forfatterne

Johan Arndt:

Ble født år 1555. Faren døde tidlig, men gudfryktige folk tok seg av den unge, håpefulle gutt og sørget for hans utdannelse. Han la seg først etter legekunsten, men på et sykeleie lovte han Gud, at hvis han atter ble frisk igjen, ville han anvende all sin flid til teologien. Så skjedde. Etter med nidkjærhet og troskap å ha virket som prest på forskjellige steder, så som Badeborn og Quedlingburg, ble han 1611 kalt til prest og generalsuperintendant i Celle i fyrstedømmet Luneburg, i hvilken stilling han til stor velsignelse virket de 10 siste år av sin utlendighetstid. Han døde glad og frimodig i troen omtrent 66 år gammel. Hans valgspråk var : "Kristus har mange tilhengere, men få etterfølgere." - Foruten hans "Evangeliske Postille" (som i originalen inneholder til hver søndagstekst to, tre, fire, ja inntil fem forskjellige predikener) samt predikener over salmene og noen mindre skrifter, har han også utgitt de bekjente 6 bøker om den sanne kristendom og Paradis urtegård. (Bøker av Johan Arndt tilgjengelige på norsk i dag Klikk Her!) (Andre preken av Johan Arndt Her!)

Vilhelm Beck:

Født 1829- død 1901. Prest i Ørslevs menighet i Danmark. En postille, han for noen år siden utgav, solgtes i Danmark i et antall av 12 000 eks. Senere er utkommet en ny predikensamling: "Fra livets kilde," inneholdende predikener, som er en stenografisk gjengivelse av de ord, som forfatteren har talt i Ørslev og Solbjerg kirker på søn - og helligdager i året 1880 - 81.

Ole Berg:

Født 1819, ble 1844 konstituert og 1852 utnevnt til adjunkt og samme år overlærer ved Trondhjems lærde skole. 1855 utnevntes han til sogneprest til Levanger, men døde allerede 1861. Hans predikener er utgitt etter hans død.

Til toppen

W. F. Besser:

Betraktningene av denne forfatter er hentet fra hans også hos oss bekjente bibellesninger over Lukas' og Johannes' evangelium, hvilke, likesom hans øvrige bibellesninger, "anbefaler seg ved sin elskelige enfold og ved sin sunne lutherske ånd."

Christian Dick:

Født 1815, ble 1842 personell kapellan i Inderøen og 1847 i Opdal, 1860 sogneprest til Agerøen, 1862 prost i ytre Romsdals prosti, 1870 res. kapellan ved domkirken i Christiansand. Senere utnevntes han til sogneprest i Aas, hvor han døde (1882). Han har diktet mange vakre salmer og var en ivrig venn av misjonen.

Carl Peter Parelius Essendrop:

Født 1818 og kandidat fra 1839. Fra 1842 var han konstituert adjunkt ved Trondhjems lærde skole, utnevntes 1849 til sogneprest til Klæbo samt bestyrer av skolelærerseminariet samme sted. 1859til sogneprest til Melhus, 1861 til biskop i Tromsø stift, 1867 til stiftsprost og sogneprest til vår Frelser menighet i Christiania. I 1872 ble han statsråd og sjef for kirkedepartementet inntil 1874, hvoretter han utnevntes til biskop i Christiania stift.

Til toppen

August Herman Francke:

Født 21 mars 1663. Hans foreldres gudsfrykt syntes allerede tidlig å skulle gå i arv til sønnen. 10 år gammel ba han moren om et eget lite kammer, hvor han kunne be etter frelserens anvisning. Først i hans 24 år kom dog hans trosliv til riktig gjennombrudd. Han hadde påtatt seg å holde en prediken i byen Lyneberg. Om den sanne levende tro ville han tale, men følte nå til sin skrekk, at han ennå selv manglet denne tro. En ubeskrivelig angst grep ham. Under bønn og tårer tenkte han på å frasi seg predikenen. Men han ble herlig hjulpet i sin nød og elendighet. "Jeg ble," sier han, "forsikret i mitt hjerte om Guds nåde i Kristus. Med stor kummer og tvil hadde jeg bøyd mine kne, og med usigelig visshet og glede sto jeg atter opp."
- Han mottok først et kall som diakon ved Augustinerkirken i Erfurt, og en mektig åndelig bevegelse oppsto ved hans predikener. 1692 kaltes han til professor i Halle. Motsigelse og forfølgelse ble snart hans lodd; men Herren var hans tilflukt. Hans Waisenhusbygninger er bekjente. 134 foreldreløse og over 2 200 andre barn fikk der, for størstedelen for intet, pleie og undervisning under 175 lærere, og over 250 studenter ble der bespiste.
Etter flere års sykelighet døde han i året 1727, 64 år gammel.

