelig vis!

   Når mennesker lever i noe en kristen åpenbart ikke burde leve i, så kan du høre sagt: Du kan ikke være en kristen du som lever i dette! Nei, det kan hende det - men en visere måte å tale på er å si: Hvordan kan du leve i dette, du som kaller deg en kristen? Ser du forskjellen?
   Jesus sier i Mt. 18,15, noe vi skal merke oss i denne sammenheng: «Men om din bror synder mot deg, så gå og tal ham til rette, han og du alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror.» «- har du vunnet din brorDet er målet forstår du! Og merk deg at Jesus kaller denne synderen en bror!

   Vi skal tale til rette sier Skriften, men vi skal være forsiktige med å felle endelige dommer over folk. Noen har kan hende ikke den grad av åndelig lys, som du har. Noen er bedratt med tomme ord, som det tales om her i teksten. (5,6). Tomme ord vil her si - ord som ikke stemmer med Skriftens tale.

   Kanskje du som kristen ser på deg selv, og tenker: Du, hvor elendig og foprtapt jeg er! Jeg får det ikke til! Jeg faller hele veien igjennom! Ja, hva så? Det er to betimelige spørsmål her: Hvorfor ser du dette? Hva er det målt opp imot? Jo, det fullkomne! Du har begynt å måle deg opp imot det hellige! Og det skal du! En grunn til at mange som befinner seg innenfor den kristne menighet likevel går fortapt, er at de har prutet med loven. Dermed har de funnet en annen trøstegrunn i stedet for, eller i tillegg til, den eneste trøstegrunn som er gitt oss av Gud. Det andre spørsmålet er: Trenger du ikke nettopp derfor en frelser?

E.K.

   Nå har vi lest denne lange formaningstalen her i dag - og om du en dag skulle komme til den konklusjon at du nå har oppfylt dette - ja, da er du virkelig tapt. Men det er jo ikke dermed sagt, at du ikke skal legge deg det på hjertet og leve etter det - for Herren! Han som følger deg som en tilgivende og forløsende nåde!
   Det er nemlig dem som tenker, at dette skal jeg gjøre og leve for at andre skal se meg - hvor god og gudfryktig jeg er. Et totalt forfeilet fokus! «Ingen priser Gud for et dydsmønster,» skriver Hugo Odeberg i sin bok Fariseisme og kristendom.
   Nei, lev dette for Herren, og du skal komme til å leve som en nådehungrig synder, full av glede over den nåde du til enhver tid står i. Og det vitnesbyrdet blir som en by på et høyt fjell. Slik setter Herren lyset i lysestaken, så det skinner for alle i huset!

   Du kan møte mennesker som praktiserer dette vi leser her - men det er liksom noe bundet og forknytt ved dem. De er som mennesker som ikke har det godt. Mennesker som nærmest må be om tilgivelse fordi de lo litt, for å sette det noe på spissen. Dere forstår dette. Det er fordi nåden er blitt borte for dem i bud og regler. Dette er blitt livsavgjørende for dem! Ikke deres forhold til frelseren og forsoneren alene.
   På den annen side har du dem som leser i Skriften at de er fri til alt - men hopper over at ikke alt gagner. «For deres skyld skal sannhetens vei bli spottet,» vitner Peter. (2 Pet. 2,2).

   Til slutt: Det er to forhold som det tales særlig alvorlig om her: «For dette vet og skjønner dere at ingen som driver hor eller lever i urenhet, heller ikke noen som er pengegrisk - han er jo en avgudsdyrker - har arv i Kristi og Guds rike.» (5,5). Disse er altså satt helt utenfor!
   Legg merke til hvordan han taler til deg: «For dette vet og skjønner dere!» Han forutsetter at dette er en selvfølge for deg. Men det er noen ord her du for all del ikke må overse! Hor, urenhet og pengegriskhet - begjæret etter ting - er alt under dommen. Men hvem kjenner ikke til dette av sitt eget hjerte. Noen sliter jo med dette mer enn noe annet i sitt kristenliv. Sliter med ja - det er løsenordet! Kan du kalles pengegrisk så lenge du sliter med det? Ja, du er jo det etter ditt kjød, men du lever jo i sannhets erkjennelse innfor Gud! Så er du altså ikke det i Hans øyne. Det samme gjelder hor og urenhet. Det er synd som forlates deg for Jesu skyld!
   Nå skal vi ta frem disse viktige ordene i denne sammenheng: Som driver hor! Som lever i urenhet! Som er pengegrisk! Driver, lever i, er! Her er altså ikke tale om fall i, eller å slite med, men her er tale om å praktisere!
   Jeg vil likevel ikke si: Du kan ikke være noen kristen, du som gjør dette! Jeg vil heller si: Hvordan kan du gjøre dette, du som kaller deg ved Jesu navn?
   Det er tale om å vinne folk for himmelen, vet du - og det kan bare skje ved at et menneske innser den nåde fra Gud det er gjenstand for. Løsepengen er jo også betalt for dem som lever i dette. Det er ingen egentlig gagn i at de opphører med dette i seg selv, men i at de vender seg fra dette til løsepengen. Og løsepengen er Guds eget dyre blod! «Bli fornyet i deres ånd og sinn,» kalte apostelen det her. (4,23).
   Guds nåde og Guds fred!