Tilbake            
                                               3 søndag i påsketiden

 

 

 

 



 

Menigheten og hyrdene

1 Pet 5:1-4

   1 De eldste blant dere formaner jeg som medeldste og vitne om Kristi lidelser, og som en som også har del i den herlighet som skal bli åpenbart: 2 Vokt den Guds hjord som er hos dere, idet dere har tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, heller ikke for ussel vinnings skyld, men med villig hjerte, 3 heller ikke som herskere over menighetene som er betrodd dere, men slik at dere blir forbilder for hjorden. 4 Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få ærens uvisnelige krans.

   Ikke mye – nei, overhodet ikke noe – av kjekkasholdningen å spore hos Peter her nå. Nei, nå hadde han gått i skole – Den Hellige Ånds skole, Han som åpenbarer sannheten.
   Det er underlig å registrere at hos disse som gjerne roper høyest om å inneha Den Hellige Ånd, finner vi nettopp denne overmodige kjekkasholdningen. Hos Peter kan vi lese i hans brev til menigheten - 1 Pet 5:5: «For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.»
   Like før dette skriver han: «Likeså skal dere unge underordne dere under de eldre. Og dere alle må ikle dere ydmykhet mot hverandre.»
   Ærlig talt, min venn, hvor mye ser du av dette i den kristne forsamling i dag? Og da ikke minst når det gjelder de unges underordning under de eldre? Still det spørsmålet og se deg så omkring i forsamlingene i dag! Det er jo heller de eldre som har underordnet seg de unge, og resultatene har da heller ikke uteblitt. Knapt noen bi på Herren holdning å spore overhodet, men i stedet en masse påfunn, som en håper skal ha den virkning at mennesker samles om det. Men det er ikke det vi søker – at mennesker samles, men at mennesker blir frelst, og i dag kan en frykte for at mange av disse påfunn ikke har åpnet for Den Hellige Ånds virke, men tvert imot for det som Skriften betegner som luftens makter. Men det er i tilfelle ikke den Ånd som er av Gud, og i tilfelle virksom i troens barn, men den ånd som er virksom i vantroens barn ifølge Ef 2:2, og som apostelen også skriver om, og advarer imot i Ef 6:12: «For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.»
   Tenk bare på det han nevner her: «- for ussel vinnings skyld!» Ikke noe ukjent fenomen iblant oss i dag!
   Om noen synes å se dette, og smått begynner å påpeke det, så får han gjerne høre: Vokt deg så du ikke skal synde mot Den Hellige Ånd! Djevelen er snedig, vet du! Begynner et menneske å se disse ting, så er det nettopp ved Den Hellige Ånd – men djevelen vet, at er det noe en troende frykter for, så er det å tale imot Guds Ånd!

   Men som en hyrde for menigheten, må en få nåde til å skjære igjennom her, og avsløre løgnen. Som Peter betegner oppgaven her: «Vokt den Guds hjord som er hos dere, idet dere har tilsyn med den osv.» (v.2).
   Vokt! Ha tilsyn! Det er ikke for de feige sjeler eller de som søker sitt eget gode, men slike som har fått sitt mot fra Herren selv! For dette innebærer å stå fremst i kamplinjen! Derfor er det disse de troende fremfor alt skulle gjøre forbønn for – for de har ikke bare en tung, men også en for mennesker helt umulig oppgave, nemlig å avsløre mørket og løgnen og alltid ha sannheten for øye! Det må gis en! Det må du til enhver ovenfra!

   Det Satan vil i sin kamp mot Herren og Hans menighet – og som kan forvirre oss grundig – er ikke å ta dette navnet på fem bokstaver – Jesus - bort fra forsamlingen, men å fylle det med et annet/sitt eget innhold, så du blir stående igjen med en annen Jesus! Som Paulus fryktet hadde skjedd i korintermenigheten - 2 Kor 11:3-4: «Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt - da tåler dere det så gjerne

E.K.

   Da tåler dere det så gjerne! Noe så tragisk! Menigheten som – når den er som den skal – er sannhetens støtte og grunnvoll, som vi leser i 1 Tim 3:15, får her det vitnesbyrd at den tåler så gjerne å få forkynt en annen Jesus, en annen ånd og et annet evangelium!
   Er redd det ikke er noe ukjent fenomen iblant oss i dag heller! Og en møter ofte i de sammenhenger ikke en frimodig ånd, men en frekk og freidig! Og nettopp dette er det vi ikke lenger sporer hos Peter, men tvert imot en ydmyk ånd som helt hadde bøyd seg inn under Herrens hånd, i den sannhets erkjennelse, at det ikke var Peter som kunne gjøre noe fra eller til i denne forunderlige vingård, men Herren alene. Gjerne ved Peter, så lenge Han fikk holde Ham bøyd under sin hånd, men ikke ved Peters påfunn.
   Det er dette Peter gjøres kraftig oppmerksom på ved den såkalte Taboropplevelsen, hvor Peter så freidig tilbyr sin hjelp. Vi kan lese i Matt 17:2-8: «Og Han (Jesus) ble forklaret for deres øyne. Hans ansikt skinte som solen, og Hans klær ble hvite som lyset. Og se, Moses og Elias viste seg for dem, og talte med Ham.» Da møter vi den gamle og naturlige Peter her: «Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her! Om du vil, så skal jeg bygge tre hytter her, en til deg, en til Moses og en til Elias.» Godt at vi er her! Men da skjer det noe som du må legge merke til – nøye merke til!: «Ennå mens han talte, se, da kom en lysende sky og skygget over dem. Og se, det lød en røst ut fra skyen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede! I Ham har jeg velbehag: Hør Ham!» Han er den jeg vil virke alt som skal virkes ved! Og da skjer det noe med disiplene her: «Da disiplene hørte dette, falt de ned på sitt ansikt, fylt av frykt. Og Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: Stå opp og frykt ikke! Men da de så opp, så de ingen uten Jesus alene.» Her fikk de en kraftig påminnelse om sannheten, men de måtte alle – og ikke minst Peter – gå mange runder før de ble værende på det sted, i den erkjennelse! Ja, apostelen Paulus- som kom inn i bildet senere – vitner at han ikke engang var i stand til det, å bli i den sannhets erkjennelse han så mektig hadde blitt opplyst om, men ville etter sitt gamle menneske vokse frem igjen og igjen, og måtte - for at han ikke skulle opphøye seg av de overmåte store åpenbaringer, han hadde fått, ha en torn i kjødet, en Satans engel som skulle slå ham, for at han ikke skulle opphøye seg.» (2 Kor 12:7).

   Vi kan savne denne ånd i den kristne forsamling i dag, så en heller er på nippet til å tale om den kristelige forsamling, og ikke den kristne! For en kristen er en som har del i den samme åpenbaring som apostlene hadde, og ender derfor opp, ikke svak og unnfallende, men ydmyk!

   Kristi lidelse for verdens synd – din synd – er den troende forsamlings fremste oppgave å forkynne! Mye annet kan være vel og bra sett i en rett sammenheng, men bare ett er nødvendig!
   Ta det til deg nå – den troende forsamlings fremste oppgave, gitt den av Herrens selv, er å forkynne deg syndenes forlatelse ved Jesus Kristi offer!
   Det er den Ånd vi behøver også i dag! - så vi på den siste dag kan få ærens uvisnelige krans!


   Kom til oss, du himmelske due,
du milde Guds Ånd, kom her ned,
så klart vi i Skriften kan skue:
At Kristus for syndere led
.