Michael Johan Færden:

Født 1836, ble 1867 personel kapellan i Vang på Hedemarken, senere prest ved Christiania bys arbeidsanstalt, sykehus og nye fattighus.

Til toppen

Johannes Evangelist Gossner:

Født 1773 i nærheten av Augsburg av katolske foreldre. Allerede tidlig tok han det alvorlig med kristendommen. Ved omgang med evangeliske menn og ved flittig granskning i den Hellige Skrift førtes han inn i evangeliets klarhet, hvis kraft til salighet han også erfarte på sitt eget hjerte. "Straks i det første år av min embetstid 1797," skriver han selv et sted, "ble jeg seende og troende på Jesu Kristi evangelium og følte og erfarte det i mitt hjerte som Guds visdom og Guds kraft."
Etter til stor velsignelse, men ikke uten bitter motstand og forfølgelse, å ha virket som prest i Dulsvang, Munchen og Dusseldorf, mottok han en oppfordring fra keiseren av Russland om å komme til St. Petersburg. Her var han i 4 år og øvet en frimodig og velsignet virksomhet. Men han ble fordrevet for sannhetens skyld og kom til Leipzig, hvor han skrev sin bekjente "skattkiste."
Senere ble han prest i Berlin. Hans arbeid for hedningmisjonen er alminnelig bekjent. Han selv alene virket mere enn mange misjonsselskaper. Denne virksomme herrens tjener døde 1858, 85 år gammel.

E. M. Goulburn:

Engelsk kirkelærer. Betraktningene av denne forfatter er bruddstykker av hans bok: "Kristendommens personlige tilegnelse."

Til toppen

Honoratus Halling:

Født 1819, utnevntes 1847 til personel Kapellan i Aker. Var fra 1848 til - 55 redaktør av bladet: "For fattig og rik." Utnevntes 1851 til prest for arbeiderne ved Eidsvoldsjernbanen, fikk 1854 stipendium for å virke til avholdssakens fremme, ble 1855 konst. garnisonsprest på Horten, 1864 sogneprest til Lom, 1871 prost i Nordre Gudbrandsdalens prosti, 1875 sogneprest til østre Aker. Hans "Postille for barn" tør være mange lesere bekjent.

Georg Ludvig Detlef Harms:

Den nest eldste av 10 søsken, født 5 mai 1808 i byen Karlsrode i Tyskland, hvor faren var prest. Han røpet tidlig store åndsevner og overordentlige anlegg; men da han med sin dypt forskende ånd ville gå til bunns i alt, således også i teologien, og han allikevel ikke med all sin forstand kunne finne oppløsning på hemmelighetene - da disse kun kan løses for troens øyne - så gerådede han en stund i fullstendig vantro og benektet endog Guds tilværelse. Men den gode hyrde søkte etter den fortapte og - fant ham. Mot slutningen av studieårene inntrådte en gledelig forandring med ham. De ord hos Johannes: "Dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og den du utsendte Jesus Kristus," opplot ved Guds nåde hans øyne. Han begynte å skue Jesus, i hvem alle visdommens og kunnskapens skatter ligger skjult. Han levde nå en tid som huslærer i byen Lauenburg, hvor hans trosliv utvikledes mer og mer. Han begynte å utfolde nidkjær virksomhet for Guds rikes utbredelse i byen, holdt oppbyggelse, besøkte syke og fanger og søkte overalt å vinne sjeler for frelseren. En ufortrøden nidkjærhet for Guds rikes utbredelse utmerket ham i hele hans liv.
Da hans far døde, ble han hans etterfølger i embetet i Hermansburg. Han døde 14 desember 1865, 57 år gammel. Han yndlingsspråk var dette: "Å leve er meg Kristus og å dø en vinning."

