For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               3 søndag i treenighetstiden

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom. 5,6

 

Hva Gud gjør!

Rom. 15, 14 - 19

   14 Mine brødre, for min del er jeg overbevist om at dere selv er fulle av godhet, fylt med all kunnskap, i stand til også å formane hverandre. 15 Likevel har jeg til dels skrevet noe djervt til dere, for å påminne dere ved den nåde som er gitt meg av Gud, 16 at jeg skal være Kristi Jesu offerprest for hedningene. Jeg gjør hellig tjeneste med Guds evangelium for at hedningene kan bli et offer til behag for Gud, helliget ved Den Hellige Ånd. 17 Det er altså i Kristus Jesus jeg har min ros i tjenesten for Gud. 18 For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det som Kristus har utført gjennom meg for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning, 19 ved kraften i tegn og under, ved Åndens kraft. Slik har jeg fullt ut kunngjort Kristi evangelium fra Jerusalem og rundt om like til Illyria.

   Vi leser i 1 Mos. 3,1-7: «Men slangen» leser vi først i denne beretningen. I denne fremtoningen var en åndsmakt virksom, en fallen og mørk ånd. Om denne person kan vi lese i blant annet Åp. 12,9: «Den store drage ble kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham.» I 1 Mos. Leser vi videre hva som skjedde ved denne ånd – det står om ham at Han «var listigere enn alle dyr på marken som Gud Herren hadde gjort, og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke ete av noe tre i hagen? Kvinnen sa til slangen: Vi kan ete av frukten på trærne i hagen, men om frukten på det treet som er midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke ete av den og ikke røre den, for da dør dere. Da sa slangen til kvinnen: Dere kommer slett ikke til å dø! Men Gud vet at den dagen dere eter av det, vil øynene deres åpnes, dere vil bli slik som Gud og kjenne godt og ondt. Kvinnen så nå at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øynene - et prektig tre, siden det kunne gi forstand. Så tok hun av frukten og åt. Hun gav også sin mann, som var med henne, og han åt. Da ble begges øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne.»
   Vi skal ikke si mye om det som faktisk skjer her – det taler for seg selv – for det står like ut og likefremt så et barn kan forstå det. Og det er vel nettopp problemet for så mange – og grunnen til at nettopp det er et problem for så mange har nettopp sin grunn i det vi nettopp leste her: det stolte, hovmodige og egenrådige menneske ble født den dagen – den dagen som kalles fallets dag.
   Men om du ikke forstår og tror det vi leser her, så vil du aldri være i stand til å forstå menneskets situasjon og kår. Hva som bor i mennesket og hvorfor ting er og blir som du ser igjennom hele menneskets historie, og i dag. Ja, hvorfor du er som du er!
   Det som skjer her i Edens hage er grunnen til at Jesus sier det Han sier i Joh. 15,5: «For uten meg kan dere intet gjøre.» Og i Joh. 7,36: «- der hvor jeg er, dit kan dere ikke komme?» Og som vi leser i Luk. 24,45, etter Jesu oppstandelse: «Da åpnet Han deres (disiplenes) forstand, så de kunne forstå Skriftene.»
   Mennesket kom ikke til lys, slik som djevelen forespeilet dem, men tvert imot inn i et totalt åndelig mørke.

   Dette må du ha klart for deg, når du nærmer deg Skriften! Når du hører forkynnelse! Når du tenker på tjeneste i Guds rike! Herre, jeg er i mørke! - åpne du min forstand, så jeg kan forstå! Ellers vil du gå inn i dette – ikke med det du i din ydmykhet har fått, og får, av Gud, men med det hovmodige gamle menneskets tro på sitt eget, sin egen evne. Og hør du!: Det er nødt til å bli slik!
   Du kan ikke ta deg til noen ydmykhet! Denne ydmykheten kommer av sannhets erkjennelse! Derfor sa jeg: «- om du ikke forstår og tror det vi leser her, så vil du aldri være i stand til å forstå menneskets situasjon og kår. Osv.»

   Dette er også grunnen til at så mange ikke finner fred i sitt forhold til Gud – fordi de ennå ikke ut fra Guds Ånds åpenbaring, ikke ser sant på seg selv, og derfor fremdeles forventer seg noe godt av sitt eget. At da Gud i det minste kan sette det i rette skikk! Men nei!

   Først da kan vi se og forstå, og få ta til oss av det for eksempel apostlene lærer oss, som Paulus her i de vers vi har lest sammen nå.
   Legg merke til nå! - og da mener jeg: Legg deg det virkelig på hjerte og sinne – hva han skriver her, og andre steder i teksten, som vi skal komme inn på: «Likevel har jeg til dels skrevet noe djervt til dere, for å påminne dere ved den nåde som er gitt meg av Gud.» (v.15).
   Hørte du det nå? «- den nåde som er gitt meg av Gud.» Her er altså ikke noe av Paulus' eget – her er kun Guds nåde! Du vet jo hvordan Paulus var som fariseer og skriftlærd, da han ikke sto i denne nåde, ikke sant? Hva skjønte han da for egen del, og hva kunne han da veilede andre ved? Han var i det åndelige som kom inn på fallets dag, med all sin kunnskap, og all sin granskning.
   Hva var så Paulus gitt nåde til i så måte? Jo «at jeg skal være Kristi Jesu offerprest for hedningene. Jeg gjør hellig tjeneste med Guds evangelium for at hedningene kan bli et offer til behag for Gud, helliget ved Den Hellige Ånd.» (v.16).
   I 2 Tim. 1,9-11, står det slik: «Han er den som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall. Han gjorde det ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning og nåde, den som Han gav oss i Kristus Jesus fra evighet av. Nå er denne nåde blitt åpenbaret ved vår frelser Jesu Kristi åpenbaring. Han har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet frem i lyset ved evangeliet, og ved det er jeg satt til forkynner og apostel og lærer for hedninger.»

E.K.

   Hør nå igjen virkelig hva som sies her – for nå kommer vi inn på noe slett ikke alle ser, og da tenker jeg på den kristelige forsamling. Altså frelsen og kallet – Guds frelse og kall, hva oss angår, beskrives slik: «Han gjorde det ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning og nåde, den som Han gav oss i Kristus Jesus fra evighet av. Nå er denne nåde blitt åpenbaret ved vår frelser Jesu Kristi åpenbaring.»
   Når gav Han oss denne nåde i Kristus Jesus? Når? Å, det er så viktig for deg! Jo, vi leste det her: «- fra evighet av!» Nåden mot mennesket, mot synderen, er jo ikke noe nytt i Guds hjerte! Den er like gammel – om en kan bruke det uttrykket her – som Gud selv. Nemlig, fra evighet av!
   Hva er det da som har skjedd ved Jesu Kristi åpenbaring i denne verden, det vil si, ved Hans komme og gjerning i denne verden? Jo, det sto jo også like ut: «Nå er denne nåde blitt åpenbaret ved vår frelser Jesu Kristi åpenbaring.» Merk deg! Denne nåde! Hvilken nåde? Den som er fra evighet av! Nå er den åpenbart ved Ham! Når du ser Jesus på korsets tre – da ser du denne Guds evige nåde åpenbart i verden!
   La oss nå se på dette med tjenesten – og hele en kristens liv er jo en tjeneste, kan vi si. Forstår du bare tjenesten rett, hva den egentlig består i, så blir det ikke så svært – men igjen tenker vi så snart at vi skal tjene Gud ut fra våre forutsetninger. I Fil. 2,13-16, skriver apostelen: «For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til Hans gode behag. Gjør alt uten knurr og tvil, så dere kan være uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn midt i en vrang og forvendt slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden.» Å, hvor ofte har du ikke hørt dette fremstilt som om det ligger på oss, og våre såkalte nye evner, nå som vi er blitt kristne og alt. Vi må søke å være uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn. Tenk ulastelige! Ingenting å laste oss for! Hvem kan da ha frimodighet her? Jeg bare spør deg!
   Men det eneste som står som en forutsetning, om du vil, for at dette skal være en virkelighet, den troende får leve i – det er å ikke være i opposisjon til Herren og Hans veier - gjør alt uten knurr og tvil, som det står. Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til Hans gode behag, under all skrøpelighet på grunn av kjødet – men det fullkomne, det er noe som tilregnes oss i Kristus.
   Og når vi har lest dette, som så mange setter seg fast i, i en vrang forståelse, så åpenbares det i det 16 vers i Fil. 2, hva det hele går ut på – det som løser deg ut av trellesinnet om du bare får høre det til utfrielse: «- idet dere holder frem livets ord!»
   I Åp. 12,11, kan vi lese om dem som priser Gud i evigheten: «De har seiret over ham (djevelen, og dermed den djevelens løgn som ble plantet i mennesket på fallets dag) i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet.» Det ord de vitnet!
   Det som frelser deg, kjære venn, er ikke noen gjerning, verken før eller etter at du ble en kristen, men at du har fått del i sannheten! At du kjenner Jesus, og er kjent av Ham! «Det er altså i Kristus Jesus jeg har min ros i tjenesten for Gud,» vitner apostelen her. (v.17). Derfor skriver han også som han gjør i 1 Kor. 1,31: «Den som roser seg, han rose seg i Herren!»

   Det er altså i Jesus Kristus han har sin fulle og hele ros, også når det gjelder tjenesten. Som han viser så klart i sin begjæring om de helliges forbønn i Ef. 6,19: «- og be også for meg, at det må bli gitt meg ord når jeg åpner min munn, så jeg med frimodighet kan kunngjøre evangeliets hemmelighet.» - Her understreker han sannheten i Jesu ord i Joh. 15,5: «For uten meg kan dere intet gjøre.»

   Til slutt – for ytterligere å understreke det vi har hatt for oss nå, vers18: «For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det som Kristus har utført gjennom meg.»
   Ja, du hørte det vel igjen? «- det som Kristus har utført gjennom meg -.» I 2 Kor. 3,5-6, taler apostelen om dugelighet til å være tjener, og da er det tale om dugeligheten til å være tjener for «den nye pakt!»

   To vers til slutt – Ap.gj. 15,12: «Da tidde hele mengden, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte hvor store tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.» Og Ap.gj. 21,19: «Da han hadde hilst på dem, fortalte han hva Gud hadde gjort blant hedningene ved hans tjeneste, det ene etter det andre.» «- hva Gud hadde gjort!» Amen!