Først la oss stanse noe for dette med tegn og under og kraftige gjerninger. Ikke for eller imot, men hva lærer egentlig Guds ord oss om dette? Altså nåe er dette i sin rette sammenheng – går det an å få i det minste en pekepinn om dette?
   Vi kjenner til dette begrepet, å gå foran Herren i stedet for å følge etter. Det er gjerne brukt om tjenesten i Guds rike, og brytes dette så blir det kaos i stedet for orden. Det hele må styres ut fra erkjennelsen at når det gjelder Guds rike, så er det bare Herren selv som kan virke noe – at Han ofte gjør dette ved sine troende forandrer ikke det minste i den saken. Vi er ikke kalt til å ta oss til rette, men tvert imot fornekte oss selv, det vil si, vårt eget – vårt eget intellekt, våre egne krefter osv. Smertefullt som det gjerne er for det gamle menneske, så er det ikke kalt tl å ta seg frem, men tvert imot ofte vente på Herrens inngripen – ja, til og med bie på, som vil si lenge og tilsynelatende forgjeves.
   Som Luther sier om munkene på den tiden, som vil gi seg ut på å gjøre hva kun Den Hellige Ånd formår. Det er altså ikke tale om å bruke i denne sammenheng, men å la seg bruke, som vi leser om det i Rom 12:1: «Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere fremstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste.»

   Her i denne teksten leser vi om dette – vers 4a: «Og Gud selv vitnet med, både ved tegn og under og mange slags kraftige gjerninger.» Det var Gud som vitnet og dermed virket iblant dem ved dette! Og videre: «- og ved å gi Den Hellige Ånd etter sin vilje.»
   Her er vi ved et kjernepunkt i denne sammenheng – etter sin vilje! Altså når og hvor Han ser det gagnlig! Som vi leser i 1 Kor 12:7: «Men Åndens åpenbarelse blir gitt enhver til det som er gagnlig.»
   Det farlige her er, når mennesker begjærer disse Åndens gaver til eget bruk, og så tar man seg følgelig til rette, og igjen blir det kaos i stedet for orden, og enn mer, så åpner det for en annen ånd, nemlig den onde ånd, som også ifølge Guds eget ord, kan gjøre tegn og under! – som vi ser det av Matt 24:24 og Mark 13:22: «For falske messiaser og falske profeter skal stå frem og gjøre store tegn og under, for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig.»
   Hvilken ånd tror du var virksom her? Nå må du svare på det! Og vi leser i Matt 7:22: «Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn?» Men hvordan går det? Vers 23: «Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!»
   Så spørsmålet igjen: Hvilken ånd tror du var virksom her? Selv om de virket det i Jesu navn! Igjen, til ditt eget gang: Nå må du svare på det!
   Videre leser vi i Luk 10:17, om de sytti Herren hadde sendt ut til tjeneste – hør hva som skjer når de kommer tilbake til Ham: «De sytti kom glade tilbake og sa: Herre, til og med de onde ånder adlyder oss i ditt navn!» Det var noe som skurret her, som bare Jesus så – den fare de sto overfor her, og som åpenbares ved at trykket i deres vitnesbyrd ligger på oss! De var oss lydige! – i ditt navn riktignok, men …! Jesus så straks var på gang her, og utbryter – vers 18: «Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn!» Hans fall besto nettopp i han begynte å se på sin egen fortreffelighet!

E.K.

   Begynner du å se dette nå? I 2 Mos 7, leser vi om Moses og Aron der de står for egypterkongen Farao, og Herren gjør et tegn for Farao ved Moses – hva skjer da? – vers 11: «Da sendte Farao bud på sine vismenn og trollmenn, og de egyptiske spåmennene gjorde det samme med sine hemmelige kunster.» Det samme! Men det var ikke ved Guds Ånd! Dette er en advarsel til deg – at du ikke skal være godtroende!

   «Og disse tegn skal følge dem som tror,» vitner apostelen i Mark 16:17. Følge dem! Og hvorfor det? – jo, fordi Herren er der! Men nå vet vi at dette ikke er sikre tegn på at Herren er der! Hva er da et sikkert tegn på det? – jo, at det læres rett, forkynnes rett, etter Guds åpenbarte ord og vilje! Som vi også hørte det av teksten vår – vers 1- 3: «Derfor må vi så meget mer holde fast på det vi har hørt, så vi ikke skal drive bort fra det.» Så meget mer! – hørte du det? «For når det ord som ble talt gjennom engler, stod fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk sin fortjente straff, hvordan skal vi da unnfly om vi ikke akter så stor en frelse?» Så stor en frelse! Det er altså det ord han henviser dem til, apostelen, ordet om korset! Det er ordet vi fremfor alt ikke må drive bort fra!  Her kommer djevelen inn med sine mange distraksjoner – noe annet og noe mer! – og her blir dette med tegn og under veldig snart en slik distraksjon, for dem som ikke er på fast føde, for å si det på den måten.
   Nei, «la det som dere har hørt fra begynnelsen, bli i dere,» vitner apostelen Johannes i 1 Joh 2:24, og Paulus i Kol 2:6: «Likesom dere altså tok imot Kristus Jesus som Herre, så vandre i Ham!»
   Altså hele veien kallet til å bli værende i begynnelsen, eller der det måtte ha gått galt – kallet tilbake til begynnelsen!

   Når vi ser på mye av dette som skjer i karismatiske og herlighetsteologiske kretser i dag, så må vi si – men dette er jo galskap! – og en del mennesker er villige til å tro nær sagt hva som helst! I Rom 16:18, leser vi om dette forholdet mellom forkynnere og menighet i disse sammenhenger: «For disse tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen buk. Og ved sine fagre og smigrende ord dårer de hjertene til de godtroende.»
   Ikke de troende her, men de godtroende! Prøv å tale noen av dem til rette, så skal du snart oppdage hvilket sterkt klister de sitter fast i – så formaningen må være – hør Herrens ord før du sitter fast!
   Det er så snart å gå etter det øyet ser! – det gamle menneske i oss er slik. Men hør hvordan det kan være for en sann troende – og Jesus roser dem - Joh 20:29: «Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»
   Ikke ser, og likevel tror! Hva er det da tale om? - jo, en tro som er av Ordet! – virket av Gud ved sannhets ord! Troen er av Gud, forstår du, ikke av deg, virket ved det ord Han har forkynt deg, det skal bære deg helt hjem, som allerede Jesaja skriver i Jes 55:3a: «Vend øret hit og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve.» Hør! Og la oss høre Jesaja videre nå til slutt: «Og jeg vil opprette en evig pakt med dere, og gi dere Davids rike nåde, den visse.»
   Se på Golgata, den pakt som inngås der er viss – ingenting kan rokke ved den!