Til toppen

Andreas Hauge:

Sønn av lekpredikanten Hans Nielsen Hauge, er født 1815. Etter at han fra 1843 hadde vært lærer ved et par høyere skoler, utnevntes han i 1850 til sekretær ved det norske Misjonsselskap i Stavanger, 1852 til sogneprest til Nordre Undal, i 1857 til Skien, 1868 til prost i Skiens prosti.

Ludvig Hofacker:

Født 1792. Som student vandret han en tid "likesom i en stadig drøm langt borte fra Gud." Hans yngre bror var vunnet for Herren og øvet en gagnlig innflytelse på ham. Etter en stund å være "meget plaget med vantro og lovtrelldom" innså han dog stadig tydeligere ved omgang, bønn og granskning i den Hellige Skrift, hva det egentlig kommer an på, og at ordet om forsoningen av nåde er hovedsaken. En stund var han hjelpeprest hos sin far i Stuttgart, hvor han under megen legemlig svakhet i 2 år trofast arbeidet arbeidet ved sin svakelige fars side. Etter farens død ble han prest i Rielingshausen, 5 mil fra Stuttgart. Han vant snart sin menighets hjerte. Sykdom var dog hans idelige følgesvenn, og han hadde en forutfølelse av, at hans bortkallelse fra det jordiske dagsverk ikke kunne være meget fjern. Den 18 november 1828 om ettermiddagen følte han dødens komme og sa: "Jeg vandrer nå i dødens dal," men tilføyde glad: "Jeg frykter ikke." - "Frelser! Frelser!" var hans siste ord. 36 år gammel inngikk han til sin Herres glede. (Bønner av Ludvig Hofacker finner du Her!)

G. Janzon:

Prest i Wærmbø (Sverige). Betraktningene av denne forfatter er hentet fra hans "Evangelie-Postille," hvori flere predikener på en sjelden klar og hjertelig måte fremholder sannheten både om synd og nåde.

Til toppen

Friedrich Wilhelm Krummacher:

Var sønn av presten Adolf Friedrich Krummacher og født 1796. I flere år var han prest i Wupperthal og Bremen, men reiste i 1843 til New York som prest for de reformerte menigheter der. Han vendte dog snart tilbake til Tyskland og ble 1853 hoffpredikant i Potsdam - nær Berlin. Han døde i 1868. For dem, som kjenner hans skrifter, f.eks. "Elisa" og "Thisbiteren Elias," har hans navn en kjent og kjær klang. (Hele Krummachers "Kraften av Lammets blod," er lagt ut HER.)

Lars Linderot:

Født den 27 august 1761 i Jorlunda sogn i Bohuslen, Sverige. Allerede tidlig våknet lysten hos ham til den geistlige stand, og 16 år gammel prediket han på langfredag i Kungelv kirke. Etter i 10 år å ha vært personel kapellan ved Gøteborgs Domkirke utnevntes han år 1800 til residerende kapellan ved Tolø menighet i nærheten av Kungsbacka. Hans etterlatte predikener vitner om, med hvilken iver han arbeidet i sin Herres tjeneste. Han var i sannhet et lys i hin mørke tid, og hans tale var "krydret med salt." Hans predikener har stadig vært et kjært oppbyggelsesmiddel; for selv om han nærmest må henregnes til dem, som i egentlig forstand kalles botspredikanter, så inneholder hans taler også evangeliets milde legende ord for sårede og knuste hjerter. Den 23 mai 1811 mottok han dødens budskap under utførelsen av sine embetsforretninger og døde noen timer etter i sognets klokkergård.

Til toppen

Martin Luther:

Kirkens reformator, fødtes i byen Eisleben i Sachsen 10 november 1483. Hans foreldre var fattige, men gudfryktige folk. Det merkedes straks, at Martin hadde gode evner, og foreldrene sparte ingen oppofrelse for å få ham på skole. Under sitt opphold på latinskolen måtte han for å fortjene sitt brød en lang tid gå å synge for folks dører, inntil endelig en from kvinne tok ham til seg i sitt hus. Faren ønsket at han skulle bli jurist, men den himmelske far ville ha ham til teolog. Og slik ble det. Først ble han munk i et Augustinerkloster, derpå ble han i året 1507 viet til prest og begynte å predike. Året etter kaltes han til professor ved universitetet i Wittenberg. 1510 gjorde han en reise til Rom, og på denne reise åpnedes ikke bare hans øye for geistlighetens store fordervelse, men han lærte også å forstå betydningen av de ord: "Den rettferdige av troen skal leve." I 1512 tok han doktorgraden, og 1517, den 31 oktober, oppslo han på slottskirken i Wittenberg de bekjente 95 stridssetninger i mot avlatshandelen. Nå begynte kampen mot pavekirken. Luther ble lyst i bann, men han brant opp den pavelige bannbulle. 1521 stevnedes Luther til Worms for å forsvare sin sak, og dit reiste han og fremtrådte med sant kristelig heltemot. Katolikkene fikk dog overhånd ved møtet og Luther og hans venner ble dømt fredløse og således prisgitt fiendenes raseri. For å frelse Luther lot hans kurfyrste ham hemmelig fange og bortføre til slottet Wartburg. Her levde han 10 måneder og skrev da sin kirkepostille og oversatte Det Nye Testamente til tysk. Forholdene gjorde, at han så seg nødsaget til å forlate Wartburg. "Han ville heller brennes levende på gloende kull enn således råtne halvt levende, " sa han.
Nå ivret han i skrift og tale mot svermere og opprørske bønder, som under evangeliets skjul tjente djevelen. Kampen mot svermerne - blant hvilke den bekjente prest Andreas Karlstadt - lærte Luther å holde den rette midte mellom å gjøre alt til blott en utvortes form som katolikkene, og å forkaste Guds egne anordninger som en blott utvortes form, som svermeråndene gjorde.
År 1528 skrev han sin store og året etter sin lille katekisme. På riksdagen i Augsburg 1530 fremlas av Luthers venner - protestantene - den herlige "Augsburgske bekjennelse," som var forfattet av Melanchton og godkjent av Luther, og i denne gjorde de rede for sin tro og lære. Etter mange kamper fikk han i året 1546 nedlegge vandringsstaven. "Han var trett av verden og verden var trett av ham." Hans lik ble begravet i slottskirken tett ved den predikestol, hvorfra han så trolig hadde forkynt Livets ord. (Bøker av M. Luther å få kjøpt bl.a. Her!) (Lutherside Her!)

Til toppen

J. R. Macduff:

Engelsk kirkelærer. Har utgitt mange yndede småskrifter, av hvilke flere er oversatt også til norsk, så som: "Morgen og Aftenvakter," Buen i skyen," "Jesu ord," "Den trofaste forjetter" osv. (Andakter av J. R. Macduff Her!)

Dwight Lyman Moody:

Denne nåtidens bekjente evangelist, er født 1837 i Northfield, Massachusetts i Nordamerika. Hans mor var en from gudhengiven kvinne, hvis vise råd og inderlige bønner stadig har fulgt ham på hans vei og uten tvil øvet en mektig innflytelse på hans liv og karakter. Først sto han på butikk hos sin onkel i Boston. I denne by ble han i en ganske ung alder vunnet av Herren. Høsten 1855 reiste han til Chicago. Her kastet han seg med iver inn i forretningslivet og vant sin prinsipals og medtjeneres fulle tillit.Samtidig arbeidet han med liv og sjel for Herren og søkte utrettelig å lede sjeler til bot og tro. I flere år arbeidet han som lærer i søndagsskolen og ble redskap til mange sjelers redning. I krigen mellom nord - og sydstatene 1861 - 65 var han den hele tid utrettelig i å dra om på slagmarken for å bringe såvel de kjempende som de sårede og døende Guds ords trøst. Moody har i mange år hatt en dyktig medarbeider i Ira D. Sankey, født august 1840. Hans yndige sang henriver og ofte fyller tilhørernes hjerter med uimotståelig makt. I juni 1873 steg de i land i Liverpool. I England, Skottland, Irland og Wales oppløftet de sin røst og ledet skarer av sjeler til frelseren. I 1875 vendte de tilbake til Amerika. Februar 1876 begynte de sin gjerning i New York, senere i Chicago og Boston, Høsten og vinteren 1877 til - 78 har Moody arbeidet i de vestligste større steder i Amerika og overalt med de samme herlige resultater, vinnende sjeler til sin Herre og mester, Kristus.

Til toppen

Anders Nohrborg:

Sønn av sogneprest Olaf Nohrborg, er født år 1725. Etter å ha fullendt sine studier ved Uppsala universitet ble han i 1754 ansatt som personel kapellan ved en menighet i Stockholm og ble i 1765 ekstraordinær hoffpredikant. Den av ham forfattede predikensamling: "Det falne menneskes saliggjørelses-orden," har vunnet fortjent utbredelse. Da han på sitt dødsleie led store smerter, og hans mor og søsken ved å betrakte hans lidelser ikke kunne holde sine tårer tilbake, utbrøt han flere ganger: "Sørg ikke for meg, jeg får snart komme hjem." Den 30 november 1767 tok han avskjed med de tilstedeværende, ba og ønsket så hjertelig, at han ikke måtte savne noen av sine kjære slektninger og venner i Guds rike. Da det noen minutter før hans død ble sagt til ham: "Snart kommer den Herre Jesus og forløser deg," svarte han: "Tyss! Foreskriv Ham ikke tiden, la Ham komme, når Han vil." Disse var hans siste ord. Straks etter utåndet han i stillhet, som når et lys utslukkes.

Lars Oftedal:

Født 1838, inntrådte i 1865 i den indre misjons tjeneste i Bergen, ble 1866 ansatt som prest ved sjømannsmisjonen i Cardiff, fratrådte sin post som sådan 1868; senere arbeidet i den indre misjons tjenbeste i Bergen, Stavanger og Christiansand, 1870 stiftskapellan i Christiansands stift, senere kallskapellan i Hetland ved stavanger, nå (1882), residerende kapellan til St.Petri menighet i Stavanger.

Til toppen

Erik Pontoppidan:

Født 1698 i Aarhus (Danmark), hvor hans far var stiftsprost. Etter en stund å ha vært hoffpredikant hos fyrsten av Pløen og Norborg, utnevntes han i 1726 til sogneprest i Hakenberg på øya Als (mellom øya Fyn og Sønder-Jylland). I 1734 ble han av kongen med sitt ønske kalt til slottsprest i Frederiksborg, og året etter forflyttet til København som kongens hoffprest. I 1736 oppfordret kongen (Christian den 6) Pontoppidan til å forfatte en "Forklaring over Dr. M. Luthers Katekisme." 1738 utnevntes han til overordentlig teologisk professor ved universitetet i København. 1747 fikk han tilbud om å bli biskop Bornemanns etterfølger i Bergen, et tilbud, som han anså som et vink i fra Herren, og mottok det. Som biskop virket han da fra 1748 til 1755. Han døde som universitetets prokansler i København år 1764. I slutningen av året led han i lengre tid av trykning for brystet, men holdt seg dog oven sengen. Den 20 desember kl. halv fire om ettermiddagen, just som han satt og skrev, merket han dødens komme. Han vendte seg da til sin kone, som sto hos ham, og sa: "Hils mine venner og si, at jeg dør i troen på Guds Sønn;" og dermed oppga han sin ånd.

Lorenz Christoffer Rezius:

Født i Christianstad i Sverige 1745. Først i 1773 ble han prest og forrettet flere steder som hjelpeprest, inntil han i 1776 ble kalt til huspredikant av riksråd Snoilsky, som tilfeldig hadde hørt ham predike og var blitt inntatt av hans usedvanlige talegaver. 54 år gammel ble han sogneprest i Skara stift og senere prost, og i denne stilling forble han til sin død 1818. Overalt i hans predikener fremlyser en inderlig og varm kjærlighet til frelseren, hvis evangelium han prediket enfoldig og kraftig.

Til toppen

Carl Olof Rosenius:

Født i året 1816 i det nordlige Sverige og endte sitt virksomme liv i Stockholm den 24 februar 1868, 52 år gammel. I en lang årrekke utgav han det bekjente blad Pietisten, hvis hovedinnhold er mange bekjent gjennom den utbredte bok :Hemmeligheter i lov og evangelium. Hans utlegning av romerbrevet har også vunnet fortjent utbredelse. "Hans liv," har en sagt, " kan kortest beskrives med disse Davids ord: "Jeg går i Herrens, Herrens kraft; jeg priser din rettferdighet, ja din alene." Slm. 71,16.
(Roseniusside Her!)

