For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               17 mai

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom. 5,6


Gi akt på!

Fil 4:8-9

   8. For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd – gi akt på det! 9. Det som dere også har lært og tatt imot og hørt og sett hos meg, gjør det! Og fredens Gud skal være med dere.

 

   Mange vil nok bruke dette ordet, og si: Se, endatil Guds ord bekrefter her, at det også finnes noe rent og vakkert med opphav denne verden. Og at det finnes noe edelt og godt også i det uomvendte menneske, i og med at de troende skal merke seg hva de taler vel om, og gi akt på det!
   Ja, det bekrefter da Guds ord også, men hvor stammer dette gode fra?

   La oss se på noen av de ting mennesker - vanlige mennesker - taler vel om: Det er kjærlighet, vennlighet, gjestfrihet, godhet, rettskaffenhet, rettferdighet, ærlighet, arbeidsomhet, flittighet, ansvarsfullhet og lignende. Men er nå dette noe annet enn hva nettopp loven - Guds lov - vitner om og pålegger oss?

   Mennesker kan nok synes om disse ting, og tale vel om dem, men når det kommer til å praktisere dem, da ...! 
   Skriften vitner om dette forhold hos hedningene - det uomvendte menneske: «For når hedninger, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byder, da er disse, som ikke har loven, seg selv en lov. De viser at den gjerning loven krever, er skrevet i deres hjerter. Om det vitner også deres samvittighet og deres tanker, som innbyrdes anklager dem eller også forsvarer dem -» (Rom 2:14-15).
   «- skrevet i deres hjerter!» Hvem har skrevet den der? Jo, Han som er som, og har åpenbart loven - Den Hellige!

   Mennesker kan tale vel om dette - men denne stemme i dets indre, samvittigheten, blir også snart en byrde for dem. Å, om vi bare kunne få leve vårt eget, uten dette stikket i hjertet! Uten å føle noen skyld og anger!

   Av denne grunn leser vi dette tragiske i Salme 2:2-3: «Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og mot Hans salvede: La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!»
   Det som er av Gud - det sanne, det gode, det ekte - oppleves som et åk!
   Men dette er ifølge Skriften ikke bare tragisk, men tragikomisk: «Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem. Så taler Han til dem i sin vrede, i sin store harme forferder Han dem: Det er jo jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg.» (v.3-6).
   Det er jo JEG! Og jeg er Gud! Hva er det for et vanvittig prosjekt dere er gått i gang med nå?
   Det sier vers 1, i samme salme oss: «Hvorfor larmer hedningene? Og hvorfor grunner folkene på det som fåfengt er?»

   Menneskene erkjenner det nok som godt og rett, det som er av Gud, men vil helst være fri fra å være knyttet til det - for ikke å si forpliktet på det!
   Men vi som troende skal altså gi akt på det - og ikke felle dom over alt det ikke-troende mennesker foretar seg, for noe av det er sprunget ut av hva Gud har lagt ned!
   Disse gode ting de foretar seg renser dem slett ikke inn for Gud - Han som dømmer i sin hellighet - men det gjør ikke våregjerninger heller! Vi skal forkynne dem dette, at vi her er i samme «bås,» men også at evangeliet gjelder for oss alle!

   Så finnes det altså ting i denne verden som fortjener ros og er ære verd! Gi akt på det!


   Gud, la ditt ord i nåde lykkes
Og vokse både dag og natt.
Men kveles og med rot opprykkes
 Hver vekst du ikke selv har satt!
All
Satans løgn og lærdom knus!
Med Ånd og sannhet fyll ditt hus!

E.K.