J. G. Ryle:

Engelsk kirkelærer. Har bl.a. utgitt forskjellige artikler og småskrifter, av hvilke flere er oversatt til vårt språk.

Fredrik Sigismund Schiørn:

Født 1830, utnevntes i 1859 til pers. Kapellan i Balestrand, 1868 til sogneprest til Barleig, senere til sogneprest i Sarpsborg.

Til toppen

Christian Scriver:

Født 2 januar 1629 i staden Rendsburg i Holsten, hvor hans far var borger og kjøpmann. Både far og mor var fromme, gudfryktige folk; især var moren en ivrig bedende kvinne og møtte ofte tidlig om morgenen, mens henne barn og husfelle ennå sov, frem for Herren med lydelig stemme og rinnende tårer.
Allerede tidlig hadde foreldrene bestemt sønnen til predikeembetet. -- Den unge Scriver måtte tidlig øves i korsskolen. 6 måneder gammel mistet han sin far, og en trofast stefar ble ham ved døden berøvet, da han ennå ikke var fulle 7 år. Hans mor ble under tredveårskrigen berøvet sin formue. En gammel gudfryktig nær beslektet kjøpmann i Lubeck ble den trengende families jordiske tilflukt. "Min sønn," sa han til den unge Scriver, "frykt Gud" be og studer flittig! Vær din mor lydig, og jeg vil forsørge deg, så du engang skal takke Gud og meg, når jeg ligger i graven."
Den edle olding holdt ord, og hans forhåpning om Scriver slo ikke feil; han ble etter morens eksempel en bedende sjel, -- en bedende skolegutt, en bedende student, en bedende kandidat og -- en bedende prest.
-- Etter å ha virket 14 og et halvt år i Stendal og 23 år i Magdeburg, forflyttedes han til Quedlingburg i 1690. Hans arbeidstid her ble imidlertid kun kort. I februar 1693 fikk han hjemlov. Hans aller siste bønn var denne: " La meg være din og bli din, o du trofaste Gud!" Dernest sa han: "Jeg vet""""" -- her tidde han avkreftet, og da man kom hans svakhet til hjelp og tilføyde: "at min forløser lever," vinket han bifallende, at det var disse ord av Job 19,25, han mente.
-- Foruten sitt hovedverk Sjeleskatten har han også skrevet en mangfoldighet av andre bøker.

Til toppen

Hans Strøm:

!726 - 97. Dr. og professor i teologi. Var i slutten av forrige århundre sogneprest i Eger i Norge. Sin predikensamling har han først utgitt i sin høye alderdom. Skjønt han levde i en temmelig mørk tid, vitner likevel flere av hans predikener med stor klarhet om Guds veier og fremholder ofte sannheter, som i vår tid kanskje meget forties.

Svend Borchmann Hersleb Walnum:

Født i året 1816, ble 1844 pers. kapellan i Vanse og i 1848 i Homedal, 1851 prest ved Bergens tukthus og Bergenshus festnings slaveri, 1855 res. kapellan og i 1864 sogneprest til Nykirken i Bergen. I 1880 utgav han en predikensamling, og fra samme er det jeg har hentet til denne postille.

Carl Ferdinand Wilhelm Walther:

Født 25 oktober 1811 i Sachsen - Tyskland - hvor hans far var prest. Først etter mange og tunge sjelekamper, kom han til hjertets hvile og fred. I 1837 ble han kalt til prest i Brannsdorf i Sachsen; men under en ugudelig rasjonalist som superintendent ble forholdene så trykkende, at han allerede det følgende år nedla sitt embete og utvandret til Amerika. Både han og en eldre bror, som var kapellan hos faren, sluttet seg til et stort utvandringsselskap - omtr. 800 sjeler - som hadde dannet seg ifølge en oppfordring fra en annen luthersk prest, pastor Stephan.
Walther ble nå prest for en liten landsmenighet i Amerika og etter brorens død 1841 prest i St. Louis. I året 1840 ble han valgt til teologisk professor ved Concordia- seminaret, som henlas til St. Louis.
Foruten sin Evangelie- postille har han også utgitt en hel del andre skrifter.

Til